Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Advarer mot klimamoralisme

Klimaforskeren Pål Prestrud advarer mot å gjøre klimakampen til et moralsk spørsmål om hvordan du lever ditt liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stem på årets navn! Velg din favoritt blant de ti kandidatene her.

– Når politikerne snakker om at vi må spise mindre rødt kjøtt og lanserer kvoteordninger for hvor mange flyturer du kan ta til Spania, mener jeg de er ute å kjøre. All heder og ære til enkeltpersoner som kutter antall flyreiser, kjører mindre bil og isolerer sine hus bedre. Det er selvfølgelig svært viktig at folk også viser sitt ansvar og engasjement på denne måten. Men det er de store kollektive grepene som vil monne i kampen for å kutte Norges klimautslippene så mye som det er nødvendig, sier Pål Prestrud til Dagbladet.

Fra sitt trange kontor i Forskningsparken på Blindern leder han CICERO Senter for klimaforskning.

I året som har gått har han vært den tydeligste forskerstemmen i klimadebatten, både i kraft av sin posisjon og fordi han helt fra ungdomsåra har hatt et brennende miljøengasjement. Prestrud har sin forskerbakgrunn fra polarområdet.

Klimamoralisme

Prestrud avfeier ikke at alle har et personlig ansvar i kampen mot klimaendringene. Men han mener det mest effektive er at det ansvaret uttrykkes ved å gi politikerne det armslag de trenger for overgripende samfunnsendringer.

– Det blir for litt for mye klimamoralisme og pekefinger slik debatten nå går. Med så stort fokus på alt det gale du gjør, kan folk bli maktesløse. Vår livsstil må endres noe, men for å få stor nok effekt må grepene tas slik at de omfatter hele samfunnet, sier Prestrud.

For eksempel er han for tida mer opptatt av den kommende bygningsforskriften enn av folk som setter seg på flyet for å nyte varmen i på øyer rundt ekvator.

KLIMAEKSPERTEN: Cicero-direktør Pål Prestrud liker seg best i kulda, men når polisen nå har begynt å smelte har han søkt til den varme politiske klimasonen der han kjemper for at forskernes stemme skal bli hørt. FOTO: Aleksander Nordahl, Dagbladet
KLIMAEKSPERTEN: Cicero-direktør Pål Prestrud liker seg best i kulda, men når polisen nå har begynt å smelte har han søkt til den varme politiske klimasonen der han kjemper for at forskernes stemme skal bli hørt. FOTO: Aleksander Nordahl, Dagbladet Vis mer

– Det er ingen som går i demonstrasjonstog med krav til bygningsforskriften, men det burde vi. Det kommer en ny forskrift i 2009 som kan sette nye krav til klimavennlige bygninger. Energieffektivisering av bygninger er et svært viktig grep for å redusere utslipp av klimagasser. Men nå holder lobbygrupper på å rive klimaforslagene i småbiter. Det er ikke klimasmart å tillate bygg med enorme glassflater. Men arkitekter og glassindustrien kjemper for nettopp det, sier Prestrud.

Politikk

Forskeren Prestrud er nå inne på sin kjepphest: Hvordan få den forskningsbaserte kunnskapen inn i den svært politiserte klimadebatten. Han vil ha forskerne mer på banen, selv om deres utspill tidvis vil høste kjeft fra politikerne.

– Den forskningsbaserte kunnskapen kommer for lite fram og politikerne er for lite flinke til å etterspørre den. Bakgrunnen er at forskerne er på lite på banen selv. –Ble dere ikke hørt i arbeidet med regjeringens klimamelding?

– Jeg har snakket med svært mange av mine kolleger. Ingen ble kontaktet av Miljøverndepartementet og bedt om råd og innspill til meldingen. Det er ikke sikkert meldingen ville blitt noe bedre av den grunn, men jeg tror forskerne har en rolle å spille. Fra Sverige forteller mine kolleger at de har en langt tettere dialog med toppolitikere når klimapolitikk skal utformes skal utformes, og Sverige har tatt langt flere klimapolitiske grep enn Norge.

– Men det bør vel være klare grenser mellom forskning og politikk?

– Det er det, og det skal det være. Å uttale seg på dette politisk infiserte området er krevende. Noen ganger går man kanskje for langt, men det er en sjanse vi forskere bør ta, sier Prestrud.

Han foreslår at regjeringen gjør som i Sverige og Tyskland, og oppretter et Nasjonalt klimaråd som et fast møtepunkt mellom politikk og forskning.

Handling hjemme

CICERO har tidligere spilt en meget sentral rolle. Under Prestruds forgjenger Ted Hanisch var senteret ledende i den politiske kampen for å gjøre kvotehandel til det sentrale virkemiddelet i klimakampen, et virkemiddel statsminister Jens Stoltenberg kjemper for.

Prestrud er mer skeptisk til regjeringens fokus på kvotekjøp i utlandet og til milliardplanen for regnskogen.

– Det er riktig å satse på bevaring av skogen. Det er bra for klimaet og bra for det biologiske mangfoldet. Men jeg tror ikke det er så lurt å blande det inn i kvotemekanismene. For det første er det svært komplisert og effektene usikre. For det andre kan det svekke effekten av kvotehandelen når det tilføres enorme mengder billige kvoter fra bevart regnskog, sier Prestrud.

Han advarer mot troen på at det går an å kjøpe seg fri fra kraftige kutt i norske utslipp.

– For å oppnå et stabilt nivå i atmosfæren må verdens utslipp ned med mellom 80 og 90 prosent innen utgangen av dette århundret. Det tilsvarer at utslippene per person i Norge må ned fra 11 tonn per år til mellom to og tre tonn CO2. Det ville være billigere å sette inn tiltakene nå, enn å vente.

Prestrud mener at det vil ha en stor politisk effekt internasjonalt å gjøre Norge klimavennlig.

– Jeg mener det er fullt mulig å opprettholde dagens velferdsnivå også i et klimavennlig samfunn. Hvis vi klarer det vil det bli et eksempel også for de fattige land som nå krever å få slippe ut mer for å nå vårt velferdsnivå. Det vil vise verden at det er mulig å både være klimavennlige og ha god velferd. Dette ville virkelig bli en månelanding.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media