MOTVIND: Øystein Olsen har lenge holdt renten «for høy» av hensyn til gjeldsveksten. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
MOTVIND: Øystein Olsen har lenge holdt renten «for høy» av hensyn til gjeldsveksten. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Advares mot høy rente

Det kan være duket for et linjeskifte fra Norges Bank. En ny rapport viser at «å lene seg motvinden» koster mer enn det smaker.

(Finansavisen): «Å lene seg mot vinden», altså å holde igjen på rentene for å motvirke at gjeldsveksten eller boligprisene blir problematisk høye, har vært en del av Norges Banks strategi i flere år.

Sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sitt innlegg for Center for Monetary Economics i 2016 at det var sentralbankens plikt å lene seg mot vinden for å dempe boligprisveksten.

«Høy boligprisvekst kan føre til økt gjeldsopptak og gjøre husholdningene mer sårbare. Dette taler isolert for å holde renten noe høyere enn den ellers ville vært», sa Olsen da til Finansavisen.

Konklusjonene fra en analyse Norges Bank selv har publisert kan tyde på at denne oppskriften nå kan bli forlatt.

Koster mer enn det smaker

Et «working paper» som analyserer fordeler og ulemper med denne strategien. Analysen er utført av Thore Kockerols og Christoffer Kok, og gjenspeiler formelt sett kun deres syn, men er publisert av Norges Bank. Tidligere har Norges Bank vist at analyser og funn fra «working paper»-serien ofte blir raskt omfavnet av sentralbanken.

Hovedfunnet er at det koster mer enn det smaker, om sentralbanken holder igjen med styringsrentene på denne måten. Derimot ser det ut til å være rasjonelt å bruke andre virkemidler for å dempe faren for finansiell ustabilitet, i praksis såkalt makrotilsyn. Dette er en sekkepost av tiltak som mer direkte regulerer bankenes og låntakernes adferd.

I Norge er den motsykliske kapitalbufferen som bankene er underlagt et slikt virkemiddel. Også boliglånsforskriften og andre direkte reguleringer av bankadferden regnes til makrotilsyn.

Høyere ledighet

Konklusjonen er dels at LAW senker aktivitetsnivået så lenge den fryktede krisen uteblir. Hvis så krisen kommer, starter økonomien dessuten med et høyere ledighetsnivå enn ønskelig. Dermed er kostnadene i form av høy ledighet langt større enn gevinsten i form av mindre sjanse for en finanskrise.

Særlig gjennom de siste ti årene er makrotilsynstiltak utviklet. Kockerols og Kok ser på effektene av økte kapitalkrav til bankene (som den motsykliske kapitalbufferen) og innstramming i maksimal belåning (på linje med maksimalgrensen for Loan-to-Value i Norges boliglånsforskrift).

Begge disse tiltakene er mer effektive i å hindre finansielle kriser enn om sentralbanken nøyer seg med å holde en «for høy» rente. Dessuten har begge tiltakene mindre kostnader i form av lavere aktivitetsnivå og dermed høyere ledighet enn en «for høy» rente.

«Alt i alt, tyder dette på at makrotilsyn har en meningsfull rolle som komplement til pengepolitikken, og letter på byrden pengepolitikken har ved å lene seg mot vinden», skriver forskerne.

Motstridende funn

Det er på ingen måte gitt at Norges Bank følger vurderingene fra denne analysen. For halvannet år siden konkluderte en annen Norges Bank-analyse med at LAW ikke bare har god effekt, men også at denne effekten var blitt sterkere.

Faren for finansiell ustabilitet dempes imidlertid ikke fordi «for høye» renter demper husholdningenes låneopptak. Effekten kommer ved at boligprisveksten dempes og ved at bankene blir presset over fra markedsbasert funding til at mer av fundingen kommer i form av innskudd