Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norsk barnevern og menneskerettighetene

Advarer Norge

Advokater mener Norge kan komme svært dårlig ut av det, dersom EMD velger å ta statens anke over de to siste barnevernsdommene til behandling i storkammer.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Jeg tror absolutt ikke at Norge når fram med sin anke over de to siste barnevernsdommene fra Strasbourg, men om det skjer, risikerer staten at vondt blir til verre, sier advokat Venil Thiis.

Hun representerer Terje og Merlita fra Vestnes i Møre og Romsdal.

10. mars i år konkluderte Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) med at Norge har begått menneskerettsbrudd i parets betente tvangsadopsjonssak.

Samme dag fant EMD Norge skyldig i krenkelse av artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som omhandler retten til familieliv, i omsorgsovertakelsessaken til en svensk borger.

8. juni leverte Regjeringsadvokaten anke til EMDs storkammer i begge disse barnevernssakene, til tross for at kammerdommene fra Strasbourg var enstemmige.

På krigsstien

Nå vil altså regjeringen ha omkamp.

Etter at barnemora Trude knuste Norge i EMDs storkammer 10. september 2019, er Norge dømt i ytterligere fem barnevernssaker i Strasbourg.

Dommen i Trudes betente tvangsadopsjonssak er blitt førende for de andre EMD-sakene, og på bakgrunn av de sterke signalene fra Strasbourg, satte Høyesterett tidligere i år storkammer og fastslo at det er behov for endringer i norsk barnevernpraksis.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Regjeringen har imidlertid lenge vært på krigsstien mot Strasbourg.

3. februar i år skrev Dagbladet om hvordan Regjeringsadvokaten argumenterer i tilsvar til Menneskerettsdomstolen i barnevernssaker som ble tatt til behandling i EMD i fjor sommer.

I sine tilsvar tar Regjeringsadvokaten det reneste oppgjør med barnevernsdommene domstolen har avsagt mot Norge til nå.

Norge mener Menneskerettsdomstolen, gjennom sine avgjørelser, «nedgraderer barnets beste» og «fremmer rettighetene til forsømmende foreldre».

Videre gjør Norge det klart overfor Strasbourg at dette er «en utvikling som Den europeiske menneskerettighetsdomstol ikke bør være assosiert med».

- Bagattelliserer barnets beste

Staten viderefører et slikt syn i de to ankesakene, og argumenterer overfor EMD med at barnets interesser ikke nevnt i den konkrete vurderingen i EMD-dommene som er kommet etter Trudes storkammeravgjørelse.

«Siden Strand Lobben-dommen ser det ut til å være en utvikling i EMDs rettspraksis i retning av å bagatellisere prinsippet om barnets beste i den konkrete vurderingen av EMK artikkel 8 i barnevernssaker», skriver Regjeringsadvokaten i anken.

Barne- og familiedepartementet (BFD) utdyper dette i e-post til Dagbladet:

VANT OVER STATEN: Ken og Vibeke vant over staten i Strasbourg. Saken er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015. Reporter: Asle Hansen / Dagbladet Vis mer

- I storkammerdommen i EMD fra 2019 ble det understreket at det må foretas en avveining av hensynet til barnets selvstendige interesser på den ene siden og hensynet til ivaretakelsen av foreldrenes og barnets familiebånd på den andre, men slik at barnets interesser alltid må gå foran hvis det er påkrevet.

Videre skriver departementet:

- Regjeringen støtter de generelle prinsipper for denne balansen slik de framkommer i denne dommen. Etter vår oppfatning, synes EMD i de to siste dommene å gi uttrykk for å ikke ta tilstrekkelig hensyn til barnas selvstendige behov for beskyttelse, heter det.

- Vi mener at EMD bør gi prinsippet om barnets beste tilstrekkelig gjennomslag, i tråd med barnekonvensjonen og norsk rett. Vi ber derfor EMDs storkammer om å bekrefte at prinsippene for avveiingen mellom hensynet til barn og foreldre, som ble fastslått i storkammerdommen fra 2019, fortsatt gjelder, avslutter BFD.

- Misoppfatning

- I vår sak henviser EMD i bøtter og spann til de grunnleggende premissene i storkammeravgjørelsen fra 2019, sier advokat Venil Thiis.

Hun mener Regjeringsadvokaten tar feil i sin anke når det gjelder hva storkammeravgjørelsen i Trudes sak sier om «å se på saken som en helhet - view the case as a whole».

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

I storkammerdommen fra september i fjor mente et flertall på 13 av de 17 storkammerdommerne at Norge har krenket rettighetene til Trude og hennes sønn.

Flertallet, som dømte Norge, er delt i en majoritet på sju og en minoritet på seks dommere.

Ifølge Thiis har staten den misoppfatning at bare minoritetsfraksjonen på seks dommere mener hele må sees «as a whole».

- Faktum er at også de sju dommerne i majoritetsfraksjonen mener at saken må sees «as a whole». Dette har åpenbart gått Regjeringsadvokaten hus forbi, sier Thiis.

- Gammel EMD-praksis

Advokaten forklarer at ulikheten i syn mellom de sju og de seks dommerne i Trudes storkammersak ligger i at majoritetsfraksjonen setter opp «prosessuelle skranker» for når EMD skal kunne finne at en inngripen fra barnevernet innebærer en krenkelse.

Skal domstolen finne at for eksempel akuttvedtaket i saken var en krenkelse, må dette tiltaket ha vært påklaget hele veien.

Dette innebærer imidlertid ikke at flertallet på sju ikke mener at saken må sees «as a whole», mener advokaten.

Thiis påpeker videre at to dommere fra denne majoritetsfraksjonen i storkammersaken har vært involvert i dommene til Terje og Merlita og den svenske borgeren - begge enstemmige EMD-dommer i kammer med sju dommere.

Video: Dagbladet TV Vis mer

- Å se saken «as a whole» er gammel EMD-praksis, som Regjeringsadvokaten rett og slett ikke anerkjenner eller har oppfattet, sier Thiis.

Advokat Didrik Tønseth, som representerer den svenske borgeren med en omsorgsovertakelsessak i norsk barnevern, kan gi Regjeringsadvokaten rett i at domstolen i hans klients sak ikke foretar noen konkret avveining av barnets interesser i forhold til foreldrenes, slik som i Strand-Lobben-dommen.

- Likevel gjengis den rettspraksis som Strand-Lobben-dommen framstiller som etablert juss, påpeker Tønseth.

Hvorvidt de to ankesakene slipper inn for EMDs storkammer, tror Tønseth vil bero på hvilken vekt domstolen legger på å imøtekomme en medlemsstats sterke ønske om ny prøving.

- Det gjenstår å se,

- Ikke risikofritt

Det er imidlertid ikke helt risikofritt for Norge å be om ny behandling av de to siste EMD-dommene som falt 10. mars i år, mener advokaten.

- I Strand-Lobben-saken fant 13 av 17 dommere Norge skyldig i menneskerettsbrudd. Alle 13 dommere mente Norge hadde begått feil ved saksbehandlingen. I tillegg kritiserte en mindretallsfraksjon av flertallet hele den rettslige situasjonen som karakteriserer det norske barnevernssystemet, påpeker Tønseth og fortsetter:

MAKTBRUK: Den 14 år gamle gutten har blitt hentet med makt av politiet gjentatte ganger. Ved en av anledningene kom politiet alene. Barnevernet var ikke tilstede. Video: Privat Vis mer

- Dersom min klients sak slipper inn for storkammeret i EMD, kan det ikke utelukkes at synspunkter om systemiske feil ved det norske barnevernet, tilsvarende de feil som mindretallsfraksjonen på seks dommere ga uttrykk for i Strand Lobben, kan få gjennomslag.

- Jeg antar imidlertid at Regjeringsadvokaten har vurdert dette aspektet, sier Tønseth.

I en e-post til Dagbladet skriver Norges EMD-agent, advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten, at han ikke ønsker å prosedere dette spørsmålet i media, og at han derfor ikke har noen kommentarer til uttalelsene fra advokatene Tønseth og Thiis.

Dagblad-avsløringer

Dagbladet har gjennom flere år satt fokus norsk barnevern og menneskerettighetene.

UVENTET: Kristin Gjelsvik og Dennis Poppe Thorsen får hakeslepp når de åpner et brev i den nye TV3-serien «Kjendismødre». Video: TV3 / Thea Hope. Reporter: Kine Falch Vis mer

Allerede i 2016 skrev Dagbladet at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre og barn bare får se hverandre 2-6 ganger i løpet av et år, trolig er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Gjennom flere dommer mot Norge i 2019 og 2020 har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slått fast at en så restriktiv samværspraksis, brukt som en nasjonal standard, bryter med menneskerettighetene.

Omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet være midlertidig, og staten er pliktig til å jobbe for familiegjenforening, der det er mulig ut fra et barnets beste-hensyn. Få eller ingen samvær bryter ned tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette er bare gangbart i tilfeller hvor foreldre har vist seg «særlig uskikket».

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!