Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dødsraset:

Advokater slakter etterforskningen

Det er uforståelig at politiet aldri konfronterte de som fylte på masse ulovlig, med at dette var årsaken til raset. Det mener to jurister som kjenner saken.

DRAMATISK FEILGREP: Tre litauere omkom i det gigantiske kvikkleireraset i 2016. Ifølge kritikerne har politiet gjort lite for å komme til bunns i hvem som har ansvar for den ulovlige masseoppfyllingen som utløste raset. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
DRAMATISK FEILGREP: Tre litauere omkom i det gigantiske kvikkleireraset i 2016. Ifølge kritikerne har politiet gjort lite for å komme til bunns i hvem som har ansvar for den ulovlige masseoppfyllingen som utløste raset. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

Leirraset på Sørum 10. november 2016, som drepte tre litauere på arbeid, var utløst av massedumping, fastslår Norges geotekniske institutt (NGI). Både kommunen og NGI sier til Dagbladet at massedumpingen skjedde i strid med tillatelsen.

Norsk Gjenvinning og grunneieren hevder på sin side at dumpingen av masser skjedde innenfor tillatelsen som ble gitt.

Da NGI i juli 2017 leverte politiet rapporten om rasårsaken, var alle avhør i saken avsluttet for fire måneder siden. Politiet benyttet ikke den faglige dokumentasjonen som da lå på bordet, til å konfrontere dem som hadde utført og var ansvarlig for det ulovlige anleggsarbeidet – Norsk Gjenvinning, underleverandør Park & Anlegg og grunneier Hans-Ove Kirkeby.

- Det er veldig rart at rapporten fra NGI ikke førte til videre etterforskning, fordi den stadfester at det er sammenheng mellom raset og påfyllingen av masse.

Det sier Ole André Oftebro i advokatfirmaet Ræder og Bjørn Brodwall i advokatfirmaet Økland på Romerike. Oftebro har spesiale på arbeidsrett og har lang erfaring med såkalt byggherreansvar, mens Brodwall har jobbet mye med plan- og bygningsloven.

De to har gått gjennom sentrale deler av etterforskningsmaterialet på anmodning fra Dagbladet. Advokatene er godt kjent med anleggsaktiviteten i området, fordi de tidligere har bistått aktører som ble saksøkt av Norsk Gjenvinning-konsernet. Norsk Gjenvinning tapte saken, men anket. Saken ble forlikt før lagmannsrett.

Fulgte ikke opp med avhør

Etterforskningsdokumentene Dagbladet har fått innsyn i, viser at politiet selv vurderte at hovedoppgaven deres var å kartlegge årsaken til raset. I et brev til Arbeidstilsynet fire uker etter raset, skrev politiet at når fagekspertene hadde sagt sitt om rasårsaken, vil «de involverte parter (…) deretter bli formelt avhørt».

Men det skjedde aldri. Ingen nye avhør ble tatt opp etter at NGI-rapporten kom i juli 2017. Det skjedde tilsynelatende ingenting videre i saken, før den ble henlagt 5.desember 2018.

Grunneier Hans-Ove Kirkeby er bare avhørt én gang i saken, i en halvtimes avhør to timer etter ulykken. Lederen i Norsk Gjenvinning-konsernet som hadde ansvar for å klarere masser til bakkeplaneringen, er aldri avhørt.

Oftebro og Brodwall mener politiets viktigste oppgave i etterforskningen var å kartlegge ansvar for at raset ble utløst.

- Politiet burde ha vurdert om det var forsvarlig behandling av tillatelsen fra kommunens side, men også om det ble gitt korrekt informasjon fra de som utførte arbeidet og søkte om tillatelse, sier Brodwall.

- Henger ikke på greip

Politiet bekrefter i en epost til Arbeidstilsynet at arbeidsmiljøloven ikke er tema for deres undersøkelser. De to advokatene mener det er en «åpenbar svakhet» ved etterforskningen at arbeidsmiljøloven, herunder den såkalte byggherreforskriften, ikke har vært tema.

SAVNER VURDERING: Advokat Ole André Oftebro mener politietterforskningen av rasulykken har klare svakheter. Han kritiserer blant annet at byggherreforskriften ikke er trukket inn. Foto: Ræder advokatfirma.
SAVNER VURDERING: Advokat Ole André Oftebro mener politietterforskningen av rasulykken har klare svakheter. Han kritiserer blant annet at byggherreforskriften ikke er trukket inn. Foto: Ræder advokatfirma. Vis mer

- Straffeansvaret burde vært vurdert opp mot de ulike aktørenes plikter etter byggherreforskriften, internkontrollforskriften og arbeidsmiljølovens krav til sikkerhet for ansatte og andre, sier Oftebro. Han mener straffansvar burde ha blitt vurdert både for Norsk Gjenvinning, underleverandør Park & Anlegg, grunneier og kommunen. Men han finner ikke spor i etterforskningsmaterialet av at politiet har gjort vurderinger av straffeansvar i det hele tatt.

- Begrunnelsen i henleggelsen er vanskelig å forstå. Både rent språklig og logisk. Den henger ikke på greip, sier Oftebro.

Politiet svarer ikke

Politiadvokat Bjørn Arne Tronier, som var ansvarlig for politisaken, sier følgende pr. epost når han blir bedt om å kommentere kritikken, og påpekningen om at det tilsynelatende ikke skjedde noe i saken etter at NGI-rapporten kom:

«(det) foranlediger ingen merknader herfra».

Han har tidligere begrunnet henleggelsen overfor Dagbladet, slik:

- Det var et generelt rasfarlig område med kvikkleire som man ikke kjente omfanget/farepotensialet av på forhånd.

«Skyver ansvar på grunneier»

Advokat Brodwall mener også at svarene Norsk Gjenvinning har gitt kommunen og politiet, underspiller den rollen konsernet har hatt.

- Jeg synes kommunikasjonen fra Norsk Gjenvinning bærer preg av at de forsøker å skyve ansvaret over på grunneier. Hvem som i tilfelle har ansvar, har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om, men å si at «aktiviteten har bestått i å bistå grunneier» er å underkommunisere den rollen konsernet har hatt, sier Brodwall.

Til dette sier Norsk Gjenvinnings Ingrid Bjørdal, direktør for organisasjonsutvikling og compliance, i en epost:

- Denne kritikken skjønner vi ingenting av. Vi opplever at vi hele tiden har hatt tett og god dialog med grunneier, også etter den tragiske hendelsen på Asak. Vi har samtidig hatt åpen, ærlig og direkte dialog med politi og kommune, og har delt det vi har av informasjon med myndighetene. Raset er en alvorlig sak som har rammet mange mennesker svært hardt, og nettopp av respekt for dette har vi vært tilbakeholdne i våre kommentarer til media.