Selv om den virker langt unna, er det mange som tar seg selv i å drømme om sommer, sol og «sydenvarme».

Det er heller ikke utenkelig at mange har tenkt å tilbringe mesteparten av sommeren i strandkanten eller vassende i fjæra, med sand, tang og tare mellom beina.

Selv om det høres idyllisk ut, er det en ubuden badegjest som har inntatt strendene på Sør- og Østlandet. Nå advarer eksperter mot stillehavsøstersen, og ber om at badeglade nordmenn passer på før de slenger seg uti vannet.

Plukket på ei uke

- Stillehavsøstersen er en musling, og muslinger beskytter seg med to skall. Stillehavsøstersens skall er skarpe som barberblader, og man kan få dype kutt dersom man skulle være så uheldig å tråkke på dem. Skallene er også såpass tynne, at de lett kan knekke av inn i såret, som øker infeksjonsfaren betraktelig. forteller Dag-Roal Wisløff, økolog og rådgiver i Oslofjordens Friluftsråd til Dagbladet.

Han legger til at den beryktede stillehavsøstersen trives best der det er litt grunt, hvor badegjester også frekventerer.

- Voksne legger gjerne rolig på svøm, mens barn leker mer voldsomt i viker og slikt i strandkanten - der trives stillehavsøstersen også best. Nå som badesesongen nærmer seg, må man ta forholdsregler. Man er pent nødt til å se seg for, samt at badesko anbefales for å unngå skader som kan være betydelige, forteller han.

- Forfulgt av «tings iboende faenskap»

Det er imidlertid ikke bare de skarpe skjellene som bekymrer Wisløff.

Stillehavsøstersen er nemlig en fremmedart i norsk natur, og ble i utgangspunktet importert til landet for å tjene penger, ettersom den også er en stor matressurs.

- Norge importerte den fra Asia på 70-tallet, hvor man da startet oppdrett av stillehavsøstersen. Man visste at den var svært motstandsdyktig - til tross for det kalde vannet som er i norske farvann, klarte den å reprodusere seg. Allerede på 80-tallet, så man forvillede populasjoner av stillehavsøstersen, men det ble ikke gjort noe tiltak før konsesjonene for oppdrett ble inndratt i 2010, forteller han før han legger til;

- Det var altfor seint. Da hadde man allerede sett at en enkel østers, kunne gyte opp til 200 millioner egg, ha et enormt spredningspotensial og skade natur vi gjerne ønsker å verne om.

Alle kan bidra

Siden 2017 har Oslofjordens Friluftsråd drevet systematisk med kartlegging av østersen, samt bidratt til å rydde strendene.

Wisløff påpeker at alle kan bidra med å rydde sin favorittstrand for å få bukt med de verste mengdene - selv om den aldri vil komme til å forsvinne helt.

Fraråder bading i indre Oslofjord

- Vi samarbeider med kommuner rundt hele Oslofjorden, kommunene nedover Vestfold og Telemark, samt kommunene langs Østfoldkysten. Sammen oppfordrer vi innbyggerne til å rydde strendene de bruker mest, slik at det er mulig å benytte seg av dem uten å skjære seg.

Men er det bare negativt at den finnes i norske farvann?

Både òg, ifølge Wilsløff.

Han forteller til Dagbladet at stillehavsøstersen er en såkalt «ingeniørart», som vil si at den kan omdanne og opprettholde et økosystem til egen fordel. Dette kan potensielt være skadelig for andre arter i området - da især blåskjell og arter som spiser disse.

- Det er den ene siden av saken. På den andre siden, har den også en evne til å rense vann, finne fotfeste, etablere nye bunnstrukturer og skape nytt liv i døde bunnområder. Det skal man ikke kimse av.

Annikens triste beskjed: - Smuldrer opp

- Vi kommer aldri til å klare å utrydde den, så det positive bidraget vil alltid være der, men det er også mye sårbar natur som tar konsekvensene av dette.

Matressurs - men ikke spis egenplukket

Selv om østers er å anse som en delikatesse i mange kretser, advarer imidlertid Wisløff om å kaste inn på østers man finner i fjæra.

- Det er jo en luksusvare, men man bør på ingen måte spise de man har plukket selv. Disse kan inneholde algegifter og virus, og den må derfor behandles profesjonelt og møysommelig. Ellers kan man bli virkelig dårlig.

Jobber ut ifra FNs bærekraftsmål

Ettersom det er svært usannsynlig at man noen gang klarer å få bukt med stillehavsøstersen, samarbeider Oslofjordens Friluftsråd nå med bærekraftsnettverk no17.

De jobber ut fra FNs bærekraftsmål 17, som sier at det trengs et tett samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet for å møte natur og klimautfordringene vi nå står ovenfor.

- Vi etablerer nå et felles mottak for stillehavsøsters - hvor den videreforedles til produkter vi kan nytte oss av. Man kan blant annet bruke bearbeida skjell som granulat i kosmetikk, plukksand til høns og kraftfôr. Stillehavsøstersen er et svært næringsrikt produkt med mange fordeler, men folk må ta forholdsregler når de bader.

Frank: - Et overgrep uten like

- Den skarpe stillehavsøstersen er nemlig ikke bare kommet for å bli - mengdene og utbredelsen øker også kraftig.