ULUMSKHETER: Slik ser en celle infisert av klamydiabakterien ut. Foto: NTB Scanpix
ULUMSKHETER: Slik ser en celle infisert av klamydiabakterien ut. Foto: NTB ScanpixVis mer

Advarer mot engangsdose mot klamydia

Risikerer at andre bakterier blir resistente.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NRK meldte tidligere i dag at klamydiabakterien har blitt resistent, og Dagbladet omtalte saken. Dette viste seg ikke å stemme, og denne artikkelen har derfor blitt endret.

(Dagbladet): Engangsdose av azithromycin har lenge blitt brukt for å bekjempe klamydiainfeksjon. Nå frykter man imidlertid resistens som følge av bruken.

- Hvis man fortsetter å gi denne engangsdosen er det andre bakterier i kroppen kan bli resistente, sier Marius Johansen, medisinskfagleg ansvarleg lege ved Sex og Samfunn i Oslo.

En av bakteriene som allerede har blitt resistent som følge av bruken av engangsdosen er lungebetennelsebakterien mycoplasma, sier Johansen. Han anbefaler at leger skriver ut en sjudagersdose med en annen type antibiotika mot klamydiainfeksjon.

- Mange har syntes at det har vært fint å gi engangsdosen til unge personer som har fått klamydia. Dette fordi at man da kan observere at de tar den, og så er de ferdige med behandlingen. Det har gjort at man har vært lykkelig uvitende i mange år, men så får man et problem i framtida ved at man skaper resistente bakterier, sier Johansen.

Resistens kan også utvikle seg om man ikke tar kuren fullt ut. Det er derfor svært viktig at man tar hele kuren, og ikke avslutter etter noen dagen - selv om man føler seg bedre. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette gjelder alle infeksjonssykdommer, sier Johansen.

Én av 20 seksuelt aktive rammes Klamydia er mest utbredt hos unge under 25 år, og til enhver tid har om lag én av 20 seksuelt aktive unge klamydia, opplyser Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

I tillegg er klamydia er den hyppigst rapporterte seksuelt overførbare infeksjonen i Europa.

Klamydiainfeksjon kan, dersom den ikke behandles, føre til redusert fruktbarhet hos kvinner.

De viktigste tiltakene for å bekjempe sykdommen innebærer kondombruk, oppsporing av smittebærere og antibiotikabehandling.

Resistensbølge På den ene siden er antibiotika blant de medisinske oppdagelsen som i størst grad har bidratt til at folkehelsa har blitt bedre og forventet levealder har gått opp. Men det stadig økende forbruket har også gjort at forekomsten av resistente bakterier har gått opp.

- Over de siste 20 åra har det vært en økning i multiresistente bakterier av ulike sorter som utgjør et stort problem når vi skal behandle infeksjoner, sier lederen for det norske overvåkingssystemet for antibiotikaresistens, Gunnar Skov Simonsen, til nrk.no.

Resistensen har økt mest hos tarmbakterier. Der har forskere sett en tidobling i løpet av ti år.

- Det er problematisk. Tarmbakterien E. coli er for eksempel den vanligste årsaken til blodforgiftning. Ved blodforgiftning må du ha antibiotika, men oftere og oftere opplever vi at antibiotikaen vi ønsker å bruke er ubrukelig, sier Simonsen til NRK.