Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

NAV-høringen

Advart gang på gang

Minst 75 personer er urettmessig dømt i en av de største forvaltningsskandalene i Norge i moderne tid. Her er de viktigste punktene i tidslinja, slik vi kjenner den så langt.

SE TV: Minst 75 personer er urettmessig dømt i en av de største forvaltningsskandalene i Norge i moderne tid. Vis mer

Minst 75 personer er urettmessig dømt - flere av dem til fengselsstraffer - etter at norske myndigheter har anmeldt dem for trygdesvindel.

Nå skal flere personer - statsministeren inkludert - forklare seg for Stortinget om trygdeskandalen, i en to dager lang høring.

Det er fortsatt litt uklart hvordan skandalen kunne skje, men Navs interne granskning gir en foreløpig pekepinn.

INTERN GRANSKNINGSSJEF: Revisjonsdirektør Terje Klepp i Nav la fram sin rapport 12.desember i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
INTERN GRANSKNINGSSJEF: Revisjonsdirektør Terje Klepp i Nav la fram sin rapport 12.desember i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Ut fra det vi vet i dag, skjedde feilen da den nye EU-forordningen i 2012 ble innført i 2012.

Den sier at EØS-borgere - hvis de oppfyller andre krav til ytelsene - fritt kan ta dem med seg ut av Norge og til et EØS-land.

EU-reglene har forrang for norsk lovverk, som sier at det er et krav at man skal oppholde seg i Norge.

Ved en feil har EU-reglene blitt overstyrt av norsk lov, slik at personer som bor i Norge har blitt fratatt pleiepenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger dersom de har oppholdt seg i EØS-området.

Regelverket er praktisert riktig for de fleste som bor i et EØS-land.

- I grove trekk kan man si at et forsåvidt godt planlagt innføringsarbeid skjer feil fordi man klarer ikke å fange opp fra lovgiver noen føringer for hva det betyr i praksis når det står at EØS-reglene har forrang, forklarte revisjonsdirektør Terje Klepp til Dagbladet i midten av desember, da NAV la fram sin egen interngranskning.

RAPPORT: Nav har gransket seg selv - slik gikk det galt. NAV-direktør Sigrun Vågeng kommenterer rapporten. Video: Endre Vellene Vis mer

- Det setter oss på feil spor, hvor toget går ganske lenge, inntil noen synes dette er rart, sa han da.

Diskuterte på debattforum

I 2014 og 2015 kommer intern uro fra NAV-ansatte fram på et diskusjonsforum på etatens intranett. NAV-ansatte lurer på hvorfor ikke EU-reglene gjelder folk som oppholder seg i utlandet, når ordlyden er at de skal gjelde personer som "bor eller oppholder seg" i et EØS-land.

Det blir ikke løftet til NAVs ledelse i arbeids- og velferdsdirektoratet.

- Folk diskuterer, og skjønner ikke helt hvordan det skal tolkes, noe jeg forstår. Det blir kokende litt for lavt, i stedet for å bli reist til noen som har myndighet til å gripe fatt i det. Så roer det seg litt ned igjen, før neste signal kommer, fra trygderetten, sommeren 2017. Så maser klageinstansen på en avklaring, og så tar ting altfor lang tid, oppsummerte Klepp.

Høsten 2017 starter NAV Klageinstans det første av flere forsøk på å få en avklaring fra ledelsen i Arbeids- og Velferdsdirektoratet på hvordan regelverket skal tolkes.

- Uante konsekvenser

Avklaringen kom altså ikke formelt før på våren 2019, etter flere purringer fra instansen.

- Så eskalerer det, og man begynner å innse - sommeren i år - at dette har uante konsekvenser. Det er selvsagt altfor lang tid. Så ruller det videre, inntil man innser at dette har fått betydning for folk som er satt i fengsel, forklarte Klepp.

Den foreløpige tidslinja, slik vi kjenner den i dag, viser blant at Navs ledelse i arbeids- og velferdsdirektoratet ble advart flere ganger fra 2017 om at regelverket kunne være feiltolket - uten at det ansporet noen større reaksjon. Ved flere anledninger gikk det månedsvis fra underliggende instanser i Nav slo alarm, og til de i det hele tatt fikk svar, etter gjentatte purringer.

I tillegg til NAVs internrevisjon, har regjeringen nedsatt et granskningsutvalg, som skal undersøke de andre aktørene i saken, som for eksempel departementets rolle, grundigere.

Stortingets granskning kommer på toppen av dette.

Den startet allerede i november, og ledes av saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Tidslinje: Dette må du vite

14.mars 2008: NAV-feilen skal ha startet med den nye EU-forordningen som trådte i kraft i 2012, men diskusjonene gikk også under den gamle forordningen, noe som får blant annet Høyre til å kritisere Ap sin håndtering i dag. I 2008, mens Dag Terje Andersen (Ap) var arbeidsminister, ba Nav om en avklaring i en varslet proposisjon fra regjeringen. De ville høre nettopp hvordan ytelsene NAV-skandalen omfatter skal forholde seg til EØS-avtalen.

Oktober 2008: Departementet svarer ikke klart på spørsmålet i proposisjonen til Stortinget Ot.prp.nr.4 (2008-2009). Der skriver de at EØS-reglene skal gjelde foran folketrygdloven hvis det er konflikt, men at «hovedregelen» skal være at man må oppholde seg i Norge for å ha rett til AAP.

11. Mars 2009: NAV ber om departementets syn på hva to nye EU-forordninger - inkludert den man nå vet at man tolket feil - egentlig vil medføre av endringer, og etterspør signaler fra departementet.

11.mai 2009: Departementet svarer at de mener direktoratet selv bør klare å gjøre en "forsvarlig" overgang til de nye forordningene, og at de ikke ser noe generelt behov for signaler fra departementet. De skriver at de nye forordningene «ikke vil medføre vesentlige regelendringer, verken når det gjelder stønads- og eller lovvalgsregler».

1. juni 2012: Den nye EU-forordningen trår i kraft. I rundskrivet fra Nav som skal forklare regelverket, tolkes ordet "opphold" feil, noe som kan bunne i en oversettelsesfeil fra dansk. Her legges trolig noe grunnlaget for Navs feilpraksis.

2012 - 2014: Internt i NAV-systemet reises flere spørsmål om reglene for å ta med seg kontantytelser til EØS-land, men ifølge NAVs interne revisjonsrapport handler ikke spørsmålene - blant annet fra NAV Klageinstans sin årsrapport for 2012 - direkte om feilen som nå er oppdaget.

2014-2015: Det blir stilt tre spørsmål på NAVs intranett om praksisen for midlertidige opphold i utlandet, og om det er riktig å skille mellom personer som er bosatt og dem som bare oppholder seg i utlandet, når EU-forordningens regler for trygdeeksport gjelder dem som "bor eller oppholder seg" i et EØS-land. Spørsmålene blir ikke konkret besvart.

1.februar 2017: Den såkalte Tolley-dommen fra 2017, som noen mener at burde fått bjellene til å ringe, blir avsagt i EU-domstolen. Juristene strides om dommens betydning.

Juni 2017: Den første kjennelsen fra Trygderetten som motsier NAVs praksis kommer. Flere lignende kjennelser følger, men fram til våren 2018 kommer også Trygderetten med kjennelser som støtter NAVs praksis. Fra 2017 begynner motstemmene å komme tydeligere på syne, både i EU-systemet og internt mellom ulike instanser i trygdesystemet.

25.oktober 2017: På denne datoen skal Arbeids- og Sosialdepartementets ansatte for første gang ha fått høre om mulig feiltolkning av regelverket - noe de selv ikke kan bekrefte. Da holdt NAV og Arbeids- og sosialdepartementet et møte, hvor en møtedeltaker fra NAV hevder at mulig feiltolkning av regelverket ble tatt opp med avdelingsdirektører fra departementet.

Historien bekreftes av en annen møtedeltaker. NAV og departementet har ikke direkte benektet påstanden, men har sagt at de ikke kjenner til at det ble tatt opp noe som burde fått alarmen til å gå.

27. oktober 2017: ESA hadde flere møter med både NAV og Arbeids- og sosialdepartementet i tidsperioden i 2015-2017, etter en klage fra en svensk statsborger som jobbet i Norge og mistet trygderettigheter da han dro hjem. Den aktuelle klagen er litt på siden av tolkningsfeilen som har skjedd i NAV-saken, men ifølge NAV selv tok ESA opp spørsmål som er relevant for NAV-skandalen i forbindelse med et møte i 2017. ESA mener de ble beroliget med at regelverket var tolket på riktig måte etter dette møtet. De ble ikke gjort kjent med NAVs praksis, som var i strid med det Norge selv fortalte EU-organet.

29.november 2017: NAV Klageinstans slo alarm i november 2017 til sin ledelse i Arbeids- og velferdsdirektoratet, om at det var uro om tolkningen til regelverket. De ba NAV-ledelsen svare om hvordan reglene skulle tolkes - uten at de fikk noen slik avklaring. De startet i stedet en egen gjennomgang av regelverket, som er ferdig juli 2018.

Juni 2018: NAV ber Arbeids- og sosialdepartementet om å gi en rettslig vurdering på om regelverket er riktig tolket for personer som har flyttet til et EØS-land og fått arbeidsavklaringspenger, uten å ha vært yrkesaktive først. Brevet blir liggende i en skuff.

Juli 2018: NAV Klageinstans kommer tilbake til NAVs ledelse i arbeids- og velferdsdirektoratet med en vurdering. De ber om en avklaring på forståelsen av reglene og foreslår at kortvarige opphold blir holdt utenfor bestemmelsen. Direktoratet bruker lang tid på å vurdere denne, til tross for flere purringer fra klageinstansen gjennom høsten.

November-desember 2018: Trygderetten orienterer NAV Klageinstans om at den vurderer å legge frem saker for EFTA-domstolen. Instansen varsler oppover i systemet, og saken får nå økt oppmerksomhet i direktoratet og NAV-ledelsen. I denne tidsperioden stanser NAV Klageinstans behandlingen av alle saker.

Desember 2018: Departementet kobles på formelt, og får høre at regelverket kan være feiltolket for første gang. Da får de høre fra NAV at feilen kunne gjelde "kortvarige opphold". Diskusjonene om å utforme en praksisendring starter.

22.februar 2019: Arbeids- og sosialdepartementet sender en uformell epost hvor avdelingsdirektør Sara Bruvoll skriver at de nå har fått tilslutning fra politisk ledelse til å endre praksis, og at det bare skal skje for saker framover i tid.

5.mars 2019: Departementet ber, etter dialog på starten av året, NAV om å endre praksis i saker med midlertidige opphold slik at «også kortvarige» opphold omfattes av forordningen. Det blir forstått som at praksisendringen skal gjelde saker fram i tid, selv om dette ikke står rett ut i det formelle brevet.

Mars-Juni 2019: NAV Klageinstans protesterer i et brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet 12. mars mot at praksisendringen bare skal gjelde fram i tid. 14. mars ber Nav Kontroll - som er enheten i Nav som anmelder folk på vegne av etaten - om et avklarende møte med direktoraratet. De vil vite hva dette betyr for kontrollarbeid og straffesaker. De får ikke avklaring, og purrer på ny i mai og juni. I april leverer de sin siste anmeldelse, en av totalt fem i 2019.

25. og 27.juni 2019: Nav endrer sin praksis formelt for kortvarige opphold, ved å sende ut fagmeldinger. De ansporer protester fra flere etater internt i Nav, som etterspør avklaringer. Har praksisen tidligere vært feil, eller legger man seg bare på ei ny linje? Hvis praksis har vært feil, bør man jo se på sakene tilbake i tid og, argumenterer noen.

5.juli 2019: I et møte med Nav Kontroll forstår arbeids- og velferdsdirektoratet at folk kan ha sonet lengre fengselsstraffer som følge av feil rettsanvendelse. De vurderer å koble inn departementet, står det i Navs interne revisjonsrapport. I stedet blir det nedsatt en arbeidsgruppe som bruker august på å konkludere på om NAV kan ha gjort feil i saken.

30. august 2019: Nav skriver i en epost til departementet at artikkel 21 heller ikke har vært vurdert når det gjelder lengre utenlandsopphold, og at det er stor risiko for at dette gjelder i saker der folk er domfelt for trygdesvindel.

17. september 2019: Eirik Skjoldheim dømmes for trygdesvindel, selv om alarmen altså har gått i departementet 19 dager tidligere.

15.–17. september 2019: Nav sender brev til politiets påtalejurister i 51 pågående rettssaker om trygdesvindel.

26. september 2019: Riksadvokaten er på et møte med blant annet NAV, men får ikke høre om feiltolkningen av regelverket, selv når han spør om det er noe nytt å melde.

16. oktober 2019: Riksadvokaten varsles om feilen. En foreløpig kartlegging fra Riksadvokaten viser at minst 78 personer er uriktig dømt for trygdesvindel.

18.oktober 2019: James (41) slipper ut fra fengsel. Han er en av to som ble fengslet også etter at Anniken Hauglie og hennes departement sier at den store alarmen gikk.

27. oktober 2019: Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch orienterer offentligheten om saken på en pressekonferanse.

31. oktober 2019: Den siste av personene som er feilaktig dømt i Nav-saken slippes ut av fengsel, ifølge Aftenposten.

1.november 2019: Esa-president Bente Angell-Hansen sier til Dagbladet at ESA tror Nav-feilen kan gjelde helt tilbake til EØS-avtalens start i 1994. Det er fortsatt ikke avklart om ESAs antakelse stemmer.

5. november 2019: Arbeids- og sosialminister Hauglie redegjør for saken i Stortinget.

5. desember 2019: Det blir klart at en ny gruppe personer omfattes av NAV-skandalen - nemlig dem som har blitt nektet eksport av arbeidsavklaringspenger til EØS fordi de ikke har vært yrkesaktive. NAV spurte departementet om å avklare tolkningen på dette området, men fikk ikke svar før etter at skandalen ble rullet opp, noe statsråd Anniken Hauglie har beklaget overfor VG.

12. desember 2019: NAVs internrevisjon leverer sin rapport. Mangelfull EØS-kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon er årsakene til Nav-skandalen, konkluderer den.

8-9.januar 2020: Det kalles inn til høring i Stortinget. Blant dem som kommer er de tidligere arbeidsministrene Hanne Bjurstrøm (Ap), Anniken Huitfeldt (Ap), og Robert Eriksson (Frp), samt statsminister Erna Solberg (H) og NAV-sjef Sigrun Vågeng.

Kilde: NAVs internrevisjonsrapport/ Regjeringens tidslinje / Dagbladet

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media