Omikron og sykefravær

Advarte i møte: Kan forverre krisen

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) advarte i et beredskapsmøte i desember om at høyt sykefravær kan ramme mange andre sektorer enn helsesektoren og forsterke konsekvensene av coronakrisen.

KAN FORVERRE KRISEN: DSB advarte i et beredskapsmøte om at høyt sykefravær kan ramme mange sektorer og forsterke konsekvensene av coronakrisen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KAN FORVERRE KRISEN: DSB advarte i et beredskapsmøte om at høyt sykefravær kan ramme mange sektorer og forsterke konsekvensene av coronakrisen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert
LES ALT OM CORONA

«Situasjonen er utfordrende for helsesektoren, men samtidig kan høyt sykefravær ramme mange andre sektorer og forsterke konsekvensene av krisen».

Slik lød DSBs advarsel i et møte med Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser (BUB). Møtet fant sted 13. desember, og Dagbladet har fått innsyn i møtereferatet.

- Høyt sykefravær blant ansatte kan føre til at virksomheter og bedrifter ikke klarer å levere de produktene og tjenestene som de skal. Dette kan blant annet påvirke tjenester som offentlig transport, renovasjon, skoler og barnehager, utdyper direktør Elisabeth Aarsæther i DSB overfor Dagbladet.

- Fravær av kritisk personell kan også føre til at nødvendig reparasjons- og feilrettingsarbeid som for eksempel skader på strømforsyningsnettet ikke blir reparert eller at varene ikke kommer fram dit de skal på grunn av sykefravær blant sjåfører.

DIREKTØR: Elisabeth Aarsæther i DSB. Foto: Torstein Bøe / NTB
DIREKTØR: Elisabeth Aarsæther i DSB. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer

Sykefravær

I det omtalte beredskapsmøtet opplyste Mattilsynet at det i landbruksnæringen har oppstått bekymringer knyttet til omikronvarianten og økt sykefravær. Forsvarsstaben (FST) opplyste at Forsvaret har de samme utfordringene som andre knyttet til risikoen for høyt sykefravær, men at dette ikke er et problem for dem ennå.

Helsedirektør Bjørn Guldvog, som for øvrig ledet det aktuelle beredskapsmøtet, fortalte til Dagbladet etter coronapressekonferansen 21. desember at det kan hende at vi blir vesentlig mer belastet enn det vi er vant til denne vinteren.

- Det vil bli en vanskelig situasjon for helsetjenesten, men også for mange andre sektorer i samfunnet, som kan komme til å få et høyt sykefravær. Derfor er det nå en viktig oppgave i mange sektorer å jobbe med det som vi kaller kontinuitetsplanlegging, altså hvordan man skal holde hjulene i gang til tross for høyt sykefravær, sa Guldvog til Dagbladet.

- Vi har gode planer for dette for dem som jobber i kritiske samfunnsfunksjoner, men det kan være krevende, og det kan hende at vi blir mer belastet, og kanskje vesentlig mer belastet, enn vi er vant til denne vinteren. Så det er viktig å forberede seg godt på dette.

HELSEDIREKTØR: Bjørn Guldvog. Foto: Torstein Bøe / NTB
HELSEDIREKTØR: Bjørn Guldvog. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer

Særlige konsekvenser

DSB-direktør Aarsæther trekker fram hva som i særlig grad vil få konsekvenser for samfunnssikkerheten.

- Hva man tåler av sykefravær i ulike samfunnsfunksjoner avhenger både av hvor arbeidsintensive virksomhetene er, hvilke grupper som rammes og hvor langvarig situasjonen vil være. Innenfor hver enkelt virksomhet vil det også være grupper av ansatte som er mer uunnværlige enn andre – ansatte med spesialisert kompetanse og oppgaver, sier Aarsæther.

- Noen er nødvendige blant annet for å vedlikeholde strømforsyning og gi akutt helsehjelp, andre har støttefunksjoner som ikke får umiddelbar effekt ved fravær, men kan vise seg over tid. De kritiske gruppene kjennetegnes av å være uunnværlige og uerstattelige på kort sikt. Sykefravær i slike små og sårbare fagmiljøer vil i særlig grad få konsekvenser for samfunnssikkerheten.

NYTTÅRSTALE: Statsminister Jonas Gahr Støre kommer med en klar oppfordring i sin nyttårstale. Video: NRK Vis mer

Planlegging og samarbeid

I beredskapsmøtet understreket DSB betydningen av kontinuitetsplanlegging framover. I tillegg opplyste de at det framover er ekstra viktig å samarbeide på tvers av sektorer og kommuner.

- DSB har utarbeidet en veileder i kontinuitetsplanlegging som gir råd til hvordan virksomheter kan opprettholde produksjonen av varer og tjenester ved alvorlige hendelser som gjør at mister tilgang på vesentlige deler av arbeidsstokken, sier DSB-direktøren.

Veilederen ble publisert like etter nedstengingen i mars 2020.

- Veilederen gir ikke ferdige løsninger, men løfter problemstillinger som bør diskuteres, og forslag til tiltak. Hver enkelt virksomhet må selv vurdere utfordringene, og hvilke tiltak som er mest relevante.

OVERLEGE: Preben Aavitsland ved FHI. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
OVERLEGE: Preben Aavitsland ved FHI. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Vis mer

Risikovurdering

I sin siste risikovurdering av omikronvarianten skrev Folkehelseinstituttet at en omikrondrevet smittebølge kan gi økt belastning på fastlegene, hjemmebaserte tjenester, sykehjemmene og sykehusene, men også på resten av samfunnet ved at mange flere vil bli smittet og trenge sykefravær. FHI skrev også at dette vil gå ut over utdanningssektoren, næringslivet og viktige samfunnsfunksjoner.

FHI-overlege Preben Aavitsland sier til Dagbladet at utfordringen med omikronvarianten vil bli bestemt av dens spredningsevne og sykdomsalvorlighet.

- Dersom dagens tiltak ikke er tilstrekkelige til å holde en omikrondrevet epidemi under kontroll, vil vi oppleve mer sykefravær som følge av isolering av syke og karantene av nærkontakter. Denne effekten er mindre påvirket av sykdomsalvorligheten.

- Innleggelsestallene er avhengige av forholdet mellom epidemiens størrelse og sykdomsalvorligheten. Hvis sykdomsalvorligheten er mye mindre, er det ikke sikkert at en større epidemi gir så mange flere innleggelser. Hvis sykdomsalvorligheten er bare litt mindre, kan en større epidemi gi mange flere innleggelser.

NYTTÅRSTALE: I tradisjon tro holdt kong Harald en tale til det norske folk på nyttårsaften. I år hyller han spesielt helsevesenet, og kommer med en klar oppfordring til oss. Bilder fra NRK Vis mer

Tiltak

Aavitsland sier at det er regjeringen som håndterer epidemien, og at de har som mål at helsetjenesten ikke skal bli betydelig overbelastet.

- Vi vil i vår rådgivning legge vekt på at høyt fravær blant helsepersonell kan ramme helsetjenesten betydelig. Denne belastningen var én av begrunnelsene for tiltakene 15. desember og kan blir det også ved eventuelle nye tiltak.

I tillegg til kontinuitetsplanlegging, finnes det en rekke ting som man kan gjøre for å forsøke å forhindre høyt sykefravær i Norge. For eksempel kan høy vaksinedekning i den norske befolkningen med tredje dose bidra til å dempe smittespredningen. I tillegg kan smitteverntiltak, særlig kontaktreduserende smitteverntiltak, bidra til det samme.

På den andre siden kan man lette på tiltak for å forsøke å forhindre høyt sykefravær. For eksempel kan man fjerne anbefalingen om å holde seg hjemme ved nyoppståtte symptomer på luftveisinfeksjon, fjerne eller lette på karantenekravene og fjerne eller korte ned på isolasjonskravet for personer som har fått påvist covid-19.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer