Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

Advarer mot uante konsekvenser

Ekspertene er klare på at de ekstreme tiltakene vi gjør mot coronaviruset i Norge, får konsekvenser.

FOLKETOMT: Svært mange velger å holde seg innendørs for å begrense videre corona-smitte. Dette er Oslo sentrum tirsdag kveld. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FOLKETOMT: Svært mange velger å holde seg innendørs for å begrense videre corona-smitte. Dette er Oslo sentrum tirsdag kveld. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Epidemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved Oslo Met advarte mandag overfor Dagsavisen om at det kan komme uante konsekvenser med de omfattende og ekstreme tiltakene som er innført mot coronaviruset i Norge.

Blant annet heter det i en anbefaling fra en internasjonal ekspertgruppe for WHO, at tiltak som å stenge grenser og å sette folk i karantene under epidemier og influensautbrudd, ikke anbefales under noen omstendighet.

- Hovedargumentet mot så ekstreme tiltak var at det ville være for inngripende i folks frihet, og at ulempene sosialt og økonomisk ville være for store. Dessuten hadde vi ikke gode faglige bevis på at det virker, sier Mamelund til Dagsavisen.

Konsekvenser

Norske myndigheter har de siste dagene gått ut og frarådet alle reiser. Alle skoler og barnehager er stengt, og barn skal ikke leke sammen. Mange er i karantene, har hjemmekontor og oppfordres til å holde seg mest mulig hjemme.

Hotellbransjen og flyselskaper har allerede fått merke dette på kroppen, og tusenvis av ansatte er permitterte.

Professor Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø er en av Norges fremste eksperter på epidemier og virus.

- Det er klart at tiltakene får konsekvenser for samfunnet vårt. Studenter og elever vil miste skolegang, og foreldre må være hjemme. Det gjør igjen at vi mister arbeidskraft. Om omsetningen i butikker går ned, må de stenge. Restauranter kan gå konkurs om de får for lav omsetning, sier Olsvik til Dagbladet.

Humanistisk

Norge følger de samme strenge tiltakene som de aller fleste land har gjort i kampen mot coronaviruset. Det er bare to land i Europa - Sverige og England - som har valgt en annen strategi: Å la viruset gå og la befolkningen bli immune, med den forutsetning at de fleste blir mildt syke.

Men personer i risikogrupper kan bli alvorlig syke og i verste fall dø.

EKSPERT: Professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
EKSPERT: Professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

Norges strategi er å forsinke utbruddet. Det vil ikke gi en høy kurve, som ville gjort at kapasiteten på intensivavdelingene våre ikke var stor nok, og at noen kunne dødd uten behandling.

- Konsekvensen av dette er naturligvis stor - men det er også mye humanisme i det. Vi sier at vi ikke ønsker at folk skal bli alvorlig syke og ikke få hjelp, sier Olsvik.

- Det vi gjør er i samsvar med den normale oppfatningen i Europa. Man skal hindre folk i å dø, det er derfor vi gjør dette. Hvis valget står mellom at noen må dø og at noen får psykiske lidelser, er nok det første valget lett å ta, sier Olsvik.

Bekymret for risikogrupper

Mamelund uttrykker bekymring for at folk ikke kan leve et normalt liv med venner, familie og jobb. Det kan føre til posttraumatisk stresslidelse, fortvilelse og sinne.

OOPS, APP, APP: Dagbladet TV har fått tilgang til hele den nye corona-låta til «Songar frå nyheitene». Se den i sin helhet her! Video: Songar frå nyheitene Vis mer

Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og daglig leder for Klinikk for krisepsykologi. Hun sier at de fleste av oss er omstillingsdyktige og i god stand til å håndtere denne overgangen. Men hun er klar på at man kan få psykiske reaksjoner på den hverdagen vi nå må leve.

PSYKOLOG: Heidi Wittrup Djup. Foto: Privat
PSYKOLOG: Heidi Wittrup Djup. Foto: Privat Vis mer

- Dette er en situasjon vi ikke vet hvor lenge varer, og vi har ikke den direkte innflytelsen på hverdagen, slik vi er vant med. At friheten blir innskrenket, er ganske krevende. Men det hjelper at vi har fått gode forklaringer på hvorfor dette er viktig. Å være i en felles dugnad, gir en mental beskyttelse, sier Djup til Dagbladet.

Gro Mjeldheim Sandal er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

- Mange opplever denne situasjonen som veldig krevende, og det kan gi psykiske reaksjoner. Mennesker som har et lite nettverk og som er lite vant til digitale sosiale plattformer kan spesielt være sårbare og oppleve ensomhet i denne tiden. Vi må tenke på hvordan vi kan ta vare på hverandre, sier Sandal til Dagbladet.

Hun legger til at usikkerhet nå knyttet til spredning og beredskap, men også egen livssituasjon, gjør at mange føler seg utrygge på framtida. En viss grad av stabilitet og trygghet er grunnleggende for vårt mentale velvære og psykiske helse.

- Når mange har hjemmekontor og andre har ikke jobb i det hele tatt akkurat nå, kan man oppleve at strukturen i hverdagen forsvinner. Derfor er det viktig at vi selv skaper oss gode rutiner i hverdagen nå, sier Sandal.

Risikogruppene

Djup er spesielt bekymret for risikogruppene, de som allerede sliter. Har man det vanskelig fra før, kan en situasjon som dette øke symptomtrykk og vansker.

De fleste vil for eksempel ta i bruk strategier som å ringe venner eller å bruke sosiale medier. Men det er det noen som ikke klarer.

- Jeg er bekymret for de som allerede har psykiske vansker, som sliter med en ensomhet og ikke kan støtte seg til et hjelpeapparat. Det kan være at de ikke har noen de kan snakke med, eller at de allerede har eksisterende vansker som gjør det vanskelig å ta slike grep. Det er viktig at vi strekker oss ut til de vi vet sitter alene og har vanskeligheter, sier Djup.

Fellesskapsfølelse

Hun fortsetter:

- Sosial kontakt og meningsfulle aktiviteter er til hjelp i møte med utfordringer. Men andre som allerede er under stort press kan ha destruktive strategier: At de nå er alene og ikke kan delta slik de kunne før, gjør meg redd for at vi vil se en økning i rus og destruktiv adferd som familie- og partnervold. Vi vet at det å miste jobben eller å oppleve økonomisk usikkerhet, kan øke på med selvmordstanker og fare for liv og helse. Det finnes mennesker der ute som allerede har det veldig, veldig vanskelig, sier Djup.

Likevel ser hun ting som er positivt:

- Vi står i dette sammen. Det rammer oss alle samtidig, og vi får en fellesskapsfølelse. Vi viser solidaritet og stiller opp for hverandre. Det gir lys i mørket. Mange opplever det som meningsfylt å holde seg hjemme for å forhindre smitte og slik beskytte andre. Og dessuten er dette forbigående, sier Djup.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!