BEKYMRET: Linda Noor, daglig leder i Minotenk, forteller om store utfordringer i bydel Søndre Nordstrand, der hun selv bor med to barn. Hun ønsker at Oslo får en pause i innvandringen. Foto: Minotenk
BEKYMRET: Linda Noor, daglig leder i Minotenk, forteller om store utfordringer i bydel Søndre Nordstrand, der hun selv bor med to barn. Hun ønsker at Oslo får en pause i innvandringen. Foto: MinotenkVis mer

Advarer mot utviklingen i Oslo: - Ikke forsvarlig

Lederen Linda Noor i Minotenk støtter Christian Tybring-Gjedde og Frps forslag om en pause i innvandringen til Oslo.

Linda Noor er daglig leder i Minotenk, som jobber med utfordringer knyttet til det flerkulturelle Norge og bidra til økt kunnskap, forståelse og toleranse.

Hun er selv bosatt i bydel Søndre Nordstrand, et av områdene med høyest andel innvandrere i Oslo - og Norge. Tidligere bodde hun i bydel Gamle Oslo, som også har en høy innvandrerandel.

Derfor var det naturlig for Linda Noor å skrive om utfordringene knyttet til å bo i bydelen etter at Dagbladet lørdag publiserte tall som viser hvordan andelen innvandrere øker sterkt i Søndre Nordstrand og i Groruddalen.

- Hjelpeapparatet overbelastet

I innlegget i Dagsavisen skriver Noor at Oslo bør ha en pause i innvandringen «for barnas skyld». Noor er bekymret for en ytterligere segregering av hovedstaden.

- Det var nærliggende å skrive om det fordi jeg brenner for god integrering og jobber med det i Minotenk. Integrering er vårt kjerneområde og integreringen går ikke optimalt i de områdene jeg skriver om, sier Linda Noor til Dagbladet.

- Hva er det som ikke er optimalt?

- Det er altfor stort trykk. Hele hjelpeapparatet som skal hjelpe til at integreringen går bra, er så overbelastet at de ikke får fulgt opp dem som trenger hjelp. Konsekvensene blir frafall fra skole, utsatthet for rekruttering til ungdomskriminalitet og gjenger, rusproblematikk med mere. Det er en opphopning av sosioøkonomiske utfordringer, som påvirker barnehager og skoler, som får mange utfordringer i samme klasse eller samme barnehage. Det går ut over rettighetene og behovene til hvert enkelt barn, sier Linda Noor.

I den situasjonen Linda Noor opplever i sitt nærmiljø trekker hun fram at det er avgjørende at barnehagene og skolene har nok ressurser og kompetente ansatte til å følge opp.

- Det er dessverre ikke tilfelle. Det er mange som gjør en kjempeinnsats, men vi ser også at kompetente folk forsvinner med en gang de får jobb et annet sted. Det er en utakknemlig jobb, når ikke ressursene er tilstede, og en stor byrde å bære hvis man føler man ikke får fulgt opp de som trenger det godt nok eller i det hele tatt, sier Minotenk-lederen.

- Ikke forsvarlig

Regjeringen har bestemt at flyktninger ikke skal bosettes i områder med mer enn 30 prosent andel innvandrere. I Oslo gjelder det de fire bydelene i Groruddalen, Gamle Oslo og der Linda Noor bor, Søndre Nordstrand.

Oslo-byrådet har likevel valgt å bosette flyktninger i disse områdene, og viser til at de vet best hvordan man skal sikre god integrering.

- Skjønner ikke byrådsleder Raymond Johansen alvoret?

- Åpenbart ikke, siden Oslo fortsatt skal bosette flyktninger i de mest belastede områdene. Til og med når de trosser regjeringens nye retningslinjer. Jeg er redd for at det er en politisk posisjonering.

- Dette er en utvikling jeg mener ikke er forsvarlig, spesielt for de unge. Det er barna det går utover. Får et barn en uheldig start på livet, kan det påføres uopprettelig skader på sjansene seinere i livet. Det er ikke bare Raymond Johansen som har mye å gå på her, de som kritiserer er fra et parti som sitter i regjering, sier Noor med henvisning til Frps stortingsgruppe som også ber om innvandringsstopp til Oslo.

- Majoriteten språkutfordringer

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ber Oslo bosette 250 flyktninger i 2019. Mer enn én av fem skal bosettes i områder regjeringen mener har for høy innvandrerandel.

- Hvordan har du merket utfordringene med at mange barn ikke snakker godt nok norsk?

- Det er klart det påvirker klassesituasjonen. Når mange starter på skolen uten å ha gått i barnehage, og de ikke er forberedt når de begynner på skolen, blir utfordringen ekstra stor. Dette er områder som allerede har sosioøkonomiske utfordringer. De blir forsterket når majoriteten har ulike nivåer av språkutfordringer.

- Det er store klasser og få lærere, som gjør at læringsmulighetene og miljøet ikke blir så godt som det skal være. Barna risikerer å bli hengende etter allerede i starten av skolegangen. Det er veldig bekymringsfullt at det bidrar til å reprodusere de sosiale forskjellene.

Språkproblemer i barnehagen

- Hvilke utfordringer har du opplevd med å ha barn i en bydel med høy andel innvandrere?

- Det er utfordrende å få den oppfølgingen barna trenger. Det kan være vanskelig å forklare ting som angår barna i barnehagen eller AKS, når de voksne snakker for dårlig norsk. Skoler, helsestasjoner og andre instanser blir helt avhengige av tolker og veldig god tid til kommunikasjon, det er mye trykk på et sted, til samme tid.

- Lærere og sosialrådgivere har heller ikke mulighet til å gi hver enkelt oppfølging. Barnevernet er helt åpne om at de desperat trenger flere folk, sier Noor, som også trekker fram eksempler der nylig ankomne asylsøkere eller flyktninger er i jobbtrening, men der ingen av de andre som jobber der heller snakker godt norsk.

- Det er integreringshemmende.

- De ressurssterke flytter

I innlegget i Dagsavisen skriver Linda Noor at hun har stilt seg spørsmålet om det er forsvarlig overfor egne barn å bli boende, hvis de kunne fått bedre muligheter andre steder i eller utenfor Oslo.

- Det er dette som til syvende og sist er avgjørende for om man flytter eller blir. Man kan ha ulike politiske ståsteder og perspektiver på et flerkulturelt samfunn, men det er de praktiske forholdene som vil veie tyngst. Hvis man opplever at ens egne barn ikke får de samme mulighetene som barn andre steder får, er det utslagsgivende. Det er en konstant utflytting av dem uten innvandrerbakgrunn. De ressurssterke med innvandrerbakgrunn flytter også.

- Du ønsker «flyktningsstopp» til Oslo, burde Norge også ha det?

- Det finnes mange steder i Norge som kan ta i mot flyktninger. Steder som trenger arbeidsplassene innvandring genererer, barn av innvandrere og flyktninger som kan hindre at den lokale skolen blir nedlagt. Som kan blåse nytt liv i distrikter som sliter med fraflytting. Men Oslo bør få en pause, for å ta tak i de utfordringene som allerede eksisterer.

- Mitt anliggende er integrering, det har det alltid vært. Jeg har hele tida ment at vi ikke skal ta i mot flere enn vi klarer å integrere. Norge er et lite land, og vi må alltid være realistiske. Jeg tror det er en myte som er utbredt at vi som er positive til et flerkulturelt samfunn, er antirasister og opptatt av integrering, ikke også kan være opptatt av at det er fornuftig med en restriktiv innvandringspolitikk.

- Legg bort partipolitikken

Tallene Dagbladet publiserte lørdag, viser at det har vært en stor demografisk endring i Oslo siden årtusenskiftet. I Oslo har nå fire av ti barn som blir født innvandrerbakgrunn, mens en av tre har bakgrunn fra et ikke-vestlig land.

- Vi har hatt en rekordhøy innvandring til Norge de siste 15 årene. Det har fått størst utslag i Oslo, der de demografiske endringene har vært store på kort tid. Det er helt udiskutabelt. Så må spørsmålet være helt konkret hva vi gjør med de utfordringene det fører med seg. Det er mange tiltak som må til, sier Linda Noor.

- Hvordan er det å være enig med Christian Tybring-Gjedde og Frps stortingsgruppe?

- Alle mennesker har rett i noe. Jeg er uenig i veldig mye annet han sier, det samme vil han sikkert si om meg også. Men det må være mulig å være enig om noe.

- Hva er din utfordring til politikerne?

- Jeg håper politikerne klarer å se forbi posisjoneringene og heller jobbe med hvordan vi skal få løftet disse områdene. Det bør begge de politiske fløyene ta innover seg. Høyre har styrt Oslo i lang tid før det rødgrønne byrådet tok over i 2015. Det er kanskje naivt å tro, men det burde være mulig.

- Alle burde kunne være enig med i at vi må gjøre alt vi kan for å forhindre at barn faller utenfor og skaper grobunn for utenforskap, sier Linda Noor, daglig leder i Minotenk.