Ære og vold

ILA LANDSFENGSEL (Dagbladet): Han betegnes som farlig. Han sier at vreden har vært i ham siden han var liten. Som 12-åring slo han ned lærere og gikk løs på politibetjenter med skrutrekker. Arfan Qadder Bhatti (22) nøler ikke med å omtale seg selv som voldelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av en ettermiddagstime på Ila landsfengsel lærte han oss dette: Får vreden næring av en såret æresfølelse, kan den bli voldelig og farlig.

Mens vi snakket sammen, kom han stadig tilbake til dette ordet - ære. Og til verdien av vennskap.

- Vennskap og brorskap betyr alt for meg. Jeg har vært heldig med vennene mine.

- De kriminelle vennene dine også?

- Ja, både de og andre. Det viktige er at vi vet at vi vil gjøre alt for hverandre. Alltid.

- Også drepe?

- Ja... Hvis det står om æren.

God skole for kriminelle

Arfan Bhatti er født i Norge, men bodde i flere år i Pakistan. Da han kom til Norge, meldte problemene seg raskt. Hans voldelige atferd gjorde at han som 12-åring ble tatt hånd om av barnevernet. I samråd med familien ble han sendt til Pakistan for å komme bort fra det kriminelle miljøet. Det hjalp ikke. Han kom tilbake og fikk sin første fengselsdom som 16-åring. I seks måneder var han plassert blant voksne kriminelle.

Dømt for drapstrusler

- Det var en god skole for min kriminelle løpebane, sier han ironisk.

Hans forsvarer, John Christian Elden, bekrefter dette og sier at han lenge kjempet for at Bhatti ikke skulle plasseres blant voksne kriminelle. Han ble ikke hørt.

Siden har Bhatti vært en av lederne i en av Oslos beryktede ungdomsgjenger. I januar ble han dømt for blant annet legemsbeskadigelser og drapstrusler mot politiet. Dommen lød på tre år og seks måneders fengsel, men siden han allerede var ilagt sikring, blir den dommen uten betydning. Han har 18 måneder igjen i fengsel.

Vi konfronterer ham med undersøkelsen om foreldre som slår barn, og antyder dermed et spørsmål om det er en sammenheng mellom oppvekstvilkår og nåværende situasjon?

- Det vil ikke falle meg inn å skylde på familien. Jeg er stolt av den. De gjorde det de mente var det beste for meg. Det er under min verdighet å ty til slike forklaringer. Jeg har en sterk æresfølelse. Jeg vil heller ikke skylde på omsorgsapparatet eller på kulturforskjeller. Jeg tenker i grunnen ikke så mye på hvorfor det er blitt slik som det er, men jeg legger merke til at de «helnorske» kriminelle er raske til å skylde på oppdragelsen og familien.

- Vil du ha hjelp til å håndtere sinnet ditt?

- Nei, jeg er blitt flinkere til å kontrollere det nå. Dersom jeg skal forandre på noe, vil jeg gjøre det selv. Jeg ser også bedre at sinnet og aggresjonen kan skade meg selv. Før gikk jeg mer rett på alt som sto i veien for meg.

- Ønsker du å forandre livet ditt?

- Nei, men hadde jeg vært 13 år og visst det jeg vet nå, så kanskje...

- Hvilke tanker har du for ofrene for handlingene dine?

- Ingen, jeg tenker ikke på dem. De fleste av dem er det heller ikke synd på. De har ikke hatt rent mel i posen.

- Du kjenner med andre ord ingen dårlig samvittighet?

- Nei, jeg angrer ikke noe.

- Aksepterer du at «belønningen» for handlingene dine er fengsel?

- Ja, hvis jeg blir dømt for noe jeg faktisk har gjort. Da tar jeg det som en mann.

Ikke alkohol eller dop

Arfan er opptatt av at hans sinne ikke skyldes alkohol- eller narkotikamisbruk. Han misbruker verken alkohol eller narkotika. Sinnet er noe som er i ham. Han sier selv at han har et «naturlig sinne», som altså kan utløses av en krenket æresfølelse. Misunnelse har aldri fått ham sint, men han sier at han har sett at misunnelsen kan føre til aggresjon hos mange.

Arfan Bhatti vet at hans sinne gir ham respekt og at respekten kommer av frykt for hvordan han vil reagere.

- Hva vil du gjøre når du kommer ut igjen?

- Jeg vet ikke, trolig det jeg er flink til å gjøre, smiler han og vi tenker at med Arfan Bhatti vil vi helst ikke ha noe uoppgjort. Manuskriptet sendes derfor til gjennomlesning.

FRYKTET: Arfan Wadder Bhatti soner den dom på tre år og seks måneder i Ila landsfengsel.