Advokatene er løs

Advokatene tyter ut overalt i dagens samfunn. Vi blir også på det området mer lik USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET HAR VÆRT advokatenes uke. I full flombelysning har de spilt sine roller på alle scener: rettssalen, selvsagt, men pauserommet er minst like viktig, fordi mediene befinner seg der. Og når retten er hevet, stiller de opp hos folketribunen Knut Olsen. Der bryner de seg mot advokatstandens overadvokat, Tor Erling Staff, som både refser og dømmer. I forholdet til sine klienter er det advokatene som vet, også hva som er best for klientenes samliv. De er ikke Gud, men yppersteprester som tolker og forstår menneskeskapte skrifter bedre enn andre. Slik markerer advokatene juristenes gjenkomst i den norske offentligheten. På 1800-tallet styrte juristene staten i folkets navn, på 1900-tallet ble de trengt tilbake av lærere, ingeniører, økonomer og sosionomer. I det 21. århundre er de her igjen, men nå ikke gjennom staten, men mot staten. De følger oss gjennom hele livet, det er snart bare ved fødsel og død de ennå har en perifer rolle.

OG MENS MAN FØR måtte klare seg med én advokat om situasjonen skulle kreve det, arbeider de nå i flerspann. I Orderud-saken er det så mange advokater at det åpenbart forvirrer både klienter og tilskuere. Og når de ikke mener noe om de tiltalte, kan vi være trygge på at de mener noe om hverandre. Det er for så vidt et velkjent fenomen i den juridiske tradisjon. Som Gudmund Hernes har sagt: «Hvor det er samlet tre jurister, er det fire meninger, og to av dem er Fleischers [jusprofessor Carl August Fleischer].»

RETTSPROSESSENE i seg selv er de også i ferd med å endre. De er ikke lenger saker mellom staten og den tiltalte, med advokat ved sin side. Advokatene er i ferd med å omdefinere sin rolle. De kjemper ikke primært for rettferdighet, men for å vinne saken. Bistandsadvokatene er for lengst på plass for å tale offerets sak, eller for å ivareta offerets etterlattes interesser. Og når rettens kvern har malt seg ferdig med tiltale og dom, står gjerne en erstatningssak for døra, med enda flere advokater i nye rettsrunder og med mye penger involvert. Men advokatenes verden begrenser seg så visst ikke til strafferett og tradisjonell kriminalitet. Markedet er en voksende arena for advokater som virkelig ønsker å gjøre lykke i pengenes verden. Jo større økonomiske interesser som står på spill, desto høyere salærer.

DENNE RETTSLIGGJØRINGEN av alle konflikter i samfunnet henger sammen med to forhold: individualiseringen og markedsstyringen. Rettighetstenkningen står sentralt. Også vårt land har forpliktet seg på internasjonale konvensjoner som sikrer individets rettigheter i forhold til fellesskapet. Hele systemet blir mer og mer komplisert jo mer rettighetskatalogen kommer til anvendelse ved domsavsigelser, både i det nasjonale rettssystemet og ved internasjonale domstoler, som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Etter hvert er rettighetskatalogen blitt sterkere koplet til velferdsstaten. Ordninger som opprinnelig var et fellesskapstilbud for å gi trygghet til de svakeste, er transformert til rettigheter vi alle kan påberope oss. Ventelistegarantien er et politisk trylleformular, men det fins alle former for garantier som vi påberoper oss, enten vi er pasienter, småbarnsforeldre, studenter eller uføre eldre, og hvis ikke garantiene kan innfris, står alltid en advokat parat. Snart står skolen for tur. I vår tid føler åpenbart folk at appellen til det politiske systemet er en usikker vei. Der er det andre som også skal ha sitt. Det er tryggere å satse på sin egen talsmann overfor dem som forvalter godene. Slik kan vi kjøpe oss representasjon som bare kjemper vår sak. Det handler ikke lenger om det heles vel, men den enkeltes.

EN NATURLIG FØLGE av dette er erstatningssystemet. Er først en sak trukket for retten, ender den også i en tvist om prislappen på så vel liv, skade som overgrep. Kirurgen var tidligere konge over liv og død. I dag må han passe seg, for skjærer han feil, står det en advokat utenfor operasjonsrommet klar til å utmynte skaden i millioner. Bak ethvert kollektivt transportmiddel sies det å være en buss med krisepsykiatere. Men intet tog sporer av eller fly faller ned uten at det dukker opp en skare av advokater. Ja, selv innenfor idretten har advokatene funnet en arena for sin juss. De gullmedaljene vi ikke vant mot juksemakere, tar vi igjen ved juridisk hjelp.

SLIK ER DAGENS SAMFUNN blitt rettsliggjort i større grad enn noen gang. Juss er et av utdanningssamfunnets mest populære fag. Og jo flere jurister, desto flere saker. En gang kunne en bonde holde seg med en gjerdetvist et helt liv, og han var sin egen advokat. I dag må han engasjere advokat, ikke for å bestemme hvor eiendomsgrensene går, men for å holde orden på støtteordninger og momsinnbetalinger. I Rissa har den suksessombruste direktøren for Fosen Mekaniske Verksted, Anna Synnøve Bye, innledet prosess for å få en statsstøtte hun mener seg berettiget til. Slik er alle aspekter ved livet blitt potensiell advokatmat.

GJENNOM 200 ÅR har advokater og andre jurister vært opptatt av å binde politikken gjennom lov og grunnlov. Nå vil advokatforeningen binde journalistene. Kanskje tida er inne til å binde advokatene før de tar makta fra både Per Orderud og oss alle?