UTFORDRING: Internettfenomenet «Momo» tar av på sosiale medier. Her ser du hvorfor. NB: Vi advarer mot at videoen inneholder bilder som kan virke skremmende for barn og unge. Video: Skjermdump fra Instagram og YouTube, Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer Vis mer

«Momo»

Advarer foreldre mot nytt internettfenomen: - Ikke la barna snakke med «Momo»

Nytt internettfenomen skremmer barn og unge.

Det er nesten så man skvetter når man ser det skremmende ansiktet med mørke ringer rundt utstående øynene, store som tinntallerkener. Figuren har pistrete svart hår, og et merkelig smil strekker seg fra kinn til kinn. Internettfenomenet, ved navn «Momo», sprer seg som ild i tørt gress på Internett, både på YouTube, Facebook, Twitter og som flere spillapper.

«Momo» har siden i sommer blitt omtalt i internasjonale medier som et farlig spill, og har blant annet blitt sammenliknet med fenomenet «Slender Man». Lokalavisene iTromsø og Bergensavisen har også nylig advart foreldre mot «Momo». Det samme har nettstedet Barnevakten, som ber foreldre om å ikke la barna kommunisere med «Momo» på nett.

Flere steder i landet jobber politiet målrettet og forebyggende mot slike internettfenomener. Les hele uttalelsen fra politiet nederst i saken.

Harmløse apper

Det hele startet med en noe skummel, men helt ufarlig, dokkeaktig skulptur. Den skal være laget av et japansk selskap som produserer spesialeffekter, og som ikke har noe å gjøre med «Momo»-fenomenet, ifølge australske News. Et bilde av dokka ble publisert i sosiale medier i 2016, og deretter skal det ha eskalert.

Deler av fenomenet virker helt ufarlig. Figuren er for eksempel hovedperson i en del spillapper med enkel grafikk og reklame for andre spill. Dagbladet testet to slike spill, som skal virke skremmende, men ellers virker harmløse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Barnevakten finnes også en app som går ut på at du kan «ringe» Momo, eller at Momo kan «ringe» deg. Men appen gir bare inntrykk av at Momo ringer deg, da det egentlig er en forhåndsinnspilt film.

«Momo-utfordringen»

Dette er nokså harmløst, men det er den såkalte Momo-utfordringen det advares mot. Utfordringen skal foregå spesielt på WhatsApp, men også andre sosiale medier, og skal angivelig få spillerne til å gjennomføre eskalerende utfordringer som kan være farlige og involvere selvskading.

WhatsApp, som er eid av Facebook, har blitt konfrontert med fenomenet. I en e-post til Fox News skriver en talsperson at selskapet bryr seg dypt om sine brukeres sikkerhet.

- Det er lett å blokkere telefonnumre, og vi oppfordrer brukere til å rapportere problematiske meldinger til oss, skriver talspersonen.

- På grunn av utfordringens mystiske opprinnelse og upålitelige rapporter fra media som knytter det til faktiske skader, lurer noen på om det rett og slett er en bløff som raser på Internett, skriver Washington Post, som er en av mange internasjonale medier som har skrevet om «Momo».

- Ikke kontakt «Momo»-profiler

- Det er vanskelig å vite hvor mye av dette som er sant. Men Barnevakten kjenner til tidligere internettfenomen som har skremt barn og unge, så man bør være føre var nå som «Momo» spres mye, skriver Barnevakten på sin nettside.

Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten, forteller at de vet om to barneskoler i Norge hvor «Momo» har vært et tema.

- Det er mye rykter og skremsel som det ikke er særlig hold i, sier hun.

Men noen kan bevisst utnytte slike skremselsfenomener til å plage og skremme andre. Enkeltpersoner kan gjemme seg bak en «Momo»-profil og styre et såkalt Momo Challenge-spill, som i starten kan virke harmløst, men som eskalerer til mange destruktive oppdrag.

- Hvem som helst kan i praksis kalle seg «Momo» i sosiale medier, står det i Barnevaktens advarsel. Det advares mot å opprette kontakt med «Momo»-profiler og benytte seg av telefonnumre der eieren av nummeret kaller seg «Momo».

Barnevakten advarer også mot å utnytte fenomenet til å mobbe og plage andre.

Kjedemeldinger

Tønnesen forteller at de kjenner til kjedemeldinger på Snapchat, hvor barna må sende meldingene videre til et visst antall personer, hvis ikke kommer «Momo» og tar deg.

- Så søker ungene det opp på Internett og kikker på YouTube. Barna er jo mye på YouTube, og med en gang ting får omtale der, og det i tillegg er litt skummelt og spennende, blir det fort en snakkis.

Det er mange fenomener som er vanskelige å forstå for barn når de er på nett, og som også kan være vanskelig å forstå for oss foreldre. Barn trenger hjelp fra voksne til å forstå og sortere hva de hører, ser og opplever. De trenger også hjelp til å sette grenser for seg selv og overfor andre, slår Tønnesen fast.

- Det er viktig å fortelle barna at de må bryte kjedemeldingene, at slike meldinger er diktet opp og ment for å skremme, og at ingenting vil skje om man ikke sender videre, sier hun og fortsetter:

- Jeg har vært på mange skoler og erfarer at skremmemeldinger går igjen på all slags sosiale medier - bare i litt forskjellig format. Og det skremmer veldig, det merker vi spesielt på barneskoler.

«Momo» finnes i så mange varianter i så mange kanaler at det enkleste er å si til barna at de bør holde seg unna, selv om mye av «Momo»-bølgen ikke er så farlig, konkluderer Barnevakten.

- Tas på alvor

Politiet er kjent med «Momo»-fenomenet, forteller Axel Wilhelm Due, kommunikasjonsrådgiver ved Kripos. Bortsett fra dette kan han bare uttale seg på generelt grunnlag om spill som oppfordrer til selvskading.

- Vi har sett enkelte slike saker også i Norge. Dette er saker som tas på alvor, sier Due til Dagbladet.

Dersom noen er bekymret for venner, bekjente eller familie som kanskje er med på denne typen spill, bør de ta kontakt med foreldre, kommunale hjelpetiltak eller politiet, råder han.

- Vi er kjent med at lokalt politi enkelte steder har forsøkt å jobbe målrettet og forebyggende opp mot ungdomsmiljøer hvor denne typen aktivitet har foregått, sier Kripos-rådgiveren.

- Å jobbe slik målrettet mot utsatte miljøer kan kanskje være mer effektivt enn å informere veldig bredt, også med tanke på at vi nødig vil introdusere dette for flere ungdommer og dermed rekruttere dem inn i denne typen aktivitet, mener han.

Å forebygge selvmord og selvskading treffer flere etater, på flere nivåer, sier Due, og påpeker at lokale hjelpetiltak er viktigst.

- Problemet treffer nok aller sterkest ulike helsetjenester, barnevern, skole, foreldre og andre som har nærhet og ansvar for de ungdommene dette gjelder, sier han.