SENKE KRAVENE?: Skal flyktningene kunne bosettes i tomme skoler og velge bostedskommmune selv for at Norge skal kunne ta imot flere kvoteflyktninger? Det er ett tema i forhandlingene, men Høyre advarer mot at slike løsninger vil svekke integreringen. Her flyktninger som er smuglet over grensa fra Syria til Tyrkia. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
SENKE KRAVENE?: Skal flyktningene kunne bosettes i tomme skoler og velge bostedskommmune selv for at Norge skal kunne ta imot flere kvoteflyktninger? Det er ett tema i forhandlingene, men Høyre advarer mot at slike løsninger vil svekke integreringen. Her flyktninger som er smuglet over grensa fra Syria til Tyrkia. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

Advarer mot lett-løsninger som svekker integreringen

- Høyre advarer å senke kravene til bosetting av syriske kvoteflyktninger for å kunne ta imot flere. Det vil svekke integreringen, mener Trond Helleland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg er skeptisk til enkle løsninger som ikke bidrar til integrering. For god integrering betyr også at flyktningene blir en positiv ressurs for samfunnet. Det er bra for dem, og det er bra for Norge, sier Høyres parlamentariske leder Trond Helleland til Dagbladet.

Tall-diskusjon I dag fortsetter forhandlingene på Stortinget om økt innsats for de syriske flyktningene. Etter det Dagbladet forstår, vil diskusjonen om tall for alvor komme i dag.

Opposisjonen krever at Norge i alt tar imot 10 000 syriske kvoteflyktninger over to år. Høyre og Frp mener flyktningene bør hjelpes i nærområdene. Frp har et landsmøtevedtak mot å ta imot flere flyktninger enn det som ligger i årets budsjett på 2100 flyktninger.

Etter det Dagbladet erfarer, mener regjeringspartiene det er urealistisk å ta imot 10 000 flyktninger over to år innenfor dagens bosettingssystem, og vil strekke forpliktelsene over flere år. Per i går hadde 117 av landets 428 kommuner svar på spørsmål om å ta imot flere Syria-flyktninger.

Til sammen har kommunene svart ja til å ta imot 1000 flere flyktninger de neste to årene. Samtidig sitter fra før 5300 flyktninger, hvorav 1000 syrere, allerede på flyktningmottak og venter på bosetting i en kommune.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stor avstand - Tallene viser meg at det er stor avstand mellom stortingsflertallets ambisjoner om å bosette flere og den kapasiteten kommunene har, sier inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) til NTB.

Mange kommuner avventer resultatet av forhandlingene på Stortinget.
- Signalene er at de ønsker å få dekket mer av kostnaden og utfordringene de har med boliger og familiegjenforening, sier Horne. Hun viser til at familiegjenforening kan innebære at kommunene får langt flere flyktninger enn de i utgangspunktet sier ja til.

Egenbosetting Arbeiderpartiets flyktningepolitiske talsmann Erik Sivertsen har tatt til orde for såkalt egenbosetting utenfor Oslo og andre store byer, dvs. at flyktningene selv finner bosted.

Han har også sagt at det bør vurderes å tilby syriske flyktninger tomme skoler i en periode. Også SVs Audun Lysbakken har uttalt seg for improviserte og kreative løsninger for å hjelpe flyktninger ut av en kritisk situasjon.

Etter det Dagbladet forstår, er synspunktet bragt inn i forhandlingene Høyre er overrasket over at Ap på denne måten vil bryte med bosettingssystemet og integreringsmodellen som er etablert.

- Jeg vil ikke si noe om forhandlingene, men såkalt egenbosetting er en den offentlige debatten. Alle ting som kan bidra til bosetting blir diskutert. Vårt utgangspunkt er at vi bør bruke dagens mottakssystem. Da vi tok imot Bosnia-flyktningene på 90-tallet, brukte vi en del utradisjonelle bosettingsformer.

Men de skulle i utgangspunktet returneres, og det var verken opplegg for norskopplæring eller arbeidstrening. Det var før ordet integrering kom inn det politiske vokabularet, og det var ikke noe integreringsopplegg for dem, sier Helleland.

Både Helleland og Ap-leder Jonas Gahr Støre sa i går at de regner med å komme fram til en løsning før Stortinget tar sommerferie.

Hvordan dekke regninga? Ap-leder Jonas Gahr Støre sa etter landsmøtevedtaket om å ta imot 10 000 syriske flyktninger at det ville koste om lag to milliarder kroner. Men ifølge regjeringen vil det koste 10 milliarder kroner over fem år. Spørsmålet er om de seks partiene som har vedtak om 10 000 flyktninger blir enige om finansieringen. Flere av opposisjonspartiene er mot at det skal tas av bistandsbudsjettet.

FORTSETTER I DAG: Forhandlingene mellom de åtte partiene på Stortinget om hvorvidt landet kan ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år fortsetter i Stortinget i dag.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
FORTSETTER I DAG: Forhandlingene mellom de åtte partiene på Stortinget om hvorvidt landet kan ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år fortsetter i Stortinget i dag.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer