BLANT VERDENS STØRSTE: Forrige uke ankom verdens femte største cruise, MSC Meraviglia, Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Ekspertene advarer mot farlig luft som følge av enorme utslipp. Foto/video: Finn Magne Grande Vis mer Vis mer Vis mer

Advarte mot livsfarlig sommerluft. Så kom «monsterskipet» seilende inn fjorden

Det skal være mulig for et stort cruiseskip å seile utslippsfritt inn til Geiranger.

De fantastiske omgivelsene har gjort Geirangerfjorden til en populær turistattraksjon. Turistene strømmer til, og dermed også cruiseskipene - med sine store utslipp.

Utslippene har skapt stor bekymring, både i bygda og blant forskere verden over. Luftforurensningen i turistbygda er nemlig i perioder så høy at det er direkte helseskadelig, advarer forskere. I verste fall kan den være dødelig. Dette slo en ny miljørapport fast tidligere i år.

Folkehelseinstituttet har gått ut og bedt om tiltak for å redusere luftforurensningen i det populære området i turistsesongen:

«Nivåene av farlig luftforurensning er enkelte dager så høye at de kan føre til forverring av sykdommene i luftveiene og til hjerte- og karsykdommer hos dem som allerede har en sykdom», skrev fagdirektør Toril Attranadal og forsker Marit Låg i Folkehelseinstituttet i et brev til stiftelsen Geirangerfjorden Verdensarv tidligere i år.

De viste den gang til rapporten «Long-Term Air Quality Monitoring Program UNESCO World Natural Heritage Geiranger Fjord Norway».

«Monsterskip»

I forrige uke ankom det fullbookede cruiseskipet «MSC Meraviglia» den verdenskjente fjorden i Møre og Romsdal. Dette er det femte største cruiseskipet i verden, med en kapasitet på 5714 passasjerer. I løpet av hele 2018 kommer 186 skip til Geiranger.

«Monsterskip» var kallenavnet Marta Garcia i den spanske miljøstiftelsen Ecologists in Action brukte, da hun skulle beskrive gigantskipet i et intervju med den spanske avisa El Pais. For det er på ingen måte småtteri det er snakk om.

«MSC Meraviglia» er det største skipet som kommer til Geirangerfjorden i 2018. Det bekrefter Rita Berstad Maraak, havnesjef i Stranda kommune.

- Skipet skal først til Hellesylt og setter her på land cirka 40 prosent av passasjerene som drar på utflukter og aktiviteter. Skipet skal totalt sett ha tre anløp i Geirangerfjorden, forteller hun.

Havnesjef Maraak forteller at havna gjør egne nedjusteringer i trafikken i høysesongen og greier å få mer trafikk i mellomsesong.

- Cruisetrafikken utgjør en tredjedel av den totale trafikken fordelt på Hellesylt og Geiranger. Det opereres med cirka 6000 passasjerer per dag i Hellesylt og Geiranger, avhengig av sesong og mengde landbasert trafikk.

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med flere representanter for rederiet MSC, uten hell.

Forurenser fjorden

- Dette er veldig store skip med et veldig stort forbruk av fossilt drivstoff. De fører til lokal forurensning. Innerst i fjordene, som i Geiranger, så legger det seg en eim av eksoslukt, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i miljøstiftelsen Zero.

- Det er betydelige utslipp av klimagass fra skipene, fortsetter Gjerset.

Han forteller at det finnes annet som står for større utslipp enn cruiseskip, for eksempel biltrafikken i Norge. Men enkeltskipet står for en formidabel mengde klimagassutslipp som gjør at cruisene er en vesentlig utslippskilde i Norge.

- Spesielt i sommersesongen når det er hundrevis av cruiseanløp som kjører langs kysten og inn i fjordene, sier han.

Det finnes allerede utslippsfrie løsninger til skip og båter, og til tross for at en lovendring er på plass, er miljøstiftelsen møkk lei cruisegiganter som peser ut unødig eksos i norske fjorder.

- Det er nå på tide at løsningen blir tatt i bruk i store skip og at de største cruiseskipene investerer i å legge om til fornybare løsninger. Disse må over på hydrogen for å få nok energi til å kunne kjøre på en utslippsfri løsning, sier han.

Gjerset trekker fram Viking Cruises, et norskbasert cruiserederi, som har konkrete planer om å bygge skip med hydrogendrift.

- Vi må komme dit. Om noen år vil vi nok få til hydrogenløsninger til store skip. I en overgangsperiode kan det brukes en løsning hvor man kan ha hydrogen nok til å drive inn og ut av havnene utslippsfritt, og bruke diesel ellers.

GIGANT: «MSC Meraviglia» ankom Geirangerfjorden i forrige uke. Det var skipets første av totalt tre turer inn i fjorden i sommer. Foto: Finn Magne Grande
GIGANT: «MSC Meraviglia» ankom Geirangerfjorden i forrige uke. Det var skipets første av totalt tre turer inn i fjorden i sommer. Foto: Finn Magne Grande Vis mer

Minske utslipp nå

Det har blitt vedtatt at verdensarvfjorder skal være fri for utslipp fra cruise- og annen skipstrafikk innen 2026. Zero mener det absolutt er mulig å allerede nå minske utslippene.

- Vi tror det er fullt mulig å gjøre det, og vil vise at det er mulig å være utslippsfri i dag, fram til cruiseskipene får installert en mer permanent løsning om noen år. Det vil fjerne lokal forurensning og utslipp, sier Gjerset.

Med litt eksperthjelp fra pilotprosjektet på hydrogen til skip i grønt kystfartsprogram, har Zero regnet ut hvordan et stort cruiseskip, som «MSC Meraviglia», kan seile utslippsfritt inn til Geiranger.

- Det er for å vise at det er realistisk og gjennomførbart å gjøre det.

IDYLLISK: Cruiseskipet Sapphire Princess, eid av Princess Cruises, på vei ut Geirangerfjorden i Møre og Romsdal.
Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix
IDYLLISK: Cruiseskipet Sapphire Princess, eid av Princess Cruises, på vei ut Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix Vis mer

En investering

Ifølge deres beregninger vil 13 tonn hydrogen dekke seilasen fra Ålesund, mens ni tonn er nødvendig for Sunnylvs- og Geirangerfjorden. Med dagens tankløsninger vil dette kreve henholdsvis 17 og ni tjuefots-containere med tanker med trykksatt hydrogen.

Sammenliknet med batteri, vil slike mengder hydrogen beslaglegge halvparten av plassen og bare koste én femtedel av det batterier ville gjort.

En investering i landbasert hydrogeninfrastruktur vil være til nytte for flere skip gjennom hele året, ikke bare gjennom en hektisk sommersesong, mener ZERO.

- Investeringen i hydrogen vil gi fleksibilitet, høyere utnyttelse og legge grunnlaget for å stille strengere miljøkrav for samtlige fjorder, konkluderes det med.

Kartlegger utslipp

- Det gjøres kartlegginger av utslippene. Vi ønsker dette, og mener det er viktig, sier havnesjef Maraak.

Det er ulike målestasjoner i Geiranger som måler utslipp til luft. De fanger i hovedsak opp utslipp, men om de fanger opp utslipp fra for eksempel biltrafikk eller trafikk på fjorden er vanskelig for Maraak å si noe om.

Det mangler fortsatt modeller som viser hvor utslippene kommer fra.

- Sjøfartsdirektoratet (SDIR) har gjort målinger som viser at utslipp av nitrogenoksider (NOx) fra skip på enkelte dager er i overkant høyt, men heller ikke her er det skilt mellom cruiseskip, ferjer, sightseeingbåter og tenderbåter.

Advarte mot livsfarlig sommerluft. Så kom «monsterskipet» seilende inn fjorden

Tidvis høye utslipp

Maraak uttrykker bekymring over nivåene av NOx. Konsentrasjonen av NOx innerst i Geirangerfjorden og i Flåm er til tider høy og kan ha en helseskadelig virkning.

- Imidlertid viser også målingene at nivåene av svoveloksider (SOx) er forsvarlige, og at en del av «skyene» vi kan se i Geirangerfjorden også er vanndamp, sier Maraak.

Det er også veldig sesongbetont hvor mye forurensing det er i lufta i Geirangerfjorden. Maraak forteller at det aldri er kjekt å vite at utslippene tidvis er høye. Samtidig registrerer de at alle skip som kommer til dem opererer i henhold til det regelverket som gjelder i norske fjorder.

- Det er vanskelig for oss å vurdere hva som er forsvarlig, men på generelt grunnlag så kan vi si at dersom verdiene er helseskadelige eller har konsekvenser for miljø og fjordsystem, så er ikke det bra.

Kan velge bort Norge

Både cruise og landbasert turisme er svært viktig for Stranda kommune og verdiskapingen i området. Turismen genererer over 250 millioner kroner i året.

- Norske verdensarvfjorder skal være fri for utslipp fra cruise- og annen skipstrafikk innen 2026. Tror du dette er mulig, eller er det en mulighet for at cruiseselskapene velger bort norske fjorder?

- I verste fall velger rederiene bort, ikke bare fjordene, men Norge som destinasjon. Vår oppgave sammen med norske myndigheter er å legge til rette for miljøtiltak som både beskytter og forbedrer området, samtidig som vi kan fortsette å vokse som turistdestinasjon, sier Maraak.

Havnesjefen forteller at de forsøker å fordele trafikken, slik at flere skip kan komme utenfor høysesong.

- Geirangerfjorden er en av to verdensarvfjorder og er således svært eksklusiv. Vi imøtekommer og ønsker å bidra til miljøtiltak, men det har en pris, og derfor er det viktig at disse tiltakene gjelder for hele den norske kysten, og sikrer at vi unngår konkurransevridning, slår hun fast.