Advokatene ned på jorda

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Vi har i sommer lært at det finnes promillekjørere, skattesnytere og pengepugere blant våre advokater. Det er selvsagt ingen overraskelse. Brodne kar finnes i alle yrkesgrupper. Men Aftenposten har rettet søkelys mot mer grunnleggende sider ved advokatkulturen. De har påvist hvordan enkelte advokater skrur opp prisene og unnlater å informere om hva kostnadene ved deres tjenester er.
  •  De skyhøye honorarene som bidrar til inntekter på tosifrede millionbeløp til partnere, gjør selvsagt et sterkt inntrykk fordi advokattjenester i så sterk grad tradisjonelt er knyttet til den lille manns rett. Men dagens forretningsadvokatur er flyttet svært langt unna den lille manns interesser. Den menger seg med nasjonale og flernasjonale selskaper som i sin forretningsdrift kjemper om enorme pengebeløp. Enten man vinner eller taper i slike spill, har man penger til å betale fyrstelig for juridiske råd.
  •  De yngre advokatene med suksess på dette nivået har trolig kjøpt sine Armani-dresser før de ble advokater. De kan nok trenge etiske oppstrammere. Men advokatbransjen teller ikke bare de store firmaene med de rike klientene. Der finner vi også de små firmaene med høyst alminnelige mennesker som oppdragsgivere. Advokatsalærenes betydning for rettssikkerheten kommer først og fremst til syne når slike folk må søke juridisk hjelp. Det er i slike relasjoner domstoler og disiplinærutvalg har grepet inn overfor de grådigste. I vår tid kan noen hver bli nødt til å søke juridisk hjelp. Så når Dagens Næringsliv avfeier med elementær markedslogikk ethvert forslag til regulering eller andre inngrep overfor de vettløse aktører i bransjen, avslører avisa sin egen kynisme. Markedet er ikke rettferdig, derfor kan ikke markedet få rå uinnskrenket. Også andre liberale yrker har f.eks. veiledende priser og krav om åpent prissystem.
  •  Men det fins sterkere metoder for å temme de verste bøllene i bransjen. En er å la deres navn bli kjent. Internt arbeid for å høyne etikk og moral er en annen. Men i siste instans er det naturligvis også mulig å gripe inn med politiske tiltak. Vi kan ikke finne oss i at politikken abdiserer hvis skjevhetene i systemet går ut over rettssikkerheten for folk flest.