Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Advokatens nye rolle

«Det må ikke bli sånn at man ikke vil forklare seg hvis man ikke blir behandlet snilt,» sier spesialrådgiver i Justisdepartementet Eva Joly.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I HELGA TØRNET

spesialrådgiver i Justisdepartementet Eva Joly og advokat Erling O. Lyngtveit sammen om advokatrollen. Stridens utgangspunkt er Lyngtveits anklager mot pressen for å forfølge hans klient Tor Arne Uppstrøm. Ifølge Lyngtveit er det mediekjøret som har gjort Uppstrøm uskikket til å redegjøre for politiet om sine pengetransaksjoner i Seim-saken. Dette mener Joly er et godt eksempel på at en advokat begir seg ut på et annet felt enn det han er utdannet for og trenet i: I stedet for å holde seg til jussen, begir han seg inn i psykologien.

MEN DISPUTTEN

mellom Joly og Lyngtveit handler også om medienes rolle og forretningsfolks og deres advokaters vilje eller manglende vilje til å bidra til å belyse en offentlig sak. Det er sikkert mange aktører så vel i næringsliv som byråkrati som ser det som brysomt å skulle forklare seg både for politi og for medier. Noen, som Tor Arne Uppstrøm, skaper seg bevisst eller ubevisst et image av medieskyhet. Mange forretningsfolk og kapitalister mener at offentligheten ikke har noe med deres forretningsførsel å gjøre. Derfor blir deres mediestrategi å sky mediene, å gi minst mulig informasjon selv om en sak også formelt er blitt offentlig, som med Uppstrøms forretningsforhold da hans nære kompanjong Carl Fredrik Seim ble siktet for økonomisk utroskap. I Uppstrøms tilfelle ble mediepress brukt som begrunnelse for at han meldte seg syk da han skulle forklare seg for politiet om sin rolle i saken.

DET FINNES MULIGENS

medisinsk forsking som kan tyde på at mediepress kan være sykdomsframkallende. I alle fall finnes det sikkert leger som mener det. Og da må de kunne gi en slik diagnose, selvsagt på medisinsk faglig grunnlag. Men når en advokat bruker diagnosen i den offentlige forsvarerstrategien, framstår dette først og fremst som et snedig angrep på mediene. Det er selvsagt ikke slik at mediene kan ture fram uten anstendighet og presseetikk mot en næringslivsleder. Men kampen om nyheter er beinhard. Også i mediebransjen er det slik at det er konkurransen som driver verket, og at mediemangfoldet kan fortone seg som et uhyre. Men konkurranse skal jo være så sunt, ifølge dem som i dag har det ideologiske hegemoni. Det er konkurransen som legger grunnlag for billigere produkter og bedre kvalitet, vil sikkert statsråd Victor Norman si. I næringslivet skal det også være åpenhet for at markedene skal fungere. «Transparens» heter det på økonomspråk. Men når konkurransen mellom mediene for nettopp å sikre transparens fører til press mot næringslivsfolk som helst vil streve med sitt i det skjulte, gjelder åpenbart ikke disse ideologiske credoene lenger. Jeg har inntrykk av at det for tida nærmest er en dyd blant en del figurer i næringslivet å syte over mediepress så snart det melder seg en håndfull journalister på mobiltelefonen. Konkurransen de ellers hyller i sine taler, er blitt en lyte ved mediene. Men det er vanskelig å forstå at det å redegjøre for sine økonomiske transaksjoner skal være sykdomsframkallende, særlig om man har sitt på det tørre.

EN ANNEN TING

er selvsagt at når mediene melder seg, så blir det ikke lett å opprettholde et image av å være sfinks, slik Tor Arne Uppstrøm har lyktes med inntil han allierte seg med Carl Fredrik Seim for å raide Mjellem og Karlsen-verftet i Bergen. Men privat næringsliv er ikke privatliv. Å drive en bedrift er offentlig virksomhet med mange offentlige krav til innsyn. Ja, disse er blitt stadig utvidet. Det dreier seg om mange slags ordninger fra hvem som har rett til å sitte i bedriftsstyrer og bedriftsforsamlinger til Brønnøysundregistrene. Penger gir makt - ikke bare gleder - og også denne makten må overvåkes. Å nedlegge Mjellem og Karlsen var kanskje en fornuftig omstrukturering. Men slike beslutninger angår ikke bare familiene Uppstrøm og Seim. Derfor kan ikke en aktør som Uppstrøm pukke på den diskresjon han kunne påberope seg som kunst- eller hestehandler, og særlig ikke når saken ender i en siktelse og arrestasjon.

MANGE AKTØRER

i markedene tåler oppturene bedre enn nedturene. Men samfunnet bør ikke uten videre godta mediepress som sykdomsårsak når forretningsfolk og kapitalister holdes til ansvar for det de gjør. Derfor syns jeg det er fint at Eva Joly kritiserer advokater når de bruker følelseslivet hos klienter som moment når de taler klientens sak offentlig. Vil de være psykoterapeuter, finnes det utdanninger for det. I den bransjen gjelder for øvrig privatlivets fred. Man driver ikke psykoterapi verken i eller med det offentlige rom.