Advarer mot skoledød med Høyre

Næringsminister Trond Giske frykter massiv videregående-død i distriktene hvis Høyre slipper privatskolene løs.

FRYKTER 2005 PÅ NY: - Høyre overkjørte 27 fylkestingsvedtak og banet vei for 8500 private videregående plasser, sier Trond Giske. Det ville ført til videregående-død i distriktene dersom Høyre-regjeringa hadde fått fortsette, mener han. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET.
FRYKTER 2005 PÅ NY: - Høyre overkjørte 27 fylkestingsvedtak og banet vei for 8500 private videregående plasser, sier Trond Giske. Det ville ført til videregående-død i distriktene dersom Høyre-regjeringa hadde fått fortsette, mener han. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyre vil sikre privatskoler rett til å etablere offentlig finansierte friskoler som et alternativ til de offentlige - med mindre det gir vesentlig negative konsekvenser for det offentlige tilbudet til elevene. Giske frykter skoledød.

I går ble det klart at privatskolekonsernet John Bauer er konkurs og avslutter sine skoleprosjekter i Sverige. Les selskapets pressemelding her.

- En hver privat videregående skole har negative konsekvenser for den offentlige skolen. Hver krone som går til private skoler, tas fra de offentlige. Da må det kuttes tilsvarende, og det er kun oppsigelse og nedlegging som er sparing. Forslaget vil ramme offentlig skole kraftig, sier Trond Giske til Dagbladet.

Mest bekymret er han for de videregående skolene i distriktene.

- Privatskoler etablerer seg ofte i byer, men de rekrutterer elever fra hele fylket. Elevene flytter etter og den offentlige distriktsskoler legges ned. Valgfrihet for noen blir til tvang for andre, sier Giske.

Tvang igjennom 8500 plasser Høyres formulering gir Giske flashback til 2005, da Kristin Clemet var utdanningsminister. Clemet snudde opp ned på 27 fylkestingsvedtak og ga godkjenning til 8495 private videregående-plasser, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet og fylkestingene.

- Hun sa at skolene ville få avslag hvis de kom til å rasere det offentlige tilbudet. Så godkjente hun 8500 private skoleplasser der fylkestingene hadde sagt nei, sier Giske.

Han mener at vedtakene ville ha ført til skoledød om Høyre hadde fått fortsette.

- Det ble regjeringsskifte og vi satte en stopper for planene. Men det er ikke større grunn til å stole mer på Høyre nå enn forrige gang, mener Trond Giske.

Bedre - ikke flere - For det første er det elevene sine penger, ikke skolenes, kontrer utdanningspolitiker Svein Harberg fra Høyre.

- Vi har langt større tro på den offentlige skolen enn det Giske har. Vi er ikke redd for den offentlige skolen i konkurranse med den private, så lenge de fortsetter å levere et godt tilbud. Men vi mener det er en menneskerett å kunne gjøre noen valg, sier han.

Høyres mål er bedre, ikke flere, skoler. Harberg vedgår at det kan bli noen flere nedleggelser.

- Det kan det bli, akkurat som i dag. Men jeg tror ikke dette gir de store forskyvningene. Det blir ikke lov å ta utbytte, og vi har presisert at vi ikke skal tillate private skoler der det er fare for å utarme den offentlige skolen.

- Kommer det nye runder med omgjøring av vedtak?
- Hvis det er gode argumenter, skal man ta hensyn til det, enten fylkeskommunen protesterer eller ei.
- Hva er «vesentlige negative konsekvenser?»
- Noen linjetilbud kan føre til at kritisk masse på en annen skole blir for liten, slik at det blir direkte konkurranse i stedet for et breddetilbud. Å tallfeste det blir umulig, sier Harberg.
- Vi er opptatt av å tillate tilbud på realfag eller annen spesiell kompetanse, slik at tilbudet og fleksibiliteten i skolen blir bedre. Den offentlige skolen er hovedsatsingen, det andre blir et spennende supplement til de som trenger å gjøre ting på en litt annen måte, sier Svein Harberg.