Camilla Stoltenberg:

Advarer: - Kan gi psykiske plager

FHI-direktør Camilla Stoltenberg advarer om at den økonomiske krisen vi står i kan påvirke vår psykiske helse. Hun ber innstendig om at vi må se helse som beredskap og at vi må verne om velferdssamfunnet vårt.

ANNERLEDES KRISE: Det er store forskjeller mellom coronakrisen og dagens krise. Det utspiller seg også i hvordan vi håndterer den, sier direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg. Foto: Nina Hansen
ANNERLEDES KRISE: Det er store forskjeller mellom coronakrisen og dagens krise. Det utspiller seg også i hvordan vi håndterer den, sier direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg. Foto: Nina Hansen Vis mer
Publisert

OSLO SPEKTRUM (Dagbladet): - De som har en litt skjør eller vanskelig økonomi fra før, rammes nå veldig hardt med inflasjon og prisøkninger. Det alene kan i seg selv utløse psykiske plager, og det kan forverre en psykisk lidelse, sier Camilla Stoltenberg til Dagbladet.

Med krig i Europa, økende renter, skyhøye strømpriser og en ekstrem inflasjon som bakteppe, hadde NHOs årskonferanse i år den passende tittelen «Uro».

Her talte FHI-direktøren om psykisk helse i krisetider til de oppmøtte i Oslo Spektrum.

Psykisk helse havnet høyt på agendaen under coronapandemien, og til Dagbladet advarer Stoltenberg sterkt mot å ikke se psykisk helse som en del av vår felles beredskap - også i den pågående krisen.

Håndteres ulikt

Det er ikke bare i form at coronakrisen og dagens krise er ulik. Også hvordan den rammer og hvilke potensielle følelser den utløser i befolkningen, er forskjellig, påpeker Stoltenberg.

- Krisen vi var i, var til stede der og da og den var i alles liv. Særlig fordi vi hadde tiltakene. Selve pandemien rammet egentlig først og fremst eldre og syke, men fordi vi hadde tiltakene så betød det at alle var utsatt for det samme, sier hun til Dagbladet.

Den situasjonen vi er i nå, rammer i mye større grad både utydelig og ulikt, påpeker hun.

- Konsekvensene er ikke like entydige og det er heller ikke like entydig én enkelt krise. Det er flere sammensatte kriser, og noen av dem er i form av trusler som enda ikke har materialisert seg og blitt virkelige, men som kan bli det.

De siste månedene har køene utenfor matsentralene og fattighusene vokst seg stadig større. Flere har stått fram med at de har sett seg nødt til å tone ned, eller kutte deler av julefeiringa som følge av trangere økonomiske kår.

ADVARER: Camilla Stoltenberg mener helse bør tenkes på som en del av beredskapen. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
ADVARER: Camilla Stoltenberg mener helse bør tenkes på som en del av beredskapen. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Selv om mange kan kjenne på en uro for framtida, er det likevel mange i Norge som har noe å gå på rent økonomisk. Det kan gjøre at det er langt fram til det punktet hvor man virkelig kjenner at denne krisen rammer en selv, mener Stoltenberg.

- Sammenliknet med coronakrisen gir truslene og krisen vi står i nå en større forskjell i måten å håndtere disse på, basert på utgangspunktet vi har, sier Stoltenberg.

Ingen dugnadsfølelse

Mens «dugnad» var et hyppig brukt begrep under pandemien, og i stor grad klarte å skape en fellesskapsfølelse, har man ikke den samme følelsen i dagens kriser, mener Stoltenberg.

- Vi har ikke noe kunnskap om at den opplevelsen er der nå.

FHI-direktøren tror det er bred enighet om måten Norge er med å håndtere krigen i Ukraina på, og at det gir en form for fellesskapsfølelse gjennom en samling av felles verdier.

- Samtidig er det mye diskusjon om en del av de tingene som i stor grad henger sammen med krigen, og der er det til dels polarisering i samfunnet, sier Stoltenberg og trekker fram strømkrisen som et eksempel på det.

Stoltenberg mener det var bra at vi økte fokuset på psykisk helse under pandemien. Det arbeidet bør fortsette, er hennes klare råd.

- Kriser som rammer ulikt kan forsterke ulikhet, og det er en fare for samfunnet som helhet. Det å samle folk til fellesskap kan motvirke noen negative konsekvenser av uroen og krisene vi gjennomlever.

- Ivareta velferdssamfunnet

Et samfunn som er i en krisesituasjon må tenke på hvordan det skal sørge for beredskap. Det å tenke på psykisk og fysisk helse må være en del av denne beredskapen, og vi må derfor øke vår bevissthet om hvordan helse spiller en rolle i krig og krise, påpeker FHI-direktøren.

- Vi bør generelt ha oppmerksomhet rundt hvor mye den helsen vi har i befolkningen har å si på måten vi håndterer en krig og en krise på. Ikke minst i en befolkning som vår, der stadig flere er eldre og har underliggende sykdommer og kan ha behov for hjelp eller trenger hjelp allerede.

I ei tid da stadig flere kjenner på prisøkningen med de bekymringene det medfører, har Stoltenberg et klart råd:

- Ivareta velferdssamfunnet vårt, for det er en del av beredskapen. At vi lever i et velferdssamfunn, spilte en stor rolle under pandemien. Det betød at det var penger til å kompensere for en del av de ulempene både folk og virksomheter hadde, men det betydde også at folk følte seg trygge selv om de ble utsatt for inngripende tiltak, sier Stoltenberg og avslutter:

- Det var velferdssamfunnet vårt som gjorde at vi klarte oss såpass bra.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer