Regjeringen tillater forskningstokt

Advarer Norge mot russisk tokt

Norge har gitt Russland tillatelse til å gjennomføre en forskningstokt på den norske kontinentalsokkelen. Dette advarer forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen sterkt imot – kort tid etter at hun advarte mot Norges unntak for russiske fiskefartøy i havneforbudet.

PÅ TOKT: Fram til 22. oktober får Russland gjennomføre en forskningstokt på den norske kontinentalsokkelen med dette forskningsfartøyet, «Akademik Sergey Vavilov». Her fra en ekspedisjon i Antarktis i 2013. Foto: Global Warming Images / REC / NTB
PÅ TOKT: Fram til 22. oktober får Russland gjennomføre en forskningstokt på den norske kontinentalsokkelen med dette forskningsfartøyet, «Akademik Sergey Vavilov». Her fra en ekspedisjon i Antarktis i 2013. Foto: Global Warming Images / REC / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen i Norge tillater at Russland gjennomfører en forskningstokt på den norske kontinentalsokkelen med forskningsfartøyet «Akademik Sergey Vavilov», som tilhører Shirshov-instituttet i Moskva. Tillatelsen gjelder for perioden 26. august til 22. oktober 2022. Det viser dokumenter som Dagbladet har fått innsyn i.

Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen opplever det som nokså spesielt.

- Her forstår man tydeligvis ikke hvilken trussel man står overfor. Akademik-klassen er i praksis en samlebetegnelse for en rekke russiske fartøystyper som de fleste Nato-land velger å vokte seg for. Flere av disse er tilknyttet marinen eller Generalstabens egen «havforskningsdivisjon», mens andre er sivilt organisert, sier Kvam til Dagbladet og fortsetter:

- Utseende og utstyr om bord varierer av oppdraget, men fellesnevneren er generelt lumske motiver. De driver alle såkalte gråsone-operasjoner som utnytter akkurat denne typen smutthull i internasjonalt lovverk.

Forskeren sier at det er liten grunn til å tro at dette toktet er noe unntak.

- «Akademik Sergey Vavilov» bærer blant annet autonome undervannsfarkoster som kan plassere lytte- og sabotasjeutstyr på fiberoptiske kommunikasjonskabler eller robotiserte sonarsystemer på havbunnen for å overvåke ubåttrafikk, slik søsterskipene har gjort i russiske havområder enda lenger øst.

FORSKER: Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen. Foto: NUPI
FORSKER: Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen. Foto: NUPI Vis mer

Norge sier de er årvåkne

Utenriksdepartementet uttaler til Dagbladet at andre land må sende en søknad når de vil forske i norske havområder.

«En søknad om forskning i territorialfarvannet kan Norge nekte. Utenfor territorialfarvannet, altså lenger ut enn 12 nautiske mil fra kysten, kan kyststaten derimot bare nekte forskning i noen få tilfeller», uttaler UD til Dagbladet og legger til:

«Eksempelvis kan Norge nekte dersom det i realiteten ikke er snakk om forskning, men å fiske eller utnytte andre ressurser. Dette følger av havretten».

«Til denne søknaden har Utenriksdepartementet på vanlig måte fått innspill fra andre deler av forvaltningen. Vi har gitt skipet tillatelse til å forske utenfor norsk territorialfarvann, slik det ble søkt om, og i tråd med våre forpliktelser etter havretten».

Av dokumentene som Dagbladet har fått innsyn i, går det fram at forskningsfartøyet ikke tillates å anløpe norske havner. UD fastholder at de er årvåkne.

«Sammen med Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste er vi årvåkne på utenlandsk etterretning og påvirkning, og at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet».

MÅ VENTE: Russlands president ser ikke fornøyd ut før møtet med den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan. Vis mer

- Total skivebom

Russlands forskningstokt på norsk kontinentalsokkel kommer i forlengelse av debatten om Norges unntak for russiske fiskefartøy i havneforbudet, noe Kvam ved Sjøkrigsskolen nylig advarte sterkt imot.

Nå mener hun at det er totalt skivebom av Norge å tillate Russlands forskningstokt.

- Området ved Svalbard og Jan Mayen, som er spesifisert i lisensen, er nettopp en kjent alternativ rute for ubåter i transitt til og fra Nord-Atlanteren. Den komplekse havbunnen byr på flust av potensielle gjemmesteder som reduserer risikoen for deteksjon underveis, i motsetning til lenger sør i Norskehavet der den sjømilitære aktiviteten er langt større, sier Kvam.

- Samtidig omtales mineralressursene i området som en «gullgruve». Det sier seg selv at det er tonedøvt å tillate russiskflaggede fartøy å kartlegge disse og annen ressursrikdom, uansett om toktet mot formodning skulle være noe uskyldig.

Kvam fortsetter:

- Mens krigen raser i Ukraina har tross alt Vesten innført den største sanksjonspakken i moderne tid med helt motsatt mål for øye, å strupe Kremls krigsmaskin på sikt. Lisensieringen er med andre ord en total skivebom uansett hvordan man ser på det.

VED SPITSBERGEN: Her er et bilde fra 2014 da «Akademik Sergey Vavilov» befant seg ved Spitsbergen. Foto: Paul Goldstein / Exodus / REX / NTB
VED SPITSBERGEN: Her er et bilde fra 2014 da «Akademik Sergey Vavilov» befant seg ved Spitsbergen. Foto: Paul Goldstein / Exodus / REX / NTB Vis mer

Shirshov-instituttet

«Akademik Sergey Vavilov» er tilknyttet Shirshov-instituttet i Moskva. Kvam sier at dette instituttet kontrolleres av russiske myndigheter via Det russiske vitenskapsakademi i Moskva.

Så seint som i fjor ble «Akademik Sergey Vavilov» sitt søsterskip i Shirshov-flåten, «Akademik Ioffe», anholdt i Danmark. Danske myndigheter pågrep besetningen og konfiskerte dokumenter om bord under påskudd fra et kanadisk kreditorkrav, trolig fordi det forelå mistanke om at skipet opererte i gråsonen, ifølge Kvam.

Forskeren sier at russiske etterretningsavdelingers bruk av sivile forskningsmiljøer for diverse spionasjeformål er gammelt nytt, og at det ikke bør overraske noen.

- Dette akademiet har kjente tilknytninger til FSB, SVR og det som verre er i et slags samarbeid som strekker seg langt tilbake til Sovjetunionens tid, sier Kvam og legger til:

- De miljøene som eventuelt har sluppet unna til nå burde man uansett anta er eller vil bli utsatt for betydelig politisk og militært press lokalt i Russland for samme tilgang, innsyn og rekkevidde internasjonalt innenfor de miljøene som vurderes til å være interessante nok.

Begrenset kapasitet

Kvam sier at det vil være krevende for Norge å ha kontroll på «Akademik Sergey Vavilov» under det aktuelle forskningstoktet. I tillegg mener hun at Norge har svært begrenset kapasitet til å verne om norske havområder når det faktisk gjelder.

- Det er umulig å helgardere seg mot denne typen trusler og eventuelle overtredelser eller i verste fall aggresjon. Men det er liten tvil om at Kreml anser det som reelt at Ukraina-krigen kan eskalere ut av kontroll til et scenario der Russlands strategiske atomubåter og andre kjernefysiske styrker på Kolahalvøya kommer mer i spill.

Forskeren sier at det er tydelige tegn på at militære og sivile ressurser i nord posisjoneres deretter, og mener at Kreml åpenbart har forstått noe som norske myndigheter ikke har tatt innover seg i tilstrekkelig grad.

- I så fall vil nordområdene bli helt sentrale for konflikten mellom atommaktene, med norske hav- og landområder som hovedslagmark for både Nato og Russland. Det burde ha vært en selvfølge at vi ikke ga sistnevnte et betydelig forsprang til å sikre seg avgjørende fordeler i mellomtida.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer