Orkanen Dorian har etterlatt katastrofale scener på Bahamas: Flere av øyene er direkte rasert. Trær er revet opp med rota, hus er vasket bort. Dødstallet er oppe i 43 personer - og er ventet å stige kraftig. Hundrevis, kanskje tusenvis av mennesker, er savnet.
Dagbladet skrev i fjor at vi trolig kan vente oss hyppigere og kraftigere orkaner. De blir stadig mer brutale og kostbare.
Dorian var et kategori fem-orkan på det sterkeste, og toppet med det skalaen. Forskerne mener vi etterhvert kan måtte opprette en sjette kategori, da vindstyrkene som registreres, stadig blir sterkere.
Dorians vindstyrke var helt oppe i 83 meter i sekundet. Det er blant de aller kraftigste som noen gang er målt i en orkan i Atlanterhavet som har truffet land.
Blir sterkere
Meteorologer og forskere så ikke for seg at det var behov for en kategori seks. De så ikke for seg at orkaner med vindkast stabilt over 90 meter per sekund kunne forekomme.
Her var vi vanvittig nært.
- Forskerne sier med stor klarhet at det er sammenheng mellom et varmere klima og sterkere orkaner, sier Tore Furevik, direktør og professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning, til Dagbladet.
Dette ble blant annet slått fast av FNs klimapanel i en rapport i fjor.
- Det er første gang de slår fast at det er stor sannsynlighet for at de sterkeste orkanene har en sammenheng med global oppvarming. De blir enda sterkere som følge av varmere vann, man får et større havområde som har stor nok temperatur til å danne orkaner, sier Furevik.
Full kartkonflikt
Kategori seks
Han tegner et bilde:
- For oss, begynner orkan styrke på 32 meter i sekundet. Dorian var oppe og snuste på 90 - det er tre ganger styrken. Det er veldige hastigheter.
Noen forskere mener at vi snart nærmer oss en kategori seks. Denne eksisterer ikke per nå, men det at orkanene tilsynelatende tiltar i styrke, gjør at det kan bli nødvendig.
Det var Jeff Masters, en av de mest respekterte meteorologene i USA, som begynte å tenke høyt om muligheten for kraftigere orkaner, ifølge The Guardian.
Under en debatt i 2016 fortalte han om «Den store orkanen» i 1780. En orkan som var så uventet og kraftig at 22 000 mennesker mistet livet.
- Den var så intens at den skrellet barken av trærne – noe vi bare har sett orkaner i kategori 5 gjøre, sa han og hevdet samtidig at det ikke bare er mulig at vi vil oppleve orkaner av den styrken, men at vi mest sannsynlig vil oppleve flere slike katastrofeorkaner.
Risikoutsatte områder
- Fordampning fra overflaten av havet er drivkraften som gir bensin til orkanene. Det er mange ting som må klaffe for at man får så sterke orkaner, men vitenskapen sier at de sterkeste vil bli enda sterkere enn før, sier Furevik.
Masters baserte spådommen sin på forskning gjort av to av verdens beste orkanforskere: Kerry Emanuel ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Ning Lin ved Princeton University.
I en forskningsartikkel publisert på nettstedet Nature Climate Change omtalte Emanuel og Lin Persiabukta, Cairns i Australia og Tampa i Florida som de mest risikoutsatte stedene.
- Du kan lukte døden i lufta
- En stormflo på opptil fem meter vil sette store deler av Tampa i Florida under vann – til og med før havnivået øker i området. Tampa er nødt til å legge en god evakueringsplan, men jeg vet ikke om de er klare over risikoen de faktisk står overfor, uttalte Emanuel.
Ingen grunn til bekymring
De sterkeste orkanene blir sterkere, og tar med seg mer nedbør. Men det er ikke vinden i seg selv som tar liv, det er kombinasjonen av høy vannstand og regn som gir flom.
- Det er først og fremst kritisk for de områdene som blir rammet. Kostnadene er enorme, det går med 60-70 prosent av et statsbudsjett for å rydde opp. Rammer så kraftige orkaner fattige områder, krever det et enormt hjelpearbeid. For verdensøkonomien som sådan, er det ikke så farlig, sier Furevik.
Men sterkere orkaner rammer imidlertid ofte nye områder. Blant annet Fiji som ble rammet av orkanen Winston i 2016, og Mosambique som ble rammet av orkanen Kenneth i vinter.
I Norge er det imidlertid ingen grunn til bekymring.
- Så sterke orkaner krever høye vanntemperaturer, rundt 26-27 grader. Men det man ser, er områder lenger mot nord blir rammet i forbindelse med global oppvarming, sier Furevik.
Vi får heller gjerne restene av orkaner, som viser seg som kraftig nedbør her til lands.
Spår katastrofeorkaner: - Redd det kommer overraskende
Lyst til å diskutere?
Besøk Dagbladet debatt!
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.