Natt til mandag ble Tyrkia og Syria rammet av et jordskjelv med en styrke på 7,8.
Jordskjelvet beskrives som den største katastrofen i Tyrkia siden 1939 og har ført til enorme ødeleggelser og lidelser. Så langt er over 5000 personer bekreftet omkommet, men Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter at så mange som 20 000 har mistet livet.
Roper i fortvilelse fra ruinene
Redningsmannskaper fra en rekke land kjemper nå en intens kamp mot klokka for å redde så mange overlevende som mulig ut av ruinene.
- Dette er et enormt jordskjelv. Vi vet fra tidligere at det, i snitt, kommer et stort etterskjelv etter åtte dager. Det gjør situasjonen ekstremt farlig og uoversiktlig. Det er rett og slett en dødsfarlig situasjon for redningsarbeiderne i området, sier en av de fremste USAR-ekspertene i Norge, Pål Kolbenstvedt, til Dagbladet.
- Vil fryse i hjel
Kolbenstvedt er tidligere redningsleder i Oslo brann- og redningsetat. Han har årelang erfaring med USAR-arbeid (Urban search and rescue, journ.anm.), og deltok blant annet i redningsarbeidet blant nedraste mur- og betongbygg da et digert jordskjelv bølget gjennom Nepal i 2015.
USAR-eksperten sier at det er veldig utfordrende å jobbe i jordskjelvrammede områder, nettopp fordi man vet at det med stor sannsynlighet vil komme etterskjelv.
- Når og hvor etterskjelv inntreffer vet man aldri, og det er nettopp disse usikkerhetsmomentene som gjør det til svært farlig og uoversiktlig arbeid, sier han til Dagbladet.
- Man tror ikke det er sant
I slikt redningsarbeid vurderer mannskapene kontinuerlig risiko opp mot sannsynligheten for å finne overlevende.
- Det første og viktigste man gjør er å få en oversikt over situasjonen man står i. Det er en konstant kamp mot klokka og det er viktig å bruke ressursene riktig. Derfor blir det tatt en grundig vurdering på hvor det er størst sannsynlighet for å finne overlevende. Hvis jordskjelvet skjedde midt på natta vil det være vesentlig mer hensiktsmessig å lete i boligblokker framfor i skoler og kjøpesentre. Så vurderer man hvor det er størst hulrom, samt sikkerhetsrisikoen for redningsmannskapene. Når alt dette er kartlagt kan man begynne å søke i ruinene, både med mannskap, hunder, kameraer og lytteutstyr, sier Kolbenstvedt.
- Hva tenker du når du ser bildene fra de rammede områdene?
- Det ser ut som det er mange bygninger med masse hulrom, så det er en stor mulighet for å finne overlevende. Men i deler av de rammede områdene er det kaldt nå, og minusgrader minker sjansen for å overleve over flere dager. På et tidspunkt vil flere fryse i hjel, sier han og understreker at det er tidskritisk for de som er fanget under ruinene.
70 land bistår
Det er vanlig at andre land tilbyr bistand - både økonomisk og humanitært - når slike katastrofer inntrekker. Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, sa tidligere tirsdag at over 70 land har tilbudt sin hjelp.
- Hvor viktig er det med bistand fra andre land?
- Det er superviktig. Tyrkia er et land som jevnlig rammes av jordskjelv, og har trolig mannskap som er trent på å jobbe i sammenraste bygninger, men når omfanget blir så stort vil de tyrkiske mannskapene raskt bli utmattet. Tilførselen av internasjonal kompetanse er helt avgjørende for å redde menneskeliv, sier Kolbenstvedt.
Hele Tyrkia flyttet
Jordskjelvet rammet ekstra hardt langs en 400 kilometer lang akse, nordøst langs den tyrkiske og syriske grensa, og om lag 100 kilometer bredt.
- Hele Tyrkia flyttet seg 3–5 meter, sier den italienske jordskjelveksperten Carlo Doglioni til la Repubblica.
Under WHOs pressekonferanse tirsdag sa Helsekoordinator og lege, Adelheid Marchang, at 23 millioner mennesker potensielt er berørt av jordskjelvet.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
