Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En uke før Nato-toppmøtet i London:

Advarer mot enorm våpenopprustning

- Det var ikke mangel på våpen som førte til revolusjonen i Ukraina, sier Thorbjørn Jagland.

DIALOG: Visepresident i EU-kommisjonen Frans Timmermans ( til venstre) understreket betydningen av kritisk tenkning og dialog i en tid der polarisering og alternative fakta vinner fram, og roste Thorbjørn Jagland for hans kamp for menneskerettigheter og rettsstatstenkning i Europa. Jagland er flankert av Ap-leder Jonas Gahr Støre og leder av utenrikskomiteen Anniken Huitfeldt. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
DIALOG: Visepresident i EU-kommisjonen Frans Timmermans ( til venstre) understreket betydningen av kritisk tenkning og dialog i en tid der polarisering og alternative fakta vinner fram, og roste Thorbjørn Jagland for hans kamp for menneskerettigheter og rettsstatstenkning i Europa. Jagland er flankert av Ap-leder Jonas Gahr Støre og leder av utenrikskomiteen Anniken Huitfeldt. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

- Det var ikke ikke mangel på våpen som førte til opprøret i Tunisia, revolusjonen i Ukraina eller nå opprøret i Hongkong. Det er korrupsjon, dårlige levekår og ustabilitet som folk gjør opprør mot, og som fører til krig, sier Thorbjørn Jagland til Dagbladet.

Skriver bok

Etter 10 år i Strasbourg, som generalsekretær for Europarådet, er tidligere Ap-leder, tidligere statsminister og tidligere stortingspresident Thorbjørn Jagland tilbake i Norge. Han skriver sin biografi, der han trolig vil komme med sin versjon av den såkalte lederstriden med Jens Stoltenberg i åra fram mot 2002, da Jagland gikk av. Men det vil Jagland ikke snakke om nå.

I dag ble han hedret av Ap og LO med et seminar om internasjonal politikk, spesielt europeiske spørsmål. Hovedtaler var visepresidenten for EU-kommisjonen, Frans Timmermans, som kommer fra det nederlandske arbeiderpartiet.

Timmermans berømmet Jagland for å stå opp for menneskerettigheter, kritisk tenkning og dialog i ei tid da polarisering og alternative fakta er på frammarsj, også innenfor EU.

Enorm opprustning etter Krim

Jagland kom med flere utenrikspolitiske spark. Neste uke møtes Nato-landene til toppmøte i London. Nato har, under generalsekretær Jens Stoltenbergs ledelse, stått for den største militære opprustningen etter den kalde krigen. Opprustningen startet etter at Russland annekterte Krim og startet hybrid krigføring mot Øst-Ukraina.

På Nato-toppmøtet i Wales vedtok landene å bevege seg mot å bruke 2 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt til forsvar. Milliardene strømmer inn, selv om USAs president Donald Trump kommer til å være misfornøyd med at USA fortsatt må ta for stor del av byrden.

- Løser ingen problemer

Jagland vil ikke mene noe om hvor mye man skal bruke på forsvar.

- Jeg sier bare at den opprustningsspiralen vi har nå, som er enorm, den er det ingen som protesterer mot. Det er et tankekors, for opprustningen står ikke i forhold til verdens problemer, sier Jagland.

I sin tale sa han at Russlands invasjon ikke begynte med annekteringen av Krim, men med det korrupte regimet folket gjorde opprør mot.

På Facebook utdyper Jagland:

«Tragedien i Ukraina med den ulovlige annektering av Krim og konflikten i Donbass ble et klimaks i en maktkamp som bygget seg opp mellom Russland og det såkalte Vesten. Gorbatsjov ble lovet at NATO ikke ville utvide seg østover mot at han godtok gjenforening av Tyskland.

- Har gjort Russland til fiende

Da Russland kom seg på fote igjen og flåtebasen på Krim kunne gå tapt etter revolusjonen og at NATO kunne komme til å flytte sin grense helt opp mot den russiske, slo man tilbake.

I den danske ambassaden der jeg holdt tale denne uka, spurte jeg: hvordan kunne det gå slik, at Europa gjorde Russland til sin fiende og at Russland gjorde Europa til sin fiende.»

Jagland mener Sikkerhetsrådets medlemmer svikter sine oppgaver slik de er nedfelt i FN-charteret.

- De handler ikke på vegne av alle, men på vegne av seg selv. Nå får vi en militæropprustning verden ikke har sett maken til og som ikke står i forhold til det som er problemene i verden, sier han.

Berget Russlands plass

I den siste parlamentarikerforsamlingen i Europarådet før Thorbjørn Jagland gikk av som generalsekretær, sto det en hard kamp om Russlands plass i Europarådet.

Etter annekteringen av Krim, ble Russland kastet ut. Flere land, blant dem Ukraina, ville nekte Russland plass og stemmerett. Men Thorbjørn Jagland sloss for Russlands plass i Europarådet, og vant.

- Ville vært katastrofe

- Annekteringen av Ukraina var en uhyrlig handling og brudd på folkeretten, men at det ville vært fullstendig feil å utestenge Russland fra Europarådet. Vi kan ikke la dette store landet gli ut av Europarådet, sier Jagland.

Han viser til at russerne ikke lenger kunne gått til den europeiske menneskerettsdomstol med sine saker.

- Det ville vært katastrofalt hvis Russland hadde blitt skjøvet ut. Det hadde økt spenningsnivået i Europa, sier Jagland.

- Stor verdi

- Det var bra at Jagland og flere med han sikret at Russland forblir i Europarådet. Det er så mange institusjoner og grunnleggende tekster der, at det å miste å miste Russland, Tyrkia og Ukraina, som har autoritære styretrekk, ville skade mer enn det ville gagne, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

- At 140 millioner russere beholder muligheten til å få sine rettigheter prøvet ved en europeiske menneskerettighetsdomstol, det å holde russiske myndigheter forpliktet til konvensjonenes bokstav, det har stor verdi.

Men det krever at landene tar konvensjonenes ord på alvor, men det finnes andre, slik at

Også NUPI-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen mener det er viktig at Russland beholder plassen i Europarådet, selv om det også kan argumenteres mot.

Hun sier medlemskapet i Europarådet har gitt Russland en mal når lovene skal reformeres, og at menneskerettighetsorganisasjoner og russiske borgere kan bruke domstolen i Strasbourg når de ikke når fram i russiske domstoler.

- Den russiske staten nekter å samarbeide og undergraver den europeiske menneskerettighetsdomstolen som institusjon. Hvis de ikke leverer etter forpliktelsene, kan også andre land følge etter, sier Wilhelmsen.

Samtidig ser Russland på Europarådet som et vestlig organ, der Russland systematisk blir dømt ved domstolen.

- De ser på dette som en vestlig måte å straffe Russland på, sier Wilhelmsen.

- Handel med Kina går foran

Jagland påpekte at vestens ulike vurderinger av Kina og Russland.

- Begge land har annektert territorier i strid med folkeretten. Men Russland er medlem av Europarådet. Det er forpliktet av artikler som gjør at det ikke er dødsstraff i Russland, og det er totalforbud mot tortur og tvangsarbeid. Men slik er det ikke i Kina, som har utstrakt bruk av dødsstraff, tvangsarbeidsleirer og tortur. Men vi har bare sanksjoner mot Russland, sa Jagland.

Han mener geopolitikk og handelsinteresser går foran arbeidet for menneskerettigheter.

TILBAKE I AP: Tidligere statsminister, Ap-leder og avgått generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, ble i dag hyllet med et eget seminar om europeiske og inernasjonale sprsmål. I Samfunnssalen var det mange kjente, som tidligere LO-leder Yngve Hågensen. Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen takket Jagland for å ha stått opp for menneskerettigheter også i møte med europeiske stormakter. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
TILBAKE I AP: Tidligere statsminister, Ap-leder og avgått generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, ble i dag hyllet med et eget seminar om europeiske og inernasjonale sprsmål. I Samfunnssalen var det mange kjente, som tidligere LO-leder Yngve Hågensen. Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen takket Jagland for å ha stått opp for menneskerettigheter også i møte med europeiske stormakter. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

- Med Kina er det viktigere enn alt å drive handel, sa Jagland.

Det var også han som ledet Nobelkomiteen da fredsprisen ble gitt til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010, en tildeling som førte til en langvarig diplomatisk isfront mellom Kina og Norge. I dag er forholdet normalisert, og Norge og Kina har gjenopptatt forhandlingene om en frihandelsavtale.

.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media