Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

Advarte i 2013 om skrekkscenario

Skummelt treffende.

CORONASYK: Tysk helsepersonell behandler en coronasyk pasient i Berlin. Foto: Reuters/NTB Scanpix
CORONASYK: Tysk helsepersonell behandler en coronasyk pasient i Berlin. Foto: Reuters/NTB Scanpix Vis mer

Smitteverneksperter har kritisert både norske myndigheter og myndigheter i så nær som hele den vestlige verden for å være dårlig forberedt på coronakrisa som nå herjer med land etter land.

MYE FARLIGERE: På tross av at det er noen likheter mellom coronaviruset covid-19 og influensa, er førstnevnte mye farligere. Her forklarer vi hvorfor. Video: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

For det verdensomspennende utbruddet av det nye coronaviruset Sars-Cov-2 burde slett ikke ha kommet som en overraskelse.

Allerede for sju år siden, i januar 2013, leverte Folkehelseinstituttets søsterorganisasjon i Tyskland, Robert Koch-instituttet, en risikoanalyse til det tyske parlamentet.

I detalj beskrev instituttet hvordan en global pandemi, forårsaket av et nytt coronautbrudd, vil utspille seg.

«Modi-Sars»

Ekspertene tok utgangspunkt i et hypotetisk virus som de kalte «Modi-Sars» - et modifisert Sars-virus de så for seg skulle ha mange av de samme egenskapene som det opprinnelige Sars-viruset.

Coronaviruset Sars forårsaket en global epidemi i 2002-2003.

NB! STERKE INNTRYKK: Den amerikanske tv-kanalen CNN har fått eksklusiv tilgang til et av tre sykehus i New York som utelukkende jobber med corona-pasienter. Video: CNN. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Epidemien startet i Sør-Kina og spredte seg blant annet til Hongkong, Singapore, Taiwan og Canada.

Ved utgangen av 2003 var det rapportert 8 096 sannsynlige tilfeller med 774 dødsfall i 26 land.

Robert Koch-instituttets fagpersoner så for seg at «Modi-Sars» skulle være langt mer smittsomt, spre seg med større hastighet og ramme millioner av mennesker.

Skummelt treffsikkert, i og med at det nye coronaviruset Sars Cov 2, som ble registrert i Kina i desember i fjor, allerede er blitt en global pandemi.

Selv om det fremdeles er tidlig i utbruddet, er allerede over 1,4 millioner mennesker i verden påvist smittet. 81 865 mennesker er så langt rapportert døde av sykdommen covid-19.

Dystert scenario

«Selv om tiltak, hjemlet i smittevernvernloven og pandemiplaner, iverksettes raskt og effektivt av myndighetene og helsesystemet, kan ikke den raske spredningen av viruset stoppes effektivt på grunn av det korte intervallet mellom to infeksjoner», skrev Robert Koch-instituttet i 2013.

Og videre:

«Ingen medisiner er tilgjengelige for behandling, så behandlingen kan bare være symptomatisk. En vaksine er heller ikke tilgjengelig. Nye tilfeller kan forventes inntil en vaksine er tilgjengelig.»

«Viruset kommer fra Sørøst-Asia, hvor patogenet, som ble funnet i ville dyr, ble overført til mennesker via markeder.»

«Helsevesenet står overfor enorme utfordringer som ikke kan overvinnes.»

«Symptomene er feber og tørr hoste, flertallet av pasientene har kortpustethet, endringer i lungene synlige på røntgen, frysninger, kvalme og muskelsmerter. Diaré, hodepine, utslett, svimmelhet, kramper og tap av matlyst kan også forekomme.»

«Overføringen skjer hovedsakelig via dråpesmitte, men siden viruset kan forbli smittsomt i noen dager på livløse overflater, er dette også en mulig smittevei.»

«Dødeligheten er høy blant 10 prosent av de berørte, men er forskjellig i ulike aldersgrupper. Barn og unge har generelt lettere sykdomsforløp.»

NORSK INTERESSE: Nyhetskanalen CNN intervjuet Erna Solberg om hvordan Norge og Sverige kunne handle så ulikt mot pandemien. Video: CNN. 8. april 2020 Vis mer

Robert Koch-instituttet beskrev også et dystert scenario som vi allerede har sett utspille seg i virkeligheten i land som Italia og Spania, som er svært hardt rammet av det reelle coronautbruddet som en hel verden nå kjemper mot:

«Det enorme antallet smittede som har så alvorlig sykdom at de bør legges inn på sykehus eller trenger intensiv behandling på sykehus, overstiger den eksisterende kapasiteten.»

- Kjent med analysene

Jörn Klein er førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Norge og ekspert i mikrobiologi og smittevern.

- Poenget er at vi ikke var forberedt. Robert Koch-instituttet beskrev jo nærmest den situasjonen vi har i dag med covid-19 for sju år siden. I dette scenariet ble det blant annet beskrevet hvor viktig helt tidlige restriksjoner er, sier Klein.

Fungerende assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet sier til Dagbladet at de er kjent med analysene fra Robert-Koch-instituttet i Tyskland.

- Utbruddet av Sars-viruset tidlig på 2000-tallet og det senere utbruddet av MERS-coronavirus har blitt brukt som scenarier for pandemiplanlegging i flere land. Også i Norge har denne type pandemier ligget høyt på risikoanalysene for hendelser som kan ramme samfunnet, ikke minst etter utbruddet av svineinfluensa i 2009, sier Nakstad.

UVIRKELIG: 28 år gamle Rikard døde av coronaviruset. Lillebror Viktor forteller om båndet han hadde til broren. Video og bilder: Privat Vis mer

Ifølge den tyske analysen kan man vente seg at utbruddet kommer i tre separate bølger med et enormt høyt skadetall og alvorlige effekter på forskjellige beskyttede områder over en periode på tre år.

Etter at den første bølgen har avtatt, følger to til, svakere bølger til en vaksine er tilgjengelig tre år etter at de første sykdommene har oppstått, ifølge analysen.

- Hvorvidt det vil komme flere bølger av coronavirus, det vil si flere «utbruddstopper», avhenger av spredningsmønsteret for viruset globalt, den immuniseringen som skjer i befolkningen etter gjennomgått sykdom og vaksine, varigheten av immunitet og hvorvidt virusmutasjoner endrer på dette eller ikke, sier Nakstad og legger til:

- Erfaringer fra tidligere pandemier og sesonginfluensa tyder på at utbredelsen av virussykdom kan opptre i bølger, men det er ikke sikkert at det vil skje på samme måte med dagens nye coronavirus, Sars-Cov-2.

- Grunn til å sammenlikne

- Så langt er det grunn til å sammenligne covid-19 med Sars-epidemien i 2003, dersom vi skal tenke scenario, sier professor Bjørg Marit Andersen, tidligere avdelingsoverlege og smittevernlege ved OUS Ullevål.

Hun viser til at Sars-epidemien førte til fullstendig paralyse av økonomi og dagligliv, akkurat som i dagens pandemi.

- Sars-pandemien var over og under kontroll i august 2003, og det var nesten ikke nye tilfeller etter mai 2003. Dette var resultat av et godt globalt samarbeid, ledet av WHO og CDC i USA, sier Andersen.

OVERFYLTE SYKEHUS: Coronapandemien har gitt overfylte sykehus i New York. Nå må lik plasseres i kjølecontainere utenfor sykehusene. Video: Vegar Kvaale. 6. mars 2020 Vis mer

Professoren forteller videre at friske mennesker i alder 25-75 år var særlig utsatte for alvorlige Sars-forløp i 2003, mens dødeligheten var størst blant eldre. Sistnevnte ser man også med den nye epidemien i dag.

Fire av fem coronasyke i Norge er personer under 60 år, mens rundt 300 er under 20 år.

- Det er varierende rapporter om sykdommen kan opptre uten symptomer. Under SARS-epidemien var det svært få som hadde ikke-symptomatiske forløp, og det samme ble registrert i starten ved dagens pandemi, sier Andersen.

Dødstallene

Hun påpeker at helsepersonell var særlig utsatt for Sars-infeksjon i 2003.

- Lignende ser vi i dag. Årsaken er at smittevernutstyr mangler som under første del av Sars-epidemien. WHO og Folkehelseinstituttet benekter fremdeles at det kan være luftsmitte og holder fast ved «kontakt-dråpesmitte, en meter fra pasienten», noe som gjør at personell ikke får godt nok smittevern i arbeid med coronaviruspasienter i dag, sier smitteverneksperten.

SMITTET: Den fire år gamle malaysiske tigeren Nadia er smittet av coronaviruset, i dyrehagen Bronx Zoo i New York. Video: Bronx Zoo. Vis mer

- Hva tror du vi kan ha i vente i den kommende tida?

- Epidemien vil utvikle seg som resultat av stoppende eller bremsende tiltak de forskjellige land gjennomfører, sier Andersen og legger til:

- Dette vil influere dødsstatistikken og økonomisk utvikling i de forskjellige land. Land som gjorde effektive og omfattende tiltak straks epidemien ble kjent, har til nå den laveste dødsrate, for eksempel Singapore med 0,44 prosent, sier Andersen og utdyper videre:

- Storbritannia, Nederland og Sverige, som gjennomfører bremsende tiltak, har per i dag dødsrater på mellom 10,3 og 6,62 prosent. Land som har forsøkt å gjennomføre stoppende tiltak, straks eller etter hvert, som Kina, Danmark, Tyskland, Sør-Korea, Finland og Norge har dødsrater på mellom 4,02 og 1,31 prosent.

- Dødsratene kommer til å stige langsomt over lang tid, også for Norge.

Andersen tror Norge snart når toppen av epidemien - i mai - forutsatt at antall nysmittede går mot null.

- Verden blir aldri som før

- I dag er det fremdeles 100-150 nye per døgn og hver enkelt er en smittekilde for flere. Men det er et håp om lettere tider fra sensommeren av. Dette er avhengig av smitteverntiltak og smitteoppsporing. Ellers tror jeg vi alle lærer godt smittevern av denne pandemien.

- Hvor lenge tror du covid-19 vil prege samfunnet vårt?

- Den vil nok prege hele verden i mange år framover. Her er det svært mange syke og katastrofalt mange døde. Det vil sette alvorlige spor i de fleste samfunn. I Norge, hvis vi kommer «bra» ut av dette, vil det sikkert prege oss et par år framover, inntil økonomien kommer på fote igjen.

- Verden blir aldri som før igjen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!