FIRER PÅ KRAVENE: Vil utenriksminister Hillary Clinton fire for mye på de amerikanske kravene, når hun i dag skal møte sin russiske motpart, Sergei Lavrov? Foto: REUTERS/Asmaa Waguih/SCANPIX
FIRER PÅ KRAVENE: Vil utenriksminister Hillary Clinton fire for mye på de amerikanske kravene, når hun i dag skal møte sin russiske motpart, Sergei Lavrov? Foto: REUTERS/Asmaa Waguih/SCANPIXVis mer

Advarer Hillary mot russisk hestehandel

I dag møtes Clinton og Russlands utenriksminister Sergei Lavrov for første gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


(Dagbladet.no): Helt siden Obama tiltrådte har USAs nye president signalisert at han ønsker en ny tilnærming til internasjonal forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Ikke minst gjelder dette forholdet til Russland. Det tok noen skritt i retning kald krig under Bush og Putin, og ikke minst etter krigen i Georgia.

Møtes ansikt til ansikt
Derfor sendte Obama brev til Russlands president Dimitrij Medvedev i forrige måned. Visepresident Joe Biden har snakket om å «restarte» forholdet til Russland.

Og i går oppfordret utenriksminister Hillary Clinton NATO-medlemmene til å gjenoppta samtalene og arbeidet i NATO-Russland-rådet.

I dag skal Clinton møte sin russiske motpart Sergei Lavrov for første gang. Men hva kommer de egentlig til å snakke om under møtet i Geneve?

Naturligvis vil de omstridte amerikanske rakettskjoldplanene være ett av hovedtemaene. Det samme vil Afghanistan, Iran, atomvåpen, NATO-medlemskap og terror.

Advares mot hestehandel
Rakettskjoldet vil utvilsomt bli det vanskeligste temaet i samtalene.

President Obama har gjentatte ganger foreslått at det å få russisk hjelp til å stanse Iran fra å utvikle interkontinentale missiler, er en mulig måte å løse floken på, skriver BBC.

Argumentet fra amerikanernes side er at dersom Iran ikke har langtrekkende missiler, er det ikke lenger noe behov for rakettskjold - i hvert fall ikke i Russlands nabolag, Tsjekkia og Polen.

Haken er imidlertid at Iran ser ut til å være oppsatt på å utvikle sitt missilprogram, uavhengig av Russland. Også russerne setter spørsmålstegn ved hvor stor innflytelse de har over Iran.

Atommakten Iran
Når det gjelder spørsmålet om et Iran med atomvåpen har det vært en viss tilnærming i posisjonene USA og Russland har inntatt.

Russland har så langt vært svært tilbakeholdne med å innføre sanksjoner mot Iran. De er også eksportør av luftforsvarsmissiler til Iran.

USA under Obama har sagt at de er klare til å føre direkte samtaler dersom Iran er villig til å innta en annen posisjon. Problemet oppstår imidlertid dersom Iran ikke er villig til å fire på kravene. I Teheran fastholdes det at landets atomprogram kun er ment for energiforsyning, ikke atomvåpen.

USA vil gjerne ha stans i det russiske salget av S-300-rakettene til Iran.

Tegn på desperasjon
Med disse to spørsmålene som hovedtema under dagens samtaler og når Obama møter president Medvedev i London neste måned, kommer det advarsler om at Obama-administrasjonen ikke må strekke seg for langt for å gjenopprette forholdet til Russland.

- Enhver hestehandel USA gjør med Russland vil i Moskva bli sett på som et tegn på desperasjon, skriver David J. Kramer i dagens utgave av Washington Post.

Under Bush var han en av dem som hadde ansvar for demokrati- og menneskerettighetsspørsmål, og han var med på å utforme utenrikspolitikken overfor Russland.

Kramer mener at Obamas foreslåtte kursendring i rakettskjoldplanene er et tegn på svakhet, og undergraver Polen og Tsjekkia, som har sagt ja til å være en del av rakettskjoldet.

Usikre på russisk respons
Også andre stiller spørsmål ved hvilken respons Obama kan vente seg fra russerne.

Da Medvedev snakket med reportere under et besøk i Spania tirsdag, utelukket han enhver forbindelse mellom rakettskjoldet og Iran.

- Enten kommer de til å grave seg ned i skyttergravene og dyrke bildet av USA som fiende. Et bilde de har dyrket i flere år nå. Det andre alternativet er at de bestemmer seg for at det er enklere å forholde seg til et roligere internasjonalt klima nå som de har en finanskrise å håndtere, sier Steven Pifer, tidligere toppdiplomat, nå tilknyttet forskningsinstituttet Brookings Institution i Washington.