Advarer om Mehls lov: - Opprørt

Fra nyttår kan titusenvis av voldsofre miste erstatningsretten, om de ikke søker nå. Venstre kritisererer loven og justisministerens håndtering. Emilie Enger Mehl forsvarer endringene.

REAGERER: Venstre-politiker og tidligere advokat Ingvild Wetrhus Thorsvik mener regjeringen har hatt en slett håndtering. Foto: Magnus Kallelid / Dagbladet
REAGERER: Venstre-politiker og tidligere advokat Ingvild Wetrhus Thorsvik mener regjeringen har hatt en slett håndtering. Foto: Magnus Kallelid / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg blir så «pissed». Dette er et dårlig fordekt innsparingstiltak fra regjeringens side, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik til Dagbladet.

Hun er justispolitiker for Venstre på Stortinget og tidligere advokat.

Ved nyttår kommer en ny lov som er ment å sikre at utsatte for vold og overgrep får utbetalt erstatning raskere

Erstatningsordningen har eksistert for å gi volds- og overgrepsutsatte en anerkjennelse fra myndighetene. Regjeringen ønsker å gjøre regelverket enklere og tydeligere.

Men Venstre advarer om konsekvensene av den nye loven. De peker på at den vil snevre inn hvem som har rett på erstatning.

- Titusenvis av mennesker mister kravet sitt, sier Thorsvik (V).

«Rett type vold»

Til nå har sakene blitt vurdert hver seg for å finne ut om voldsofferet har krav på erstatning.

Med den nye ordningen må opplevelsen knagges på visse straffebestemmelser.

Venstre mener det vil innebære at man må være utsatt for «rett type vold», for å ha krav på erstatning.

- En seksuell handling som du i dag ville kunne fått erstatning for, kan bli oversett med den nye loven, sier Thorsvik.

Stalking dekkes ikke

Flere organisasjoner har også reagert.

Organisasjonen Juridisk rådgiver for kvinner (JURK) peker på at den nye loven peker på at kroppskrenkelser, hensynsløs atferd og alvorlig personforfølgelse ikke medfører erstatning i den nye loven.De mener politikerne viser manglende forståelse for vold i nære relasjoner.

Stine Sofies Stiftelse mener den nye loven vil gi dårligere rettsvern til barn og unge som utsettes for vold og overgrep.

- Hvis det er forelderen din eller partneren din som er den påståtte voldsutøveren eller overgriperen, blir det vanskelig. Og barna kan først bli klar over hva de har opplevd, når de blir voksne, sier Thorsvik (V).

Mehl forsvarer endringene

Justisminister Emilie Enger Mehl forsvarer endringene og mener Ap og Sp har foreslått forbedringer som vil sikre raskere og mer effektiv utbetaling til voldsuttsatte. Hun peker på at forslaget ble laget av den forrige regjeringen, som Venstre selv var del av.

- Vi har utvidet lovens virkeområde og fjernet kravet om regress i saker uten dom. Den nye loven vil gjøre at voldutsatte får utbetalt erstatning tilnærmet automatisk etter en rettskraftig dom. I mange av sakene vil det lette en betydelig byrde med lang ventetid for voldsutsatte, sier Mehl til Dagbladet.

Hun sier at regjeringen jobber med overgangsreglene.

- Blant annet vurderes det å gi en overgangsregel som innebærer at fristene for å fremme søknad og krav om erstatning for eldre saker etter ny voldserstatningslov, kan regnes fra ikraftsettingstidspunktet 1. januar 2023, i stedet for tidspunktet for rettskraftig dom eller påtaleavgjørelse.

Loven ble vedtatt allerede et halvt år før den trer i kraft, påpeker Mehl. Hun hevder regjeringen har vært opptatt av å gi god informasjon om lovendringene.

- En kunngjøring om ikrafttredelsestidspunktet for ny lov ble sendt ut samme dag som dette ble fastsatt. Kunngjøringen ble i tillegg sendt ut til en rekke aktører, sier Mehl.

Må søke nå

Venstre ønsker helst en ny lov, eventuelt at den utsettes ett år eller tar opp i seg flere straffebestemmelser.

Regjeringspartiene har svart ved å foreslå noen mindre endringer. Det er ikke godt nok, mener Venstre.

Den nye ordningen rammer også retten til å få dekket bistandsadvokat.

Ordningen medfører at mange må søke om erstatning nå før nyttår for ikke å miste erstatning.

Thorsvik reagerer på at regjeringen sendte ut informasjon i september og kritiserer at det ikke er blitt formidlet tydeligere av justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

- Overrasket

- Det ligger ikke noen plan bak for hvordan de skal nå ut til sårbare mennesker med dette. Jeg er overrasket og opprørt over denne håndteringen, sier Thorsvik.

- Dere var selv med og igangsatte denne loven da Venstre satt i regjering?

- Den daværende regjeringen fikk så mye kritikk at vi trakk den tilbake, og så overtok denne regjeringen og tok det til Stortinget. Vi og SV ønsket å sende den tilbake, sier Thorsvik.

Justisdepartementet har fredag ikke besvart Dagbladets henvendelser.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer