Advarte kraftig internt

Ola Borten Moe sier det grønne skiftet og klimamålene er totalt urealistiske og ødeleggende for økonomien og vanlige folks muligheter. Den tidligere Sp-nestlederen og statsråden sier han advarte internt i regjeringen han var en del av. Han frykter et avindustrialisert Europa og et folkelig opprør.

ADVARTE INTERNT: Ola Borten Moe stående mellom Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre forteller at han advarte kraftig internt i regjeringen mot det han omtaler som skadelig klimapolitikk. Foto: Heiko Junge / NTB
ADVARTE INTERNT: Ola Borten Moe stående mellom Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre forteller at han advarte kraftig internt i regjeringen mot det han omtaler som skadelig klimapolitikk. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert

STORTINGET (Dagbladet): - Jeg tar klima på alvor, men du kan ikke vedta mål som det ikke fins teknologiske, økonomiske eller naturgitte forutsetninger for. Historien som er solgt inn i Norge og Europa om at man både skal ha velferdsvekst og nå klimamålene samtidig, går dårlig.

Ola Borten Moe var fram til i sommer statsråd for forskning og høyere utdanning og nestleder i Senterpartiet, men trakk seg fra begge rollene og varslet at han heller ikke tar gjenvalg til Stortinget etter å ha handlet aksjer som statsråd.

På vei ut av norsk politikk ønsker han å ta et oppgjør med norsk og europeisk klimapolitikk, det såkalte grønne skiftet. Et mål om at Norge og Europa skal være klimanøytrale i 2050 og allerede i 2030 ha kuttet 55 prosent av utslippene fra referanseåret 1990.

Advarte internt

Ola Borten Moe omtaler målet som «totalt urealistisk» og de praktiske konsekvensene som «dyre og dårlige».

- Du har vært med på dette selv i regjering. Advarte du kollegaene dine?

- Nå sitter ikke jeg i regjering lenger og kan snakke fritt, men det er klart jeg advarte mot det jeg mener er skadelig politikk. Skal Norge nå klimamålene vi har satt oss er det ett eneste realistisk alternativ: Vi må slutte å produsere ting, ta ned forbruket og sette hele økonomien i resesjon. Det mener jeg er et svært dårlig alternativ, sier Borten Moe.

- Vi bør også ha en etisk diskusjon om hvordan verden bruker ressursene på å løse et globalt problem. I Norge er det blitt et moralsk imperativ å ikke bruke kvoter og fleksible mekanismer. Jeg skjønner ikke hvorfor det er riktig å gjøre noe som er dyrt og dårlig i Norge, hvis du kan få 10-20 ganger effekt med de samme pengene andre steder i verden.

PÅ VEI UT: Ola Borten Moe gikk av som statsråd for forskning og høyere utdanning i sommer. Han gikk samtidig av som Senterparti-nestleder og varslet at han ikke tar gjenvalg til Stortinget. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
PÅ VEI UT: Ola Borten Moe gikk av som statsråd for forskning og høyere utdanning i sommer. Han gikk samtidig av som Senterparti-nestleder og varslet at han ikke tar gjenvalg til Stortinget. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Ola Borten Moe har også fått med seg busskaoset i Oslo de siste ukene der elbussene har stått bom fast på glatt føre.

- De siste ukene i Oslo er et godt eksempel på galskap satt i system, der man setter politiske mål uten at det er teknologisk mulig. Norge kan ta seg råd til det fordi vi har så mye oljepenger, og det virker som folk har sluttet å bry seg om at samfunnet kaster bort penger på ko-ko-prosjekter.

På spørsmål om hva han konkret mener er «skadelig politikk» fra regjeringen, trekker Ola Borten Moe fram ambisjonen om å produsere grønn hydrogen med strøm vi ikke har.

- Hydrogensatsingen fra i fjor er et eksempel på skadelig politikk, sier Borten Moe, og fortsetter:

- Vi må prioritere hardere i Norge framover. Vi har flere eldre, for mange på trygd, høye skatter og en svært stor offentlig sektor. Festen er over. Og nå må vi frigjøre penger og folk til forsvar og beredskap. Det er det aller viktigste nå.

- Inflasjonen er politisk vedtatt

Det er et bekmørkt bilde av europeisk utvikling Ola Borten Moe tegner. Norge er tett knyttet til europeisk klima-, industri- og kraftpolitikk, som påvirker oss også uavhengig av strømkabler, påpeker Borten Moe.

EU og USA var jevnstore økonomier etter finanskrisen. I dag er USA over 30 prosent større og har langt sterkere vekst. Inflasjonen har gått ned i USA mens den i langt større grad biter seg fast i EU på tross av mangel på økonomisk vekst.

- Europa har i stor grad politisk vedtatt inflasjon. Energien er dyrere på grunn av klimatiltak og man murer seg inne med tollmurer og avgifter. Det er et politisk ønske at ting skal bli dyrt i Europa, det er villet politikk, slår Borten Moe fast.

I Nederland kom det første politiske jordskjelvet etter forslag om økt avgift på karbon- og reguleringer av nitrogenutslipp av landbruket gjennom at et nytt bondeparti ble største parti ved regionvalget i fjor, og seinere ved at høyreekstreme Geert Wilders ble størst i parlamentsvalget.

«En politisk vedtatt avvikling av landbruket i landet», som Borten Moe sier.

- Franske bønder pløyer opp motorveiene. De pløyer! Nå møter europeisk landbruk en variant av det nederlandsk landbruk møtte for tre-fire år siden. I praksis betyr det at man reduserer egen matproduksjon og verdiskaping. Så erstattes det med import og så oppnår man «klimamålene».

- Sannheten er at det hogges ned regnskog i Brasil og Indonesia for å levere protein til Europa, så vi slipper å dyrke det selv. Det er akkurat det samme som skjer med industrien.

SENTRAL: Ola Borten Moe i samtale med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arnstad under regjeringsforhandlingene på Hurdalssjøen. Foto: Terje Pedersen / NTB
SENTRAL: Ola Borten Moe i samtale med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arnstad under regjeringsforhandlingene på Hurdalssjøen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Stalins femårsplan

I Norge oppleves det foreløpig mindre dramatisk, påpeker Borten Moe, fordi vi har «så sinnssykt mye oljepenger som vi smører utover». Men vi er nå vitne til en faktisk avindustrialisering av Europa, med tap av arbeidsplasser og verdiskaping som konsekvens, sier Sp-toppen.

- I Europa er det satt mer på spissen siden de ikke kan leve av andres arbeid via rentepapirer og aksjer, slik vi gjør.

- Hva er det du vil oppnå når du slamrer med dørene?

- Jeg håper vi kan få en realisme inn i klimadebatten. Det er kuttet fire prosent utslipp siden 1990. Så skal man kutte over 50 prosent fram til 2030? spør Borten Moe retorisk.

- Norske politikere har satt mål for klimakutt, industriproduksjon og selvforsyning på landbruk som vi må tilbake til Sovjetunionens femårsplaner for å finne en parallell til. Det er løsrevet fra teknologiske og økonomiske realiteter. Min enkle forståelse er at vi ikke er der, snarere tvert imot. Det er fortsatt sammenheng mellom energitilgang og verdiskaping, sier Borten Moe og fortsetter:

- Politikerne har vedtatt en revolusjon. Det hadde vært veldig fascinerende og bra om det hadde fungert, men vi har ikke vekst og når ikke målene. Europa og Norge årelater seg selv. Kina og USA kan le hele veien til banken.

Det var Josef Stalin som innførte femårsplanene i Sovjetunionen i 1929. Målet var å industrialisere Sovjetunionen. Innenfor landbruket ble jorda konfiskert av staten og kollektivbruk innført.

Resultatet var hungersnød og millioner døde, men Sovjetunionen ble industrialisert i rekordfart.

Virkeligheten kommer

Tyskland gikk foran med Angela Merkels «Energiwende», som Ola Borten Moe omtaler som «total galskap»:

- Fasit så langt er høyere energipriser, dårligere forsyningssikkerhet og lavere økonomisk aktivitet. Nedleggingen av tysk atomkraft og bortfall av billig russisk gass har ført den tyske økonomien ut i resesjon. AFD (Alternativ for Tyskland, ytre høyre-parti i Tyskland, journ.anm.) er nå nest største parti med 24 prosent på målingene. Vi ser det samme i Sverige, Frankrike og Italia. Tar man levebrødet og framtidshåpet fra folk følger det politiske jordskjelv som slett ikke trenger å være spesielt sympatiske.

I Norge er drøyt halvparten av energiforbruket utslippsfri. Om lag 150 TWh fornybar og 150 TWh fossil energi forbrukes i Kongeriket. Borten Moe påpeker at det i dag ikke finnes teknologi, eller vilje til å bruke natur, til å erstatte den fossile energien:

- Skal man erstatte 150 TWh fossilt med fornybart tilsvarer det eksempelvis 10 000 vindmøller. Hvor skal de plasseres? Vi så hvor bra det gikk med 277 vindmøller på Fosen. Jeg håper vi får til bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø, men realiteten er at det ikke er mer enn 6-7 TWh, og at det krever store subsidier. Prisen på de neste prosjektene blir langt høyere siden det er flytende havvind. Dette må betales enten over skatteseddelen eller gjennom høyere strømpris. En realistisk løsning er kjernekraft.

- Virkeligheten har det med at den til slutt banker på døra og sier «titt tei, her er jeg». Visekansler Robert Habeck i Tyskland - som sitter i en mer upopulær rødgrønn regjering enn den norske - sa at «vi er omringet av virkelighet» for å forklare nedgangen. Virkelighet er visst ikke så bra.