I slutten av juni rammet en kraftig hetebølge USA. I California ble det registrert over 50 varmegrader. I Las Vegas kastet støv og røyk fra skogbranner en brun tåke over dalen.

Nesten 200 personer er bekreftet døde etter ekstremvarmen som herjet. 116 dødsfall er rapportert i Oregon og 78 i Washington, ifølge The Guardian.

Den samme hetebølgen rammet Canada, der 500 personer antas å ha mistet livet i varmen. I tillegg førte de ekstreme temperaturene til en rekke skogbranner.

I midten av juli førte styrtregn til storflom i Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. I et område nær Liege i Belgia ble det målt 271 millimeter regn på 48 timer, som er over dobbelt så mye som det som normalt faller i hele juli.

Over 200 personer omkom i flomkatastrofen.

Nå herjer en hetebølge i Sør-Europa. Tirsdag ble det målt 47,1 grader i Thessaloniki i Hellas, som nesten er Europa-rekord. Varmerekorden er på 48 varmegrader og ble målt i Athen i 1977.

Også i Tyrkia, Italia, Bulgaria, Romania og Serbia er det ekstremvarme, skriver CNN.

Det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu skriver at så langt åtte personer er bekreftet omkommet som følge av skogbranner i Muğla og Antalya.

Røde Kors advarer

I en pressemelding skriver Røde Kors at de har frivillige i Hellas, Tyrkia og Italia. De bistår med evakuering og matleveranser.

Røde Kors frykter at omfanget vil overstige kapasiteten i nær framtid.

- De dødelige konsekvensene av hetebølger i Europa har gjort heteberedskap til en prioritet for Røde Kors-bevegelsen de siste årene, og Hellas Røde Kors har hatt spesielt fokus på brannberedskap etter de store brannene i 2018, sier klima-analytiker Cathrine Tranberg Hårsaker i Røde Kors i pressemeldinga.

Røde Kors frykter at fortsatt høye klimagassutslipp og eskalerende klimakrise vil føre til at beredskapstiltak ikke vil klare å holde tritt med stadig større og mer dramatiske skogbranner og hetebølger rundt Middelhavet.

- En verden som er tre grader varmere vil overvelde de beredskapsmekanismene som finnes i dag. Jo større global temperaturøkning, jo flere liv vil gå tapt til naturkatastrofer, sier Tranberg Hårsaker.

To måneders regn på to dager

Frykter sultkatastrofe

Det er ikke bare Europa og Amerika som har vært rammet av ekstremvær denne sommeren.

I midten av juli førte ekstrem nedbør til omfattende flom i Henan-provinsen i Kina. Over 300 mennesker mistet livet. I India omkom over 150 personer i flom etter uvanlig monsunregn.

Nordøst i Russland har brannfolk kjempet mot skogbranner som har bredt seg over et område på over 5000 kvadratkilometer, skriver NTB.

Arealet er mer enn dobbelt så stort som Luxembourg. I deler av Sibir skal sommeren ha vært den tørreste på 150 år.

Sør på Madagaskar fortsetter den verste tørkeperioden som har rammet øya på 40 år. Deler av jordbruket har kollapset, og FN frykter at flere hundre tusen mennesker kan stå overfor en sultkatastrofe.

«Kombinasjon av hendelser»

Direktør Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning forklarer at det har vært mange sammenfallende ekstremværhendelser rundt i verden denne sommeren.

- Det som kjennetegner dem er at de er kombinasjoner av flere hendelser, som kommer oppå hverandre. Hetebølgen i USA kom på toppen av en lang tørkeperiode, og ekstremnedbøren i Tyskland kom på toppen av en lang nedbørsperiode. Dette kaller vi sammensatte hendelser - hendelser som oppstår samtidig eller i tett rekkefølge, som kanskje hver for seg ikke er ekstreme, men sammensatt blir de det. Uttrykket er blitt mer og mer aktuelt fordi slike hendelser kan være vanskelige å håndtere og fordi de kan øke med økt global oppvarming.

I sommer har det vært flere overskrifter om ekstremværet som har herjet over hele verden. Men ifølge klimaforskeren er ikke dette noe nytt.

Kleiven sier det nye er at det skjer oftere og sterkere enn før. Det siste tiåret har vært preget av ekstremvær og fem av de mest ekstreme årene siden 1910 har vært 2012, 2015, 2016, 2016 og 2020.

«Atmosfæriske elver»

Også i Norge har ekstremvær satt sine spor. Kleiven opplyser at antall dager med ekstremnedbør i Norge har økt 29-30 prosent siden 1900.

Igjen kommer ekstremværet på toppen av nedbøren vi allerede har, og som har økt med 20 prosent på bare 50 år.

- Vi har gjerne en lang fuktig høst, og så kommer det ekstremnedbør i tillegg, sier klimaforskeren.

Et eksempel er regnflommen som rammet Vestlandet i oktober 2014. Særlig rammet ble Hardangerkommunen Odda.

MENINGER

Klimaet trenger kjernekraft

Storflommen i 2014 skyldtes en såkalt «atmosfærisk elv» - elver som er høyt oppi skyene. Dette er lange smale korridorer i atmosfæren som transporterer fuktighet.

Når en atmosfærisk elv beveger seg mot land blir de fuktige luftmassene løftet oppover og resultatet er kraftig nedbør, forklarer Kleiven. Det forskes mye på om et varmere klima betyr at atmosfæriske elver blir mer vanlige og mye mer intense.

- Lavtrykkene i 2021 er annerledes enn i de som ble dannet når jeg ble født i 1969 – de bringer med seg mer fuktighet. Vi ser et nytt mønster av hyppigere og mer intense værhendelser som har utfoldet seg rundt om i verden etter hvert som jorda blir varmere.

- Står midt oppi det

For eksempel må Østlandet og Sørlandet innstille seg på økte nedbørsmengder og det vi kaller styrtflom som følge av styrtregn etter hvert som somrene blir varmere i framtida, hevder Kleiven

- Det blir mer ekstremt også her i Norge, sier hun.

- Hvordan kan vi stoppe denne utviklingen?

- Oppskriften er å kreve kutt i klimagassutslippene nå, spesielt CO2. Vi kan ikke fastslå at det som skjedde i Tyskland skyldes menneskeskapte klimaendringer. Det er en enkelthendelse. Men det er denne type katastrofer som er kjennetegnet på en globalt varmere verden.

Klimaforskeren er tydelig på at vi må snakke om risiko - og ta grep.

- Vi står midt oppi klimaendringene. Jorda har blitt 1,2 grader varmere. Der folk bor, må de bo trygt. Som klimaforsker snakker vi om klimarisiko og klimasårbarhet. Jeg tror ikke Norge er mer sårbart. Men i verden som helhet er vi mer sårbare.

- Kan vi redusere denne sårbarheten? Har vi gode nok varslingssystemer? Det hadde de ikke i Tyskland. Det er en rekke faktorer som spiller inn.

- Vi kan ikke snu dette

- Må leve med vannet

Kleiven tror vi må være forberedt på mer ekstremvær i framtida - og dermed også tilpasse for eksempel infrastrukturen.

- Vi kan forvente oss vesentlig mer nedbør, og må lære oss å leve med vannet. Ikke bare i byer, men også i bygdene. Infrastrukturen er utsatt. Om én vei ryker, blir området fullstendig isolert.

Asfalt klarer ikke å suge opp vann, så det fosser bare videre i full kraft. Et grep som Kina har tatt, er å bygge byer som fungerer som svamper, og i København ruster de opp parkannlegg.

Meningen er å bytte ut massiv betong med porøse materialer på fortauene, flere parkområder, egne flombasseng og reservoarer som skal hindre at vannet samler seg på bakken uten noen steder å gå.

Samtidig er Norge helt på toppen på Notre Dame Gain Index, som rangerer hvilke land som er mest robuste mot klimaendringer. Kina er på 62. plass.

- Ryker fem hus på Odda, bygger vi det opp igjen. Vi har lav sårbarhetsgrad, samtidig som vi er utsatt. Men så kan det koste oss mye om vi ikke setter i gang for eksempel flomsikring og kartlegging av rasområder, mener Kleiven.