Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Advokater kaprer klienter i fengsel

Advokat Frode Sulland mener klientkapring er et problem blant forsvarsadvokater, og at advokater benytter seg av egne klienter som såkalte vervingsagenter bak murene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sulland sier til Dagbladet at klientkapring er klart uetisk og i strid med advokatetikken, fordi det er ukollegialt.

-  Men ikke minst fordi stjeling av klienter til sjuende og sist er til skade for nettopp våre klienter, sier advokaten.

Opprørt

Dagbladet har den siste tida blitt kontaktet av flere ansatte i norske fengsler, som er opprørt over mange advokaters måte å skaffe seg klienter på bak murene.

-  Dette blir bare verre og verre, og mer og mer etisk uverdig. Det er tydelig at konkurransen om å skaffe seg «gjeve» straffesaksklienter er knallhard, spesielt blant Oslo-advokater. Det må være lukrativt å selge sigaretter langs E6 mellom Oslo og Ullersmo fengsel på Jessheim, sier den erfarne betjenten, ansatt ved et av våre største fengsler, til Dagbladet.

Advokatforeningen vedtok før jul i 1999 nye retningslinjer for advokater. Men allerede i 2002 tok advokatene Ellen Holager Andenæs og Berit Reiss-Andersen et initiativ for eventuelt å få revidert retningslinjene med tanke på nettopp klientkapring. Dette ble tiltrådt av Advokatforeningen.

Oppdraget med å se på problemstillingen fikk utvalget som hadde forslått retningslinjene fra 1999, hvor advokat Sulland var et av medlemmene. I 2003 fremmet utvalget et forslag, som i klartekst skulle skjerpe reglene på dette området.

I 1999-reglene heter det at en advokat ikke på eget initiativ skal kontakte en mistenkt/siktet for å få forsvareroppdrag, og advokaten skal ikke ta initiativ til overtakelse av forsvareroppdrag fra en annen advokat.

I 2003-forslaget heter det at det må foreligge skriftlig henvendelse undertegnet av klienten, før klienten kontaktes av ny advokat, når klienten sitter i varetekt. Forslaget er foreløpig ikke vedtatt av Advokatforeningen.

Sulland sier at han ikke vet hvorfor dette har tatt så lang tid.

-  Men det bør skje en fortgang nå, sier han.

Skriftlig Sulland sier at endringen var begrunnet ut fra at klienter som sitter i varetekt, er mer utsatt for klientkapring enn de som er på frifot.

-  Klientkapring har vært tatt opp på et ekstraordinært seminar i regi av Forsvarergruppen. Men vi har opplevd i etterkant av dette at det stadig skjer skifter som en ikke helt forstår, og hvor en i liten utstrekning får mulighet til å avklare bakenforliggende årsaker. I tillegg hører vi rykter fra fengsler og andre innsatte om advokater som opptrer nærmest med en egen vervestrategi i fengslene, sier Sulland.

-  Når vi hører dette gjentatte ganger, må vi legge til grunn at det skjer. Det er klart i strid både med de etiske retningslinjene for forsvarere og Advokatforeningens etiske regler for øvrig. Omfanget av klientkapring er det imidlertid fryktelig vanskelig å ha noen formening om, sier han.

-  Jeg er sikker på at det bare er et fåtall advokater som opptrer slik, men disse få bidrar likevel til å gi alle forsvarere et dårlig rykte.

Agenter

-  Problemet er i hvert fall så omfattende at vi i utvalget foreslo å skjerpe inn reglene, og at vi fortsatt oppfatter klientkapring som et jevnlig tilbakevendende problem, sier Frode Sulland.

-  Som advokater er vi bare med på å ødelegge for hverandre, hvis vi går inn i en slik form for opptreden, fordi en gang er det den ene som mister en klient, og en annen gang er det den andre som gjør det. Dette er i hvert fall ikke en opptreden som tjener våre klienter. Og det er det viktigste, sier han.

-  Hvordan foregår klientkapring i fengslene?

-  Det skjer ved at advokaten henvender seg direkte til klienter som sitter i fengsel, mens advokaten er der for å besøke egne klienter. Klientkapring skjer også ved hjelp av advokatens egne klienter, som får overtalt medinnsatte til å skifte forsvarer. Advokater bruker egne klienter som en form for vervingsagenter, sier Sulland.

-  Det er en ganske typisk måte, sjøl om det ikke er forbudt for en innsatt å gi råd til en kamerat. Men det er min og de fleste av mine kollegers oppfatning at dette skjer i større omfang enn som så, at det skjer på advokatens initiativ, ikke på kameratens.

ADVARER: - Klientkapring er klart i strid med de etiske retningslinjene for forsvarere, sier advokat Frode Sulland.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media