Advokaters etikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den Norske Advokatforenings disiplinærutvalg skal behandle BA-HR-advokat Øyvind Eriksens befatning med fakturaene mellom avdøde Tore Tønne og Aker RGI. Advokatforeningens leder har allerede understreket offentlig at det er viktig at advokater ikke setter seg i en situasjon hvor de kan bebreides for å medvirke til å skjule opprinnelsen til penger som overføres mellom personer og selskaper. Etisk enda mer problematisk må det være at denne manipuleringen ble utført for å gjøre det vanskeligere for amerikanske asbestofre å nå fram med et søksmål mot en av partene i de store transaksjonene som BA-HR, Aker RGI, Kværner og ABB var involvert i.

Samtidig varsler advokatforeningen at den også vil la disiplinærutvalget behandle advokat Thor-Erik Johansens rolle da forholdene i BA-HR ble gjort kjent for Økokrim. Men i motsetning til BA-HR, som fikk anledning til å legge fram en lang skriftlig redegjørelse for Eriksens og andre advokaters rolle i saken og dessuten hadde to av advokatene til stede for å legge fram sin sak, ble advokat Johansen bokstavelig talt tatt på senga. Det er selvsagt ikke unaturlig at foreningen ser på de etiske sidene ved Johansens handlemåte. Men det er utrolig at foreningen kan tillate en så eklatant forskjellsbehandling. Det er også uholdbart at mens Johansens sak skal få rask behandling, så skal BA-HRs sak avvente domstolsbehandling. Men her blandes juss og etikk. Det er vel etikken advokatforeningen skal ha synspunkter på? Da bør det ikke være nødvendig å avvente rettssaken.

Den juristskapte virkeligheten er ofte fjern fra den reelle. BA-HRs bidrag til å skjule de faktiske forholdene i et stort spill om penger viser at det innenfor den moderne forretningsadvokatur skjer en glidning vekk fra klassiske etiske normer i yrket. Retten og loven er ikke lenger det primære. Evnen til å hjelpe klienten til å omgå lov og avtaleverk ser ut til å være drivkraften. I dette perspektivet kan det være grunn til å spørre om strafferettsadvokater og forretningsadvokater lenger har så mye felles at det er naturlig at de befinner seg i samme fagforening. I alle fall kaster denne saken mørke skygger over advokatprofesjonen. Gjennom kombinasjonen norsk naivitet og manglende forsiktighet, luktesans og oppmerksomhet når det gjelder pengestrømmer, har BA-HR gitt offentligheten et gløtt inn i en verden få føler seg vel i. Advokatene har åpenbart sans for penger, men forståelse for hvor farlige de er, har de tydeligvis ikke.