Ære og metall

Kan ære måles med stripede silkebånd og edle metaller?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du skal stå tidlig opp og lese lokalavisa grundig for å få med deg at NRK-kommentatorene Jon Herwig Carlsen fra Asker og avdøde Kjell Kristian Rike fra Bærum er tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Sølv? Til to herrer som har rapportert om mer gull enn alle andre i kongeriket? Var det kvaliteten på limerickene til Carlsen som ikke passerte grensen for opphøyelse til det edleste metallet? Og hva med bronse? Hva er en samfunnsnyttig innsats som bare står til bronse?

DET ER IKKE godt å si, selv om ordenens vedtekter nevner kriterier som samfunnsnyttig eller lang innsats i privat eller offentlig tjeneste. Dette kan fravikes hvis «livsinnsatsen kan stå som eksempel for andre». Det gjelder sølv. Bronse finnes ikke. For å gå til gull må innsatsen ha landsomfattende rekkevidde, være en pionerinnsats på ett flere områder og generelt ha «landsgagnleg natur». Det var vel her herrene fra Asker og Bærum falt igjennom. Det innebærer at de bare får en 21. plass på den kongelige rangeringen av norske dekorasjoner, rett bak Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren, men foran Den Norske Koreamedaljen og Forsvarets medalje for sårede i strid.

I DAGBLADET HAR vi, med visse muntre forbehold, alltid vært mot ordensvesenet. Avisen stilte seg bak Johan Ludwig Mowinckel, seinere statsminister i tre Venstre-regjeringer, da han i en stortingsdebatt i 1913 hånet det han kalte ordenskjærlighet og ordensgalskap og «alt det som knytter seg lysten til å få ordener, strevet, kryperiet, hykleriet, som da må brukes for å få enten naboens bryst eller sitt eget dekorert». Den uttalelsen sto like godt da statsminister Kjell Magne Bondevik 91 år seinere tildelte seg selv storkorset av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og andre statsråder litt mindre fine varianter av samme forgylte skrammel.

ORDENSVESENET spiller på et av menneskets enkleste egenskaper, altså forfengeligheten. Det er også forklaringen på at vi i Dagbladet er mot alle ordener, unntatt finske ordener. Det var Jahn Otto Johansen som innførte den tradisjonen da han mottok "Finlands vita ros". Noen år etter fikk hans redaktørkollega Arve Solstad samme forespørsel. Han sa ja etter å ha forsikret seg om at dreide om en høyere klasse enn Johansens dekorasjon. Disse avvikene skapte en viss irritasjon i avishuset, særlig hos Arne Hestenes. Mange år før den finske åpningen fikk han den meget fornemme, franske Æreslegionen. Det ble ikke omtalt med en linje i Dagbladet. For øvrig var vi stolte og glade da vår eminente tegner Finn Graff ble slått til ridder av St. Olav i fjor.

POLITISK HAR ordensvesenet omtrent samme betydning som monarkiet, altså som et nokså fjernt blink på samfunnets radarskjerm. Likevel er det underlig at vi fremdeles tyr til forlorent adelskap når vi vil hedre fortjente mennesker.