Birgitte Tengs-saken:

Advarte politiet: - Fyller ikke kravene

Da nye DNA-analyser skulle prøves for å løse drapet på Birgitte Tengs, ble politiet advart gang etter gang av fageksperter. Advarslene ble ignorert.

TILTALT: Johny Vassbakk er tiltalt for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Han nekter for å ha noe med drapet å gjøre. Foto: Privat
TILTALT: Johny Vassbakk er tiltalt for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Han nekter for å ha noe med drapet å gjøre. Foto: Privat Vis mer
Publisert

HAUGESUND (Dagbladet): - Et DNA-resultat sier ingenting om når eller hvordan cellematerialet er avsatt.

Påminnelsen fra Gro Bjørnestad, sakkyndig og DNA-ekspert, står helt sentralt når retten om få uker skal avgjøre om Johny Vassbakk er skyldig eller ikke.

52-åringen ble tiltalt for drapet på Birgitte Tengs i 1995 etter at et Y-kromosom ble funnet på Tengs' strømpebukse i forbindelse med nye analyser. Et drap han nekter for å ha hatt noe med å gjøre.

Allerede på rettssakens første dag ble det påpekte at hovedbeviset og det eneste som kan felle tiltalte, er nettopp DNA-beviset. Striden mellom påtalemyndigheten og forsvarerne har siden vært hvordan Y-kromosomet havnet på strømpebuksa. Påtalemyndigheten mener det skjedde da Vassbakk tok på denne under drapet. Forsvarerne sier at det er helt umulig å slå fast.

Onsdag ble det lagt fram detaljerte opplysninger fra sakkyndige om hvordan og hvor lett DNA kan havne på klær.

BEFARING: 23. november fulgte retten den ruta Birgitte Tengs tok for 27 år siden, det ble gjort en befaring på åstedet. Video: Ole Berg-Rusten / NTB. Reporter: Marthe Tveter Gjønnes. Vis mer

Klar advarsel

Bente Mevåg, også hun hentet inn som sakkyndig og DNA-ekspert, kom onsdag med en klar advarsel i retten, når det gjelder bevisførsel.

- DNA skal ikke og bør ikke være det eneste beviset i en sak. Det har nok vært en oppfatning av at har man DNA, så har man svaret på alt. Slik er det ikke lenger. Kontekst er nøkkelen, sa Mevåg.

I forbindelse med etterforskningen har hun og flere andre fageksperter advart mot bruk av ny DNA-teknologi i gamle saker. Tre ganger advarte Mevåg og kolleger av henne politiet nettopp om Tengs-saken. De påpekte blant annet manglende oversikt over håndteringen av beslag og hvem som hadde gjort hva med bevisene

I tillegg mottok politiet en advarsel fra Den rettsmedisinske kommisjon, som har som rolle å kvalitetssikre uttalelser fra sakkyndige i straffesaker.

SAKKYNDIGE: Tidligere leder for seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt, Bente Mevåg (t.h.) og Gro Bjørnestad i retten onsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
SAKKYNDIGE: Tidligere leder for seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt, Bente Mevåg (t.h.) og Gro Bjørnestad i retten onsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

I det ene varselet datert 18. august i 2015 skriver blant annet Mevåg, den gang som fagdirektør ved FHI, og Solveig Jakobsen, avdelingsdirektør ved FHI:

«Denne økte følsomheten setter strenge krav til sikring, håndtering og oppbevaring av sikret materiale for å unngå kontaminering. Arbeidsmetodene som ble benyttet i 1995 fyller ikke de kravene som stilles i dag, for å unngå kontaminering, og dagens forbedrede analyseteknikk vil derfor ikke medføre en endret vurdering med henhold til anvendelse av sensitive analyser av det materialet som er sikret i den aktuelle saken.»

Statsadvokat Thale Thomseth sier at de har vært kjent med advarslene, men påpeker at de har dreid seg om beslag generelt - ikke konkret om ekstrakt av DNA-funn. Hun mener ekstrakt gjør at faren for kontaminering, altså en forurensning av prøven, er mindre på grunn av måten dette oppbevares.

- Får ikke svar

Tiltalte Vassbakks forsvarsadvokater, Stian Kristensen og Stian Bråstein, mener på sin side at det er betenkelig at advarslene er ignorert. De viser til at det er gjennomført analyser 25 år etter drapet, og så har man etter dette gått tilbake i tid og forsøkt å utelukke eller bekrefte hvordan Y-kromosomet har havnet på strømpebuksa til Tengs.

- Det er en øvelse som det er advart mot, også fra vår side. Bevisførselen gir nokså dekkende bilde av årsaken til de advarslene. Det vi kan trekke ut av det de sakkyndige sier, er at ett eneste direkte eller indirekte kontaktpunkt kan være nok. Hvor eller når eller hvordan det kontaktpunktet har vært, kommer vi ikke til å få et svar på i løpet av saken, sier Bråstein.

Det er en oppsummering Kristensen støtter.

- Det vi har sett i retten i dag, og når man vet hvor lite som skal til, så klarer en ikke å utelukke alle potensielle kontaktpunkter, slår forsvareren fast.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer