Advarer mot Putin-grep: - Størst risiko

Russland har utvidet flere av sine militærbaser i Arktis. Det kan føre til starten på en konflikt mellom Nato og Russland, mener ekspert. En annen ser annerledes på det.

UTVIDER: Vladimir Putin har besluttet å utvide Russlands militærbaser i Arktis. Foto: Sergei Guneyev/POOL/TASS/Sipa USA / NTB
UTVIDER: Vladimir Putin har besluttet å utvide Russlands militærbaser i Arktis. Foto: Sergei Guneyev/POOL/TASS/Sipa USA / NTB Vis mer
Publisert

Konflikten mellom Nato og Russland i Arktis har eskalert siden 24. februar i fjor, da Russland invaderte Ukraina.

Satellittbilder som CNN har fått tilgang til fra september i fjor viste at Russland har utvidet militærbasene i Arktis. Utvidelsen kom i forlengelse av at Russland i flere år har styrket forsvaret sitt i Arktis. En rekke baser fra Sovjetunionens tid, samt sjøforsvaret, er modernisert med blant annet moderne utstyr, skriver Reuters.

- Enorme konsekvenser

Arktis kan også få betydning i en mulig eskalering mellom Nato og Russland, skal vi tro den svenske Russland-eksperten Inga Näslund.

- Jeg anser at Arktis er den regionen der det er størst risiko for at en direkte konflikt mellom Nato og Russland skulle starte. Ingen bor der, så de direkte risikoene for sivile er mindre. Men samtidig kan det innebære enorme konsekvenser for miljøet og den allmenne sikkerheten, sier Näslund til Expressen.

For Russland har Arktis lenge vært viktig for landets olje- og gassektor, samt landets atomforsvar, skriver CNN. Arktis er også en sentral del av Russlands kjernefysiske våpen. Flere av Russlands ballistiske missilubåter befinner seg i Arktis.

Forfatter og professor i historie ved Lunds universitetet i Sverige, Kristian Gerner, sier at Russland fortsatt kommer til å forsøke å posisjonere seg som stormakt i Arktis.

- Det blir en permanent front mot Nato, så lenge Russland består som en aggressiv, revisjonistisk stat med kjernevåpen, sier Gerner til Expressen.

TRAPPET OPP: Russland har de siste åra økt sin militære tilstedeværelse i Arktis. Avbildet er et russisk militærfly på patrulje i Nordishavet. Foto: Russian Defense Ministry Press Service photo via AP / NTB
TRAPPET OPP: Russland har de siste åra økt sin militære tilstedeværelse i Arktis. Avbildet er et russisk militærfly på patrulje i Nordishavet. Foto: Russian Defense Ministry Press Service photo via AP / NTB Vis mer

- Kjernefysisk avskrekking

Seniorforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt forteller at Arktis er en viktig region for «kjernefysisk avskrekking». Han har blant annet forsket på sikkerhetspolitikk i Arktis.

- Særlig gjelder dette den vestlige delen av det russiske Arktis og Kolahalvøya, der Russland har over 60 prosent av sine sjøbaserte strategiske kjernevåpen, sier Åtland til Dagbladet.

Han påpeker at Russland helt siden den kalde krigen har hatt kjernefysiske våpen der, og at det ikke er noe nytt i seg selv. Men situasjonen har endret seg etter landet invaderte Ukraina i fjor.

Åtland sier at Russlands evne til konvensjonelle militære operasjoner har blitt svekket, særlig på land, etter krigen i Ukraina startet. Da har trusselen om kjernevåpen blitt større.

- Dette har ikke bare å gjøre med krigen i Ukraina og svekkelsen av Russlands konvensjonelle militære evne, men også den generelle forverringen av Russlands forhold til Vesten, Nato og USA. Kjernefysisk avskrekking er blitt viktigere enn før, og dette har igjen betydning for Kolahalvøyas plass i russisk sikkerhetspolitikk og forsvarsplanlegging, sier Åtland.

Han sier at spenningsnivået i Arktis-regionen har blitt høyere det siste året, blant annet etter de omfattende sanksjonene Vesten har innført mot Russland. I tillegg har blant annet samarbeidet med Russland i Arktisk Råd og Barentssamarbeidet stoppet midlertidig opp.

- De stabilitetsfremmende ordningene har ikke den funksjonen lenger. Nå er det på en måte Russland mot Nato.

Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar i fjor har konflikten mellom Russland og Nato tilspisset seg. Blant annet har våpenbistanden fra Nato-land til Ukraina skapt stort raseri blant russerne.

VÅPENHJELP: I løpet av krigen i Ukraina har Nato bistått Ukraina med en rekke våpen. Foto: Sergei SUPINSKY / AFP / NTB
VÅPENHJELP: I løpet av krigen i Ukraina har Nato bistått Ukraina med en rekke våpen. Foto: Sergei SUPINSKY / AFP / NTB Vis mer

- Høyt spenningsnivå

Åtland er uenig i Näslund uttalelse om at Arktis er den regionen der det er størst risiko for en direkte konflikt mellom Nato og Russland.

Åtland sier at han ikke tror at Arktis er det området der det er størst sannsynlighet for konflikt mellom Russland og Nato.

- Det er ikke sånn at det ikke er risiko for konflikt i Arktis. Det kan skje en smitteeffekt fra andre regioner til Arktis. Men det er ikke ekstremt høyt spenningsnivå i nord. Det har vært noen store øvelser det siste året, for eksempel Cold Response i mars i fjor, sier Åtland, og legger til:

- Da var Russland relativt tilbakeholdne. Det var ikke russiske styrkedemonstrasjoner eller annonsering av skyteøvelser i umiddelbar nærhet av øvingsområdet, som vi kanskje så mer av under Nato-øvelsen Trident Juncture i november 2018.

Han tror at konfliktpotensialet mellom Nato og Russland er størst i Svartehavet og Østersjøen.

Han begrunner det med at Russland har okkupert og annektert Krim-halvøya og tatt kontroll over store deler av Ukrainas økonomiske sone i Svartehavet. I tillegg har Russland i praksis skapt en blokade for Ukraina i Svartehavet, som har ført til at Ukraina har fått store problemer med å eksportere korn, stål og kull, forteller Åtland.

- Det er ganske høyt spenningsnivå.

I Østersjø-regionen mener han spenningsnivået virker til å være noe lavere enn i Svartehavet, men at det har vært flere uønskede episoder med fly og fartøy fra både Nato og Russland der, særlig i forbindelse med øvelser.

Reagerte kraftig

Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, sa til CNN i fjor at den korteste veien fra Russland til Nord-Amerika er over den arktiske nordpolen.

- Så den strategiske viktigheten av disse områdene har ikke endret seg på grunn av krigen i Ukraina, sa Stoltenberg.

I august signaliserte Nato og USA at de vil være mer aktive i Arktis, i lys av at Russland økte sin militæraktivitet i landets egne arktiske regioner.

- Nato må øke tilstedeværelsen sin i Arktis, sa Jens Stoltenberg til den tyske avisa Welt am Sonntag.

ØKT TILSTEDEVÆRELSE: I august kunngjorde NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at NATO skulle øke sin tilstedeværelse i Arktis. Foto: AP Photo/Markus Schreiber / NTB
ØKT TILSTEDEVÆRELSE: I august kunngjorde NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at NATO skulle øke sin tilstedeværelse i Arktis. Foto: AP Photo/Markus Schreiber / NTB Vis mer

Utspillet fikk Kremls pressetalsperson, Dmitrij Peskov til å reagere kraftig.

- Vi tolker slike uttalelser som en intensjon om å konfrontere Russland og Russlands interesser i Arktis. Russland vil beskytte sine interesser på en fornuftig måte, sa Peskov, gjengitt av det russiske statlige nyhetsbyrået Tass.

Opprettholdes

Den danske etterretningen mener krigen i Ukraina vil påvirke utviklingen i Arktis, og at det kan gi Kina økt innflytelse.

- Russland vil bli stadig mer avhengige av Kina politisk og økonomisk. Derfor kan Russland bli nødt til å gi Kina økt innflytelse og adgang til ressurser i Arktis, skriver den danske etterretningen.

I rapporten fra dansk etterretning står det at Russland fastholder sin militære styrkeposisjon i Arktis, til tross for store tap i Ukraina.

- Russland kan forsøke å skape uro eller uenighet mellom de vestlige arktiske stater, og mellom Danmark, Færøyene og Grønland, står det i rapporten.

Åtland sier at Russland har begynt å orientere seg mer i retning i Kina og at de to landene søker samarbeid.

- Kina har også interesse for Arktis. De er en viktig investor og kommer til å bli stadig viktigere.

- Arktis er kanskje ikke øverst på Kinas prioriteringsliste, men det er en av flere arenaer der Kina har interesser, og prøver å posisjonere seg.

Samarbeidet mellom Kina og Russland i Arktis gjør også USA bekymret, forteller Åtland.

- Bekymringen på amerikansk side er at Kina kan bli en militær aktør i Arktis på lengre sikt. Det ligger litt fram i tid. Det er bekymring for at Arktis skal bli en arena for stormaktsrivalisering mellom USA og Kina.

- Tror Russland er bekymret

Russland skal også ville begrense Natos tilstedeværelse i Arktis, og de har uttrykt at de oppfatter Finlands kommende Nato-medlemskap som en trussel mot Russlands posisjon i Arktis.

ADVARER: Tidligere general advarer om at Putin går i «diktatorfella»: - Alle rundt ham blir tjenere. Video: Dagbladet TV. Vis mer

Åtland sier også at hvis Sverige og Finland blir Nato-medlemmer, som det ligger an til, så kan sju av åtte medlemsland i Arktisk Råd være Nato-medlemmer.

- Det kan komplisere det storpolitiske bildet i Arktis.

- Russlands reaksjon på Sverige og Finlands Nato-søknad har kanskje ikke vært så dramatisk og høylytt som man kunne forvente, sier Åtland.

Han sier at finsk Nato-medlemskap kan oppleves som et større problem for Russland enn svensk. Russland og Finland deler en grense på 1 340 kilometer.

- Jeg tror Russland er bekymret for at Nato skal få en dominerende posisjon i Østersjø-regionen. Alle kyststatene rundt Østersjøen, bortsett fra Russland, vil da være Nato-land.

Hvis Sverige og Finland blir medlemmer tror Åtland at Russland vil iverksette mottiltak, blant annet i form av økt russiske militært nærvær i Kaliningrad eller grenseregionene mot Finland. Han påpeker imidlertid at det ennå ikke har kommet noen konkrete resultater fra russisk side.

- Det russiske forsvaret har ikke så mye kapasitet. Krigen i Ukraina legger beslag på det meste av Russlands hærstyrker. Men russiske forsvarstiltak kan komme på lengre sikt, sier Åtland.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer