Jens Stoltenberg urolig for pandemiberedskapen

Advarer Nato mot avhengighet

Nato-landene hadde for dårlig beredskap da coronaviruset slo til. For framtida må de være bedre rustet med mat, medisiner, ha bedre kapasitet i helsevesenet og trygg infrastruktur. Hvis ikke, truer det vår sikkerhet, advarer Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

I CORONAENS TID: NATO-sjef Jens Stoltenbergs hverdag er også preget av pandemien. Vanligvis reiser han hver uke til et eller flere medlemsland, men i høst har han bare vært på besøk i Istanbul og i Aten, som var i konflikt, og en svipptur til Berlin. Foto: Petros Giannakouris/AP
I CORONAENS TID: NATO-sjef Jens Stoltenbergs hverdag er også preget av pandemien. Vanligvis reiser han hver uke til et eller flere medlemsland, men i høst har han bare vært på besøk i Istanbul og i Aten, som var i konflikt, og en svipptur til Berlin. Foto: Petros Giannakouris/AP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I dette eksklusive intervjuet med Dagbladet maner Stoltenberg medlemslandene til å være på vakt mot den militære og økonomiske stormakten Kina.

Han mener pandemien blant annet har avdekket for stor avhengighet av Kina for leveranser av samfunnskritisk utstyr.

MØTTE ERDOGAN: NATO-sjef på besøk hos Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i Ankara i oktober. Foto: Den tyrkiske presidentens presseservice/AFP.
MØTTE ERDOGAN: NATO-sjef på besøk hos Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i Ankara i oktober. Foto: Den tyrkiske presidentens presseservice/AFP. Vis mer

- Natos mål gjennom hele covid-19-pandemien har vært å unngå at helsekrisa blir en sikkerhetskrise, sier Stoltenberg til Dagbladet.

Mer uforutsigbart

Når han forlater jobben om to år, ønsker han å etterlate et militært og politisk sterkere Nato, rustet mot ulike typer kriser og trusler.

Prosjektet Nato 2030 skal drøftes på utenriksministermøtet i desember, og blir en hovedsak på Nato-toppmøtet neste år.

Som en del av prosjektet ser Nato på hvordan medlemslandene kan bli bedre forberedt på å håndtere ulike kriser. De jobber også med retningslinjer som krever at hvert medlemsland tar større kontroll over egne forsynings- og kommunikasjonslinjer.

- Covid-19-pandemien har vist at verden er mer uforutsigbar enn noen gang. Vi vet ikke hvor neste krise kommer, sier Stoltenberg.

STÅ SAMMEN: Jens Stoltenberg var opptatt av at coronaviruset ikke kjenner landegrenser og de allierte i NATO må jobbe sammen. Video: NATO. 14. april 2020 Vis mer

Har gitt krisehjelp

Han slår fast at militæralliansen har fungert gjennom hele krisa. Natos militære styrker har også bistått flere land under coronakrisa, med medisinsk utstyr og pasienttransport.

- Vår viktigste oppgave er å hindre at corona-pandemien ikke fører til sikkerhetstrusler som gjør en vanskelig situasjon enda verre. Så derfor har vår oppgave vært å sørge for at Nato leverer, at våre operasjoner er oppe og går, at vi sikrer vårt militære nærvær øst i alliansen, og at våre maritime styrker patruljerer. Vi har justert noe av aktiviteten, men grunnleggende sett har Nato fungert gjennom hele pandemien.

KAMPEN MOT TERROR: NATOs generalsekretær utenfor NATOs hovedkvarter i Brussel på 19 årsdagen for 11. september 2001. Den forvridde jerndelen bak er fra ett av tvillingtårnene som raste sammen etter terrorangrepet. Angrepet utløste NATOs artikkel 5, og førte til at NATO samlet gikk til kamp mot terror i Afghanistan. Foto: Francisco Seco/Reuters.
KAMPEN MOT TERROR: NATOs generalsekretær utenfor NATOs hovedkvarter i Brussel på 19 årsdagen for 11. september 2001. Den forvridde jerndelen bak er fra ett av tvillingtårnene som raste sammen etter terrorangrepet. Angrepet utløste NATOs artikkel 5, og førte til at NATO samlet gikk til kamp mot terror i Afghanistan. Foto: Francisco Seco/Reuters. Vis mer

- Det er viktig, og det speiler jo også at Nato er en beredskapsorganisasjon som er laget for å håndtere kriser. Vi har bistått det sivile samfunnet, har koordinert transport av utstyr og pasienter, og satt opp mer enn 100 feltsykehus over hele Europa. De militære har spilt en viktig rolle i å hjelpe det sivile samfunnet i å bekjempe pandemien, og vi er klare til å bidra videre nå som viruset igjen har spredd seg og mange medlemsland står i en krevende situasjon, sier Stoltenberg til Dagbladet.

Bedre motstandsdyktighet

Samtidig er det tydelige lærdommer å trekke:

- Pandemien viser hvor sårbare våre samfunn er. Faren for pandemier har vært varslet over tid gjennom mange trusselanalyser. Likevel ser vi at Nato-land kunne vært bedre forberedt, sier Stoltenberg.

Han fortsetter:

- Det handler om sårbarhet når det gjelder kritisk medisinsk utstyr og kapasiteten i helsevesenet og på andre samfunnsområder. Det vi jobber med som en del av Nato 2030, er hvordan vi kan styrke samfunnenes motstandskraft. Sterke forsvar avhenger av sterke samfunn, sier Stoltenberg. «Resilience» heter det på NATO-språket.

- Det handler om vår evne til å forsvare oss mot desinformasjon og cyberangrep, om å ha sikker infrastruktur, og også evne til å beskytte oss mot pandemier. Det er noe Nato og Nato-landene må samarbeide om. Vi arbeider nå med nye minstekrav til sivil motstandsdyktighet, dvs. krav til infrastruktur, telekommunikasjon, helse og på andre områder. Det har denne pandemien minnet oss om betydningen av det, sier Stoltenberg, og utdyper:

- Covid-19 har avslørt hvor avhengige vi er av munnbind og andre livsviktige hjelpemidler fra leverandører langt borte. Vi er også avhengige av et lite antall produsenter når det gjelder elektronisk infrastruktur, fra mobiltelefoner til satellitter. Beslutninger om investeringer, forsyningslinjer og eierskap er ikke bare kommersielle beslutninger. De handler også om vår sikkerhet.

Skjerper kravene

- Derfor har vi forsterket våre retningslinjer for anskaffelse av telekommunikasjon, inkludert 5G. Men vi må gjøre mer. Som del av Nato 2030 må vi styrke vår motstandsdyktighet på flere områder. Vi må vurdere hvordan vi kan dele mer informasjon om utenlandske investeringer i kritisk infrastruktur, teknologi og i selskaper, sier Stoltenberg.

- Sier du at Nato-landene, også Norge, må bli mer selvhjulpne når det gjelder kriselagre av mat, medisiner, helseutstyr som respiratorer, munnbind osv.?

- Det er nasjonale beslutninger, men jeg forventer at Nato-landene følger våre retningslinjer, sier Stoltenberg.

SIKKERHET: Forsvarsministrene i EU møttes i Berlin i august. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg deltar for å drøfte ulike sikkerhetsutforringer. Foto: Axel Schmidt/AFP
SIKKERHET: Forsvarsministrene i EU møttes i Berlin i august. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg deltar for å drøfte ulike sikkerhetsutforringer. Foto: Axel Schmidt/AFP Vis mer

Nye trusler

Siden Jens Stoltenberg fikk jobben som Natos generalsekretær våren 2014, har trusselbildet endret seg dramatisk.

Etter at Russland annekterte Krim og destabiliserte Øst-Ukraina, startet Nato den største militære opprustningen siden den kalde krigen, særlig langs grensa mot Russland. En USA-ledet allianse av Nato-land sloss i flere år mot IS-kalifatet i Syria og Irak.

Selv om IS er bekjempet territorielt, er terrorangrep i ulike former fortsatt en stor trussel mot Natos medlemsland og innbyggere. Nato bruker også store ressurser på bistand til sikkerhetsstyrker, som i Afghanistan og i Irak, opplæring og stabilisering.

TYRKIA: Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, og NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, talte sammen i Tyrkia. Video: NATO Vis mer

De seinere åra har cyberangrep og hybridkrig blitt større del av trusselbildet. På Nato-toppmøtet i fjor slo alliansen tydelig fast at Kinas økonomiske og militære framvekst er en sikkerhetsutfordring for Nato-landene og partnerland.

Kina rykker nærmere

- Kina har snart verdens største økonomi, verdens nest største forsvarsbudsjett, de investerer betydelig i nye avanserte militære systemer, raketter og atomvåpen, de opererer i cyberspace, de kommer nærmere oss ved å investere i infrastrukturer i våre land.

AVHENGIGHET: Statsminister Erna Solberg tas i mot av Kinas president Xi Jingping i april 2017. Kina har de siste 30 årene etablert seg som verdens ledende produsent av medisiner og medisinsk utstyr. Mange land, også Norge, måtte vende seg til Kina for å skaffe nok smittevernustyr. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
AVHENGIGHET: Statsminister Erna Solberg tas i mot av Kinas president Xi Jingping i april 2017. Kina har de siste 30 årene etablert seg som verdens ledende produsent av medisiner og medisinsk utstyr. Mange land, også Norge, måtte vende seg til Kina for å skaffe nok smittevernustyr. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Og de er ledende teknologisk på mange områder. De er en stadig sterkere stormakt som ikke deler våre verdier om demokrati og frihet. Vi ser det i Hongkong, vi ser når Kina håndterer minoriteter, og vi ser også i den selvhevdende politikken de har ført overfor enkelte land, som Australia, mot Sverige og vi så det i sin tid også mot Norge da Nobelkomiteen ga fredsprisen til en opposisjonell, sier Stoltenberg.

- Men det forandrer ikke det faktum at Kina er en stadig større militærmakt som ikke deler våre verdier, som bruker sin makt til å presse Nato-land, sier Stoltenberg og fortsetter:

- Det er et faktum at Kina kommer nærmere oss, vi ser det i Arktis, vi ser det i Afrika, og ikke minst i cyberspace. Vi må håndtere det, uten å skape unødige konflikter. Vi må se mulighetene Kinas vekst innebærer, men samtidig forstå at fram i tid vil den sterkeste makten i verden være en makt som ikke deler våre verdier og bruker sin makt til å presse sine standpunkter og holdninger på andre land.

Dette forsterker argumentene for Nato. Hvis vi er bekymret for Kinas størrelse, er det enda viktigere at vi holder sammen. Sammen representerer Nato halvparten av verdens verdiskaping og halvparten av verdens militærmakt, og vi er selvsagt sterkere sammen enn hver for oss, sier Stoltenberg.

SISTE TOPPMØTE: Et utsnitt av "familiebildet" fra Nato-toppmøtet i London i desember i fjor. Etter at Joe Biden er valgt som ny president i USA, ble dette Trumps "siste kveld med gjengen". Her er Trump i samtale med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Med på bildet er også president Emmanuel Macron, forbundskansler i Tyskland, Angela Merkel, Norges statsminister Erna Solberg og Hellas' statsminister Kyriakos Mitsotakis. Foto: Francisco Seco/AP
SISTE TOPPMØTE: Et utsnitt av "familiebildet" fra Nato-toppmøtet i London i desember i fjor. Etter at Joe Biden er valgt som ny president i USA, ble dette Trumps "siste kveld med gjengen". Her er Trump i samtale med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Med på bildet er også president Emmanuel Macron, forbundskansler i Tyskland, Angela Merkel, Norges statsminister Erna Solberg og Hellas' statsminister Kyriakos Mitsotakis. Foto: Francisco Seco/AP Vis mer

«Hjernedød Nato»

Før Nato-toppmøtet i 2019 gikk Frankrikes president, Emmanuel Macron, ut med en oppsiktsvekkende kritikk av Nato. Han kalte alliansen «hjernedød».

Bakgrunnen var enkelte lands sololøp, interne sprekkdannelser og manglende politisk koordinering. USAs tilbaketrekning fra Nord-Syria ble han for eksempel kjent med gjennom en twittermelding. På toppmøtet i London fikk Natos generalsekretær i oppdrag å utvikle Natos politiske prosjekt. Forslagene skal legges fram for Natos ledere på neste års toppmøte.

- Du har sagt at Nato må bli like effektivt politisk som militært, hva konkret kan gjøres for å oppnå det?

- Nato er både en militær og en politisk allianse. Vi har sterke militære kapasiteter, men er også en politisk allianse som er grunnlagt på verdier som frihet og demokrati. Vi vet at uten politisk enighet og handlekraft er det begrenset hvilken verdi militære kapasiteter har. Det politiske og det militære henger nært sammen.

SJOKKERTE: Donald Trump sjokkerte allierte med tordentale om at de "skyldte" USA penger, på sitt første toppmøte i Brussel i 2017. Å pleie forholdet til Trump har vært krevende en jobb for generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SJOKKERTE: Donald Trump sjokkerte allierte med tordentale om at de "skyldte" USA penger, på sitt første toppmøte i Brussel i 2017. Å pleie forholdet til Trump har vært krevende en jobb for generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Vi er 30 medlemsland med ulike historier og ulike ledere, og vi ser det er uenighet mellom Nato-land i saker som handel, klima, håndtering av utfordringer i Midtøsten, i Syria og andre steder. Jeg ønsker å styrke Nato som politisk plattform, der allierte setter seg ned, diskuterer, også spørsmål hvor det er politisk uenighet. Nato er det eneste plattformen der Nord-Amerika og Europa møtes daglig, påpeker Stoltenberg.

GLEDER SEG: NATO-sjef Jens Stoltenberg sammen med den nyvalgte amerikanske presidenten Joe Biden på sikkerhetskonferansen i Munchen i 2015. Nå får de to enda mer med hverandre å gjøre. Foto: Michaela Rehle/Reuters
GLEDER SEG: NATO-sjef Jens Stoltenberg sammen med den nyvalgte amerikanske presidenten Joe Biden på sikkerhetskonferansen i Munchen i 2015. Nå får de to enda mer med hverandre å gjøre. Foto: Michaela Rehle/Reuters Vis mer

Ser fram til Biden-samarbeid

Under Donald Trumps «America first»-parole har USA trukket seg i stor grad trukket seg ut av internasjonalt samarbeid. Trump har også stresset Nato mer enn en gang, ved å true med å trekke seg ut, ved sololøp og ved å provosere sine europeiske allierte.

Stoltenberg har sagt at han har et godt samarbeid med Trump, som gjennom «klar tale» har bidratt til å få europeiske allierte til å øke sine forsvarsutgifter.

I tur og orden har imidlertid europeiske ledere nå uttrykt lettelse og forventninger om at USA med ny president kan vende tilbake til internasjonale avtaler og spilleregler. Statsminister Erna Solberg sa rett ut at hun ikke vil savne uforutsigbarheten under Trump.

På spørsmål om Stoltenberg forventer at USA vil gjøre det politiske samarbeidet i Nato enklere, svarer Stoltenberg:

- Jeg har gratulert Joe Biden med valget som USAs president og Kamala Harris som visepresident. Jeg har hatt gleden av å jobbe med Biden i flere år, og jeg vet at han er en sterk tilhenger av Nato og samarbeidet mellom USA og Europa, så jeg ser fram til å samarbeide med han og Kamala Harris i åra som kommer. Jeg er sikker på at USA kommer til å bidra i arbeidet med Nato 2030, sier Stoltenberg.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer