«Barnevernsproffe»: Annika og Sandra er Forandringsfabrikkens «barnevernsproffe». Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
«Barnevernsproffe»: Annika og Sandra er Forandringsfabrikkens «barnevernsproffe». Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Barnevernet:

Advarer mot barnevernets enetiltak

- Enetiltak kan føre at ungdommer blir mer desperate og gjør vondere ting mot seg selv eller andre.

(Dagbladet): 17 år gamle Marie Skuland ble drept på Sørlandssenteret i Kristiansand, 27. juli. Ei 15 år gammel jente er siktet for drapet. Hun rømte fra en barnevernsinstitusjon et stykke unna.

15-åringen bodde i et såkalt enetiltak. Dette betyr at det ikke var noen andre ungdommer som bodde sammen med henne.

Forandringsfabrikken er en stiftelse som jobber for å forandre skole, barnevern, psykisk helsevern og kriminalomsorg og har nylig gjennomført en undersøkelse blant barnevernsbarn om enetiltak. I undersøkelsen har Forandringsfabrikken spurt 42 barn og unge om deres erfaringer fra enetiltak.

- Ikke trygt

I undersøkelsen kommer det fram at 34 av de 42 spurte opplever enetiltaket som «ikke trygt».

«Når flere voksne skal passe på en ungdom, blir dette nesten alltid unormalt. Det gjør at du lett føler deg overvåket, mistenkeliggjort. Denne følelsen gjør at det er vanskelig å få det bedre, og mange får følelsen av at de dyttes ut av samfunnet», kommer det fram fra en av deltakerne.

En annen svarer:

«De tar kontroll rundt deg, men inni deg blir det mindre og mindre kontroll».

LEDER: Marit Sanner leder Forandringsfabrikken Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

35 av de spurte mener enetiltak regulerer livet på en for streng måte.

- Mer desperasjon

Anika, Sandra og Siss er tre av Forandringsfabrikkens «barnevernsproffe». De har selv erfaring fra barnevern og to av dem fra barnevernsinstitusjoner. Dagbladet møter dem på deres kontor i Oslo sentrum.

- Når vi har det vondt inni oss, trenger vi trygghet og kjærlighet, enetiltak er for de fleste ikke svaret på det. Det kan føre at ungdommer blir mer desperate og gjør vondere ting mot seg selv eller andre, sier Anika.

- Hvis institusjonen du bor på kjennes utrygg, kan det vises ved at vi for eksempel rømmer, selvskader eller ruser oss. Dette er et uttrykk for at noe ikke er trygt, sier Siss.

Sandra er enig.

- Hvis en ungdom bor med mange voksne, kan det være helt umulig å få sagt fra om hvordan du har det. Du bor jo der og er helt avhengig av de voksne.

- Viktig

Barnevernsproffenes refleksjoner gjenspeiles i undersøkelsen.

«Når du blir flyttet alene sammen med mange voksne kan du lett føle at det er noe veldig galt med deg. Du kan og føle deg farlig, siden du må passes så veldig på. Du kan føle deg mye sykere enn du tror du er», skrive en av deltakerne.

Marit Sanner er leder for Forandringsfabrikken og ansvarlig for undersøkelsen. Hun mener undersøkelsen viser noe viktig.

- De siste årene har vi møtt stadig flere barn med erfaring fra enetiltak. Flere uttrykte at de følte seg utrygge og vi ønsket å undersøke dette. Det vi fant ut var at et altfor stort antall føler seg utrygge der, sier Sanner.

Hun understreker at enetiltak er blant de dyreste tiltakene i barnevernet.

Bufdir er bekymret

Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Mari Trommald, viser til at åtte av ti barn i barnevernstiltak har det bra.

BEKYMRET: Direktør i Budfir, Mari Trommald, er bekymret for økt bruk av enetiltak. Foto: Tine Poppe / Bufdir Vis mer

- Det er alvorlig at så mange føler seg utrygge i enetiltak, da gode relasjoner og et trygt og godt bomiljø er grunnlaget for en positiv utvikling for det enkelte barn. Samtidig viser brukerundersøkelsen fra 2016 blant barn og unge over ni år i statlige og private barnevernstiltak at åtte av ti barn har det bra, er trygge og trives på institusjonen de er, skriver hun i en e-post via kommunikasjonsenheten i Bufdir.

Men Trommald understreker at man skal være restriktive til å opprette enetiltak og at Budfir er bekymret for utviklingen fordi det var vært økt etterspørsel fra kommunene for å opprette enetiltak.

- Derfor har Bufdir bedt regionene i Bufetat gjøre en kartlegging av situasjonen for å se hvilke behov disse barna har og hvilket tilbud som etterspørres. Kunnskapen skal brukes for å se på muligheten av å etablere nye og andre former for tiltak.