FLYTER TILBAKE TIL OSS: Store mengder av søppelet som havner i Stillehavet og andre hav flyter tilbake på land. Her et bilde fra Sukabumi i Indonesia. Foto: NTB Scanpix
FLYTER TILBAKE TIL OSS: Store mengder av søppelet som havner i Stillehavet og andre hav flyter tilbake på land. Her et bilde fra Sukabumi i Indonesia. Foto: NTB ScanpixVis mer

Miljø

Advarer om «tikkende bombe» etter helikoptertur over Stillehavet:
- Vi så søppel overalt

Synlig fra verdensrommet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ute i havet er det fisk, plankton, alger og enorme mengder søppel.

Tettheten av det siste er særlig stor i Den nordlige havgyren i Stillehavet, også kjent som «The Great Pacific Garbage Patch».

Området ligger mellom Hawaii og det vestlige USA, og har opp til 750 000 mikroplastbiter per kvadratkilometer, ifølge National Geographic.

Tallet kan ha blitt enda større, ifølge miljøorganisasjonen Ocean Cleanup som rapporterer om en urovekkende utvikling.

Dette etter at de skal ha observert store mengder avfall da de fløy over områdets nordlige rand.

- Vi hadde en plan for undersøkelsen, men så åpnet vi døra og så søppel overalt. Hvert halvsekund så vi noe. Det var umulig å filme alt, sier Boyan Slat, grunnleggeren av organisasjonen, ifølge The Guardian.

Frykter nedbrytning av plast

KART: I dette området i Stillehavet er det 750 000 mikroplastbiter per kilometer. Området er like stort som Russland. Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix
KART: I dette området i Stillehavet er det 750 000 mikroplastbiter per kilometer. Området er like stort som Russland. Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix Vis mer

Avisa skriver at det undersøkte området, som ligger langt unna hjertet av «The Great Pacific Garbage Patch», hadde en søppeltetthet mange ganger høyere enn det forskerne hadde forventet å finne.

Dette skal inkludere alt fra store objekter til små mikroplastbiter. Den siste kategorien blir spist av småfisk, noe som gjør at de havner videre oppover i næringskjeden.

De nye undersøkelsene fra Ocean Cleanup viser imidlertid en klar økning i andelen store objekter.

- Mesteparten av avfallet var store ting. Dette er en tikkende tidsbombe ettersom dette søppelet kommer til å bli brutt ned til mikroplast om vi ikke gjør noe, uttalte Ocean Cleanup-grunnlegger Slat.

Vil rense Stillehavets overflate

Organisasjonen hans har satt seg som mål om å rense Stillehavet ved hjelp av en stor V-formet matrise.

Flere forskere har kritisert prosjektet for å være for ambisiøst, uten at det har hindret Ocean Cleanup i å få økonomisk støtte fra den nederlandske staten.

Dette fordi Nederland, i likhet med FN, ser på forsøplingen av Den nordlige stillehavsgyren, strømmen som beveger seg rundt «The Great Pacific Garbage Patch», som et problem for økosystemet.

VIL SAMLE SØPPEL: Slik ser stiftelsen Ocean Cleanup for seg at plast fra havet kan bli samlet inn i kilometer lange strukturer. Foto: NTB scanpix/ Erwin Zwart/The Ocean Cleanup
VIL SAMLE SØPPEL: Slik ser stiftelsen Ocean Cleanup for seg at plast fra havet kan bli samlet inn i kilometer lange strukturer. Foto: NTB scanpix/ Erwin Zwart/The Ocean Cleanup Vis mer

Ser potensialet til Ocean Cleanup

Det gjør også marinbiolog Fredrik Myhre i WWF-Norge.

Han ser potensialet i prosjektet til Slat, særlig med tanke på å få vekk mikroplast på overflaten av Stillehavet.

Likevel understreker han at store mengder søppel havner i dypet.

- Rundt 70 prosent av alt søppelet, som havner i havet, synker til bunns og ligger i havdypet. Dermed er ikke prosjektet til Ocean Cleanup noen endelig løsning på søppelproblemet, men det er viktig å heie frem gründere som Boyan Slat som i aller høyeste grad ønsker å utgjøre en forskjell, sier Myhre til Dagbladet.

- Det er samtidig viktig å se om man kan få på plass teknologier som også kan rydde søppel i havdypet, legger han til.

Farlig for koraller

TAR PLASTEN ALVORLIG: De store plastansamlingene, i blant annet Stillehavet, er et stort problem for verdens økosystem, ifølge Fredrik Myhre i WWF-Norge. Foto: WWF-Norge
TAR PLASTEN ALVORLIG: De store plastansamlingene, i blant annet Stillehavet, er et stort problem for verdens økosystem, ifølge Fredrik Myhre i WWF-Norge. Foto: WWF-Norge Vis mer

Fiskeri- og havrådgiveren sier at søppelet som ligger i havet er en stor trussel for dyrene i havet.

Dette både fordi den rammer enkeltindivider, og fordi plast kan hindre korallrev i å få livgivende sollys.

- Tropiske korallrev lever i en slags symbiose med alger. Algene driver fotosyntese og forsyner korallene med energi, mens korallene gir algene et beskyttet hjem. Når en korall får en plastpose på seg, forsvinner både den og algene, forklarer Myhre.

HAVNER I DYPET: - Rundt 70 prosent av alt søppelet, som havner i havet, ligger i havdypet, sier Fredrik Myhre. Foto: Fredrik Myhre
HAVNER I DYPET: - Rundt 70 prosent av alt søppelet, som havner i havet, ligger i havdypet, sier Fredrik Myhre. Foto: Fredrik Myhre Vis mer

Enorm plastproduksjon

Fisker og andre større havdyr tåler heller ikke å få i seg store mengder plast, ifølge marinbiologen. Han viser til et eksempel fra 2013 der en spermhval strandet ved Spanias sydkyst.

- Dødsårsaken var at den hadde 17 kilo plast i magen. Plast i magesekk og tarm gjør at dyrene ikke klarer å ta til seg næringsstoffene til maten de spiser, noe som gjør at dyrene blir svekka. I verste fall dør de, sånn som denne spermhvalen, sier Myhre.

STORE MENGDER: Minst 8000 tonn plast havner i havet hvert år. Foto: Fredrik Myhre
STORE MENGDER: Minst 8000 tonn plast havner i havet hvert år. Foto: Fredrik Myhre Vis mer

Han trekker fram at 8 millioner tonn plast er et vanlig estimat for hvor mye plast som havner i havet årlig.

Det er, ifølge marinbiologen, det største problemet med å få bukt med søppelopphopningene som truer økosystemet.

Samtidig mener Myhre at det er problematisk å få noen til å ta ansvar for plasten i havet.

- Mye av plasten i for eksempel Stillehavet er rester etter gamle synder fra 60- og 70-tallet. Det er vanskelig å se hvem som har eierskap til det. At plasten ligger i internasjonale farvann er også et problem. Vi trenger derfor en internasjonal avtale som både skal rydde opp i gammelt søppel, men enda viktigere hindre ny søppel i å havne i havet framover, sier Fredrik Myhre.