Oslo  20130418.
Advokat Geir Lippestad lanserte torsdag boken " Det vi kan stå for ",  der han forteller om hvordan det stormet rundt ham etter at han tok på seg oppdraget med å forsvare Anders Behring Breivik. 
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Oslo 20130418. Advokat Geir Lippestad lanserte torsdag boken " Det vi kan stå for ", der han forteller om hvordan det stormet rundt ham etter at han tok på seg oppdraget med å forsvare Anders Behring Breivik. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Advokat prøvde å kapre Breivik som klient

Ved å tilby røyk og godteri i brev.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Geir Lippestad lanserte i dag sin bok «Det vi kan stå for», som blant annet avslører ukjente sider ved hans jobb som forsvarer for terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik.

Lippestad beskriver i boka hvordan han underveis i arbeidet med terrorsaken fikk mye støtte fra advokatkolleger.

- Jeg hadde god støtte fra mange advokatkolleger og advokatforeningen var tidlig inne med støtte, sier han.

Men det var ikke bare positive opplevelser. I boka beskriver han hvordan en ikke navngitt advokat tilsynelatende prøvde å kapre Breivik som klient.

«Én advokat gikk så langt at han sendte et brev til Breivik på vegne av en klient som fortalte hvor mange fordeler Breivik ville få i form av røyk, søtsaker og andre ekstra tjenester mens han satt inne, om han valgte denne advokaten. Breivik lo av brevet og sa at han som gammel selger opplevde det som et av de dårligste salgsfremstøtene han hadde vært utsatt for», skriver Lippestad.

Ifølge boka mente fengselsbetjenten at det var den ikke navngitte advokaten som hadde skrevet brevet selv og satt den innsattes navn på det.

- Dette måtte være lavmålet, tenkte jeg den gang, sier Lippestad til Dagbladet.

Den ikke navngitte advokaten hadde ingen rolle i rettssaken.

Beskriver utfordringer Boka til Lippestad beskriver også hvordan det var å forholde seg til Breivik i forkant av, og under rettsaken.

Han beskriver en rekke krevende møter, og nærmest krangler, i tida før og under rettssaken. Lippestad og de tre andre forsvarerne sleit med å få Breivik til å forstå hva en norsk rettssak faktisk var. Breivik la et tøft press på dem, skriver han.

- Han utviklet etter hvert et syn på hva den forestående rettssaken skulle være. Det lot seg overhodet ikke forene med de rammer en rettsstat lever innenfor. Breivik ønsket å bruke rettssaken til å stille et enormt antall mennesker til ansvar for at Norge var blitt multikulturelt.

Lippestad og forsvarerne hadde innvendinger mot en rekke av vitnene som Breivik selv ønsket å føre i saken, men han skriver at det var «som å argumentere med et barn».

- Forskjellen var bare at dette «barnet» var 32 år og med fullt overlegg hadde begått det mest grufulle man kan tenke seg.

Breivik har ikke lest boka. Lippestad har ikke møtt eller snakket med Breivik i det hele tatt etter at det ble klart at terroristen ikke anket dommen mot ham.

Stilte krav Lippestad skriver at Breivik kom med krav og rene ultimatium.

- Det satte oss ofte i ganske håpløse situasjoner fordi vi visste at flertallet av kravene ville være umulige å innfri. Samtidig ville vi ikke skyte ned alt på én gang. Da kunne han vende oss ryggen og forlange nye forsvarere, skriver Lippestad.

Samtidig hevder han at de aldri var redde for å miste oppdraget, selv om klienten stilte urimelige krav og andre advokater åpenlyst forsøkt å kapre oppdraget - som den nevnte advokaten over. Men han var redd for at hele saken kom til å bli pinlig for ham som forsvarer.

- Først kommer vi til å stå der uten et eneste seriøst vitne. Dernest gir Breivik oss avskjed som forsvarere i åpen rett. Vi kommer til å dumme oss ut så ettertrykkelig at alle våre kritikere får rett, skriver han.

- Etter hvert som både presse, pårørende og publikum fikk adgang til fengslingsmøtene, skjønte nok også de fleste at vi ikke hadde verdens enkleste jobb som forsvarere. Vår klient kjørte sitt eget løp og benyttet enhver anledning til å fremføre sine politiske synspunkter, skriver han.