REAKSJONER: I slutten av februar, ble fem nye reaksjonsknappper introdusert på Facebook etter testing i flere land. Nå advarer belgisk politi mot å bruke dem for flittig, av hensyn til personvernet.
REAKSJONER: I slutten av februar, ble fem nye reaksjonsknappper introdusert på Facebook etter testing i flere land. Nå advarer belgisk politi mot å bruke dem for flittig, av hensyn til personvernet.Vis mer

Advarer mot å bruke de nye Facebook-knappene

- Overrasker ikke i det hele tatt, sier Forbrukerrådet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I slutten av februar lanserte Facebook en funksjon mange hadde ventet på. De nye reaksjonsknappene ga deg muligheten til å reagere på Facebook-aktivitet på andre måter enn bare å like.

Nå kan du også uttrykke deg med «fantastisk», «haha», «trist», «wow» og «sint» på verdens største sosiale nettverk.

Blant annet oversettelsen av hjerteikonet har skapt litt oppstandelse her til lands, men nå advarer belgisk politi om bruken av de nye ikonene. Forbrukerrådet i Norge er også kritisk til deler av Facebooks praksis.

Personvern Det føderale politiet i Belgia skriver i en melding på sine nettsider at Facebook nok en gang gjør en inntrengning i privatlivet vårt.

Advarselen ble lagt ut onsdag, og politiet mener ikonene er lagd for nettopp å fjerne privatlivet til nettsamfunnets brukere.

Olivier Bogaert i politiets datakrimenhet forklarer dette med at vi brukere av Facebook er selskapets produkt, og at bruken av de nye reaksjonsikonene hjelper det sosiale nettverket å evaluere hvor effektiv markedsføringen på nettsidene er.

KRITISK: Fagdirektør i Forbrukerrådet, Finn Myrstad. Foto: Forbrukerrådet
KRITISK: Fagdirektør i Forbrukerrådet, Finn Myrstad. Foto: Forbrukerrådet Vis mer

Ifølge politiet har Facebook valgt å begrense antallet til seks ikoner slik at brukere uttrykker følelser oftere og dermed bidrar til Facebooks algoritmer. De mener for eksempel det er gunstig for Facebook å rette reklame mot deg når du uttrykker glede.

- Hvis det virker som du er i godt humør, vil Facebook tolke det som du er mottakelig og dermed har de mulighet til å selge annonser ved å fortelle annonsekjøpere at det er større sannsynlighet for at du reagerer, skriver Bogaert.

- Det er nok en god grunn til å ikke klikke på uttrykksikonene dersom du vil beskytte personvernet, skriver han.

Saken ble opprinnelig tatt opp på Bogaerts podkast «Surfons Tranquille», der Bogaert gir råd om hvordan å surfe trygt på internett.

Facebook innrømmer selv at reaksjonene gir en mulighet for annonsører.

- Vi ser en mulighet for at bedrifter og utgivere bedre kan forstå hvordan folk reagerer på deres innhold på Facebook, skrev de før lanseringen.

- Ikke overrasket Fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, er ikke overrasket når han hører om den siste advarselen fra belgisk politi.

- At Facebook også overvåker humøret til folk, overrasker meg ikke i det hele tatt. De ønsker å treffe brukeren med en spesiell type reklame på et spesielt tidspunkt der man er mer åpen for det spesifikke produkter eller tjenesten, sier Myrstad til Dagbladet.

Han understreker at Forbrukerrådet i prinsippet ikke er imot reklame, men at det må være tydelig overfor forbrukere hva som er reklame.

- Det er en grense som viskes mer og mer ut. Det er ganske subtilt når man begynner å bruke følelsene til folk. Kanskje mottar man reklame på tidspunkter der man ikke bør motta det. Er man deprimert, er det ikke bra at man bombarderes med reklame for antidepressiver og trøstemat, sier han.

- Et forklaringsproblem Myrstad viser til en stor studie gjennomført ved Universitetet i Leuven i Belgia i fjor. Der undersøkes Facebook forvandling fra et sosialt nettverk til en reklameplattform.

- Den satt i gang en stor debatt i Belgia. Siste utvikling der er at den belgiske personvernkommisjonen har saksøkt Facebook. Det er en rettssak som i stor grad baserer seg på den rapporten, sier Myrstad.

Rapporten går i detalj inn på hvordan Facebook sporer både brukere av det sosiale nettverker og internett generelt. Noe av kjernen i rettssaken handler om at Facebook også henter inn data om nettbrukere som ikke er registrert på det sosiale nettverket til markedsføringsbruk. Det kan blant annet gjøres via cookies og innbygde deleknapper på nettsider.

Også i Tyskland er Facebook under lupen. Der undersøker konkurransetilsynet hvorvidt Facebook i praksis har monopol på sosiale tjenester, og om dette misbrukes til å samle inn data om brukerne. Franske myndigheter har allerede beordret Facebook til å slutte å hente inn opplysninger om ikke-brukere. 
  - Facebook begynner å få et forklaringsproblem med alle disse sakene. De burde bli flinkere til å opplyse både myndigheter og brukere hva de bruker dataene til. De gjør alt de kan for å bli bedre kjent med brukerne sine. Vi ønsker mye større åpenhet om hvordan algoritmene fungerer og hvordan beslutningene tas. I tillegg må det være enklere å ha Facebook-frie soner, sier han.