<strong>FREMMEDFRYKT:</strong> Over hele verden er det meldt om voldelige episoder som er utløst av rasisme og fremmedfrykt etter coronapandemien. Fenomenet er slett ikke uvanlig. Her fra en demonstrasjon i Boston i mars. Demonstrantene protesterte mot den økende misinformasjonen og hatet rettet mot mennesker med asiatisk bakgrunn som følge av coronavirus-utbruddet. Foto: AP
FREMMEDFRYKT: Over hele verden er det meldt om voldelige episoder som er utløst av rasisme og fremmedfrykt etter coronapandemien. Fenomenet er slett ikke uvanlig. Her fra en demonstrasjon i Boston i mars. Demonstrantene protesterte mot den økende misinformasjonen og hatet rettet mot mennesker med asiatisk bakgrunn som følge av coronavirus-utbruddet. Foto: AP Vis mer

Coronapandemien:

Advarer mot rasismebølge

Coronapandemien har ført med seg en bølge av rasisme og fremmedfiendtlighet. Det er ikke et uvanlig fenomen under et sykdomsutbrudd.

Publisert

«Vi har blitt informert om at svarte mennesker fra nå av ikke har lov til å komme inn i restauranten».

Slik lød skiltet på døra til en McDonald's-restaurant i den kinesiske byen Guangzhou i midten av april.

Samtidig skal mange svarte ha blitt beordret til å forlate hoteller og leiligheter i byen som er blant Kinas største når det kommer til handel med afrikanske land. Det var etter at det oppsto rykter på nettet om at smitten spredde seg blant de afrikanske utlendingene, meldte BBC den gang.

Coronaviruset har ikke bare ført til over 890 000 dødsfall på verdensbasis og økonomiske konsekvenser vi foreløpig knapt aner omfanget av. Den har også ført med seg fremmedfrykt og stigmatisering av etniske grupper og religiøse minoriteter.

I Fredrikstad og Sarpsborg kunne den ferske smitteutbruddet kobles til et ulovlig arrangement i det ikke-godkjente forsamlingslokalet til det sjiamuslimske trossamfunnet Al-Ghadir Islamsk Senter.

I dagene etter, er Dagbladet kjent med at det har spredd seg en sterk frustrasjon i byens befolkning, som rettes mot muslimer. Byens ordfører så seg derfor nødt til å gå ut for å mane til ro og ba folk om å ikke spre hat eller legge skylda på enkeltmiljøer.

At nettopp det skjer, er et fenomen som slett ikke er ukjent.

- Bølge av rasisme

- Pandemien har ført med seg en bølge av stigma og rasistiske diskurser som snakker nedsettende om samfunn, noe som sprer usle stereotyper og fordeler skyld, advarte FNs generalsekretær António Guterres i et notat som nylig ble publisert på FNs egne nettsider.

Over store deler av verden har det siste halve året blitt meldt om en rekke tilfeller av rasistisk motivert hatkriminalitet og vold.

RASISME: Da venninnene Amina Al-Bayati (22) og Agnes Bergh (22) sto i kø på en Circle K-stasjon i Malmö i Sverige ble de utsatt for rasisme. Video: Privat. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

I München ble en kvinne med kinesisk opphav overfalt av sin egen nabo, som helte sprit over henne mens han ropte «corona». I New York ble en kvinne med kinesisk utseende angrepet fordi hun bar ansiktsmaske, ifølge NBC News.

I Slovakia har det vært meldt om at to personer tilhørende romfolket er blitt overfalt mens de sto i kø på posten. De skal ha blitt beskyldt for både å forårsake pandemien og å utnytte landets sosiale velferdsgoder.

I den indiske byen Meerut i delstaten Uttar Pradesh skal muslimske pasienter ved det lokale kreftsykehuset ha måttet legge fram bevis for at de ikke er coronasmittet for å motta behandling.

I tillegg skal en kvinne ha mistet sitt nyfødte barn etter å ha blitt nektet å føde på sykehus i delstaten Rajastan, som følge av at hun var muslim, melder Independent.

Også i Afrika har det vært rapportert om at hvite europeere og amerikaner har fått skylda for at viruset har fått spre seg. I Kamerun er det blant annet rapportert om at amerikanske innbyggere har fått kastet stein etter seg. I Danmark er det rapportert om at somaliske barn skal ha fått ropt «Somali-corona» etter seg, skriver det danske magasinet Agenda.

Og slik kunne listen bare fortsatt.

I en fersk rapport fra EUs Agentur for Grunnleggende Rettigheter, advares det også om at hendelsene som er nådd media «bare er toppen av isfjellet».

I Kina er det afrikanere som får skylda for coronasmitten, I golfstatene er det indere, det er muslimer i India, europeere i mange afrikanske land, mens det gjerne er asiater i Europa. Steven Vertovec, direktør ved Max Planck-instituttet for studier av religiøs og etnisk mangfold.

Ulike syndebukker

Steven Vertovec er direktør ved Max Planck-instituttet for studier av religiøs og etnisk mangfold.

Til Dagbladet forklarer han at det alltid er vanskelig å fastslå hvorvidt det faktisk har skjedd en økning i rasisme og fremmedfiendtlighet. Det man imidlertid kan si med sikkerhet under pandemien, mener han, er at de personene som allerede hadde rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger, nå har enda et område hvor de kan få utløp for meningene.

<strong>PROFESSOR:</strong> Steven Vertovec er direktør ved Max Planck-instituttet for studier av religiøs og etnisk mangfold i Tyskland. Foto: Privat
PROFESSOR: Steven Vertovec er direktør ved Max Planck-instituttet for studier av religiøs og etnisk mangfold i Tyskland. Foto: Privat Vis mer

- Noe annet man kan si med sikkerhet, er at det er blitt langt flere eksempler på at utlendinger blir utpekt som syndebukker for smitten, sier Vertovec.

Han mener det er fascinerende, men ikke desto mindre opprørende, å se omfanget av nettopp dette verden over.

- I Kina er det afrikanere som får skylda for coronasmitten, I golfstatene er det indere, det er muslimer i India, europeere i mange afrikanske land, mens det gjerne er asiater i Europa, sier Vertovec.

«Kinesisk virus»

Også USAs president Donald Trump har konsekvent omtalt coronaviruset som «Kina-viruset», og har vært tydelig på at den nå verdensomspennende pandemien skyldes at Kina feilet i å stoppe det.

Da Trump holdt en av sine pressekonferanser i slutten av mars, knipset en fotograf fra Washington Post bilde av presidentens notater. Der ser man tydelig at ordet «Corona» er streket over med svart tusj, og erstattet av ordet «Chinese», etterfulgt av «virus».

Jens Kjeldsen er retorikkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere uttalt til Dagbladet at ordvalget er en klassisk retorisk avledningsmanøver fra Trump, slik at han kan få fokuset bort fra egne problemer med håndteringen.

- Om det kom fra den ene eller andre plassen, har ingenting å si. Med mindre du vil tilskrive skyld og unngå ansvar selv, uttalte Kjeldsen.

<strong>NAVNGIR COVID-19-OFRE:</strong> En lang rekke personer som tapte kampen mot coronaviruset fikk i mai sine navn oppgitt i det som var et minnesmerke i Brooklyn, New York. Målet var å sette navn på ofrene for Covid-19, som gjerne forsvinner i statistikken. Foto: AP
NAVNGIR COVID-19-OFRE: En lang rekke personer som tapte kampen mot coronaviruset fikk i mai sine navn oppgitt i det som var et minnesmerke i Brooklyn, New York. Målet var å sette navn på ofrene for Covid-19, som gjerne forsvinner i statistikken. Foto: AP Vis mer

Sindre Stranden Tollefsen, kommunikasjonsleder i norske Amnesty, er kritisk til begrepet «kinesisk virus». Han mener Trumps retorikk er med på å nøre opp under nettopp fordommer og rasisme.

- Det er helt konkrete eksempler på at mennesker med asiatisk utseende får lide under denne type fordomsfulle benevnelser, har Tollefsen tidligere uttalt til Dagbladet.

- Forverres i krisetider

Det er et kjent fenomen at sykdommer og pandemier brukes til å rasjonalisere fremmedfrykt.

Et eksempel er Hiv-epidemien på 80-tallet, som i USA ble skyldt på amerikanere fra Haiti. I Norge ble især homofile menn, rusmisbrukere og sexarbeidere stigmatisert, forklarer generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad, til Dagbladet.

- I Norge var det veldig ille. Det var store oppslag i mediene, vi hadde stortingspolitikere som mente hivsmittede burde interneres på en øy og leger som forslo å tatovere smittede i lysken. Spesielt ble de homofile veldig utsatt, og mange unnlot å teste seg for å unngå skam, sier Kolstad.

MINNESSEREMONI: Torsdag 4. juni ble det avholdt en minneseremoni for George Floyd ved North Central University i Minneapolis. Foto AP Vis mer

- Det er nok ikke så mye omtalt i forskningslitteratur, men det er ikke vanskelig å forstille seg at en krise som en pandemi vil skape sterke motsetninger. Da har man gjerne lettere for å skaffe seg et fiendebilde, sier førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, Dag Einar Thorsen til Dagbladet.

Han forklarer at rasisme er et fenomen som får økt oppslutning i krisetider, når det er kamp om knappere ressurser.

<strong>STATSVITER:</strong> Førsteamanuensis i statsvitenskap ved USN, Dag Einar Thorsen. Foto: USN
STATSVITER: Førsteamanuensis i statsvitenskap ved USN, Dag Einar Thorsen. Foto: USN Vis mer

- Når det går dårlig med en gruppe mennesker eller et samfunn, er det å ha en fiende noe man kan forklare nedgangen med. Det er i grunn en menneskelig måte å reagere på.

En rapport fra sentralbanken i New York, blant annet gjengitt av The Wall Street Journal, har sett på sammenhengen mellom spanskesyken og nazismens gjennombrudd i Tyskland noen få år seinere.

<strong>DEMONSTRASJON:</strong> Sykepleiere deltar i en demonstrasjon utenfor Røde Kors ambulanse-stasjon i Washington i 1918. Foto: Reuters/ NTB Scanpix
DEMONSTRASJON: Sykepleiere deltar i en demonstrasjon utenfor Røde Kors ambulanse-stasjon i Washington i 1918. Foto: Reuters/ NTB Scanpix Vis mer

Thorsen forklarer at en av sammenhengene som er blitt observert, er at områder der mye penger ble brukt på bekjempelse av pandemien, var også regioner nazistene fikk mest oppslutning ti-tolv år seinere.

Han understreker at det også kan være andre sammenhenger som har påvirket dette, men som vi ikke kjenner til - og som nå er tapt i historien.

- Det er i grunn en menneskelig måte å reagere på. Dag Einar Thorsen, Førsteamanuensis i statsvitenskap ved USN.

«Bolsjevik-sykdommen»

Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet er en av Norges ledende pandemiforskere. Han mener disse funnene er interessante.

- Kristian Blickle, økonomen som står bak analysen, mener én av forklaringene på samvariasjonen kan være at spanskesyken ble oppfattet som noe som kom «utenfra». Den kan derfor ha bidratt til å oppildne hatet mot «andre».

Mamelund understreker at ikke alle land kalte influensapandemien i 1918 for Spanskesyken. Oppfatninger om opprinnelse, hang nemlig ofte sammen med fiendebilde.

<strong>SPANSKESYKEN:</strong> Pandemien som rammet store deler av verden i 1918-1920 anslås å ha kostet mellom 50 og 100 millioner mennesker livet. Her er sykepleiere avbildet under utbruddet av Spanskesyken i St. Louis, Missouri, i oktober 1918. Foto: Reuters/ NTB Scanpix
SPANSKESYKEN: Pandemien som rammet store deler av verden i 1918-1920 anslås å ha kostet mellom 50 og 100 millioner mennesker livet. Her er sykepleiere avbildet under utbruddet av Spanskesyken i St. Louis, Missouri, i oktober 1918. Foto: Reuters/ NTB Scanpix Vis mer

- I Polen ble sykdommen kalt Bolsjevik-sykdommen. Her ønsket man å kvitte seg med begge deler så fort som mulig. I Iran kalte man det for «sykdommen som spres med vestlige vinder» og i Russland kalte man sykdommen for «Ispanka» fordi russerne trodde sykdommen kom fra nomadefolk i Russisk Turkmenistan.

Også Vertovec peker på at dette er et velkjent fenomen.

- Å skape syndebukker under en pandemi, er et velkjent fenomen. Det finnes mange eksempler og mye som er skrevet om nettopp dette. Jøder og tyrkere fikk skylda for svartedauden, irer for 1800-tallets koleraepidemi i USA, afrikanere for ebola, osv.

<strong>EBOLA:</strong> Ebola-utbruddet i 2014 er det største til nå, og det rammet tusenvis av mennesker, hovedsakelig i Vest-Afrika. Her begraver en mor sitt barn som ble antatt å ha dødd av Ebola i Beni, Kongo, i desember 2018. Foto: Reuters/NTB Scanpix
EBOLA: Ebola-utbruddet i 2014 er det største til nå, og det rammet tusenvis av mennesker, hovedsakelig i Vest-Afrika. Her begraver en mor sitt barn som ble antatt å ha dødd av Ebola i Beni, Kongo, i desember 2018. Foto: Reuters/NTB Scanpix Vis mer

I likhet med Thorsen, mener Vertovec at det ikke er overraskende at man leter etter syndebukker under en pandemi.

- Folk ønsker en kognitiv forklaring på det som skjer og hvem som har skylda for dette.

Han mener imidlertid at det å søke etter «hvem» som har skylden for smittespredningen, bunner i en misoppfatning om pandemien.

- Mange har for eksempel en tendens til å tro at en etnisk, nasjonal, eller religiøs gruppes kulturelle praksis - inkludert en dårlig hygiene - er medvirkende i å la et virus få fotfeste og spre seg. Men vi vet at det er feil. Det er forholdene rundt befolkningstetthet og mobilitet som er pandemiens kjerne, og som blir verre av faktorer som ulikhet.

<strong>I KARANTENE:</strong> Soldater ble satt i karantene etter å ha fått påvist influensaen, som hos oss kalles Spanskesyken, i Kansas, USA, i 1918. Foto: Reuters/ NTB Scanpix
I KARANTENE: Soldater ble satt i karantene etter å ha fått påvist influensaen, som hos oss kalles Spanskesyken, i Kansas, USA, i 1918. Foto: Reuters/ NTB Scanpix Vis mer

- Logisk kortslutning

I Sarpsborg har det i dagene etter smitteutbruddet vært harde ordvekslinger og karakteristikker av muslimer i kommentarfeltene på sosiale medier. Kommentarer som «De er rotter» og at «De burde interneres og sendes rett hjem igjen der de kom fra», er ikke enestående.

Stemningen har også fått byens ordfører, Sindre Martinsen-Evje (Ap), til å uttrykke bekymring.

- Jeg er bekymret for at det nå blir en sterk stigmatisering av en religiøs minoritet. Vi må tenke at vi skal leve sammen også etter dette, og vi må tenke på at ingen ønsker å bli syke eller smittet. Det er mange barn som også er smittet nå, og det er våre barn og unge, uansett. Vi må ta vare på hverandre, uttalte han til Dagbladet.

Med Sarpsborg som et eksempel, mener Thorsen de rasistiske holdningene som kommer til uttrykk handler om at enkelte tar noen snarveier i resonnementene - som ikke holder mål.

ANMELDER: Ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) forteller at kommunen politianmelder det sjiamuslimske trossamfunnet Al-Ghadir Islamsk Senter, etter et smitteutbrudd under en høytidsfeiring i et ikke-godkjente forsamlingslokale. Video: NTB Scanpix. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Dersom man ut fra en sak om at noen tilfeldigvis har gjort noe dumt, generaliserer til at alle innenfor en bestemt gruppe er dumme, tar man noen snarveier i resonnementet som ikke holder mål. Det finnes alltid noen som ikke forholder seg til reglementene av ulike årsaker, sier Thorsen og fortsetter:

- Det kunne like godt ha vært en ishockeykamp, et bryllup, eller hva som helst. Nå skjedde det under feiringen av en muslimsk høytid, men det har jo også vært andre eksempler på lokale smitteutbrudd som ikke skyldes muslimer, så dette dreier seg rett og slett om en slags logisk kortslutning, mener Thorsen.

- Ikke langvarige konsekvenser

Thorsen omtaler rasisme som en «fantasiløs måte å reagere på forverrede omstendigheter på».

<strong>EBOLA-FRYKT:</strong> I 2014 ble det holdt demonstrasjoner utenfor Det hvite hus for å stoppe flyvninger i et forsøk på å hindre Ebola i år spre seg. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
EBOLA-FRYKT: I 2014 ble det holdt demonstrasjoner utenfor Det hvite hus for å stoppe flyvninger i et forsøk på å hindre Ebola i år spre seg. Foto: Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

- Det var den tyske sosialisten Wilhelm Liebknecht som uttalte at antisemittisme er sosialisme for de fattige i ånden. Generelt sett så kan man si at rasisme er de fantasiløses måte å reagere på forverrede omstendigheter. Man klarer ikke se den større sammenhengen som gjør at man har det litt verre nå enn tidligere. Da er det lett å gripe til tanken om at en synlig minoritet har skylden for de problemene man selv opplever.

Thorsen tror imidlertid at den må en langvarig krise til for å få virkelig store konsekvenser hva gjelder hat mot minoriteter og potensielle politiske konsekvenser av dette.

- Jeg vil vel tro at for at en krise skal ha langvarige effekter på politikk, så må den vare over tid. Årets pandemi har vært en dyp krise, men også en forholdsvis kortvarig krise. At pandemien i seg selv skulle bli opphav til en politisk endring, tror jeg ikke. Men at den kan medføre et kortvarig utbrudd av hat mot minoriteter, det tror jeg nok.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer