Æresdrap blant nordmenn?

Professor Hedda Giertsen mener æresbegrepet og den norske mannsrollen bør studeres i sammenheng med de siste årenes familiedrap i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Giertsen er professor ved Institutt for Kriminologi i Oslo, og er kjent for sine studier av dobbeltdrapsmannen Kåre Ivan Holm.

- Vi har få drap i Norge, og vi har veldig få familiedrap. Drapstallene i Norge er en tiendel av USA. Vi må ikke blåse opp disse tallene og si at vi nå har en bølge av familiedrap. De svinger litt, men tallene er fortsatt lave, selv om hvert drap selvsagt er ett for mye, sier hun til Dagbladet.no.

Siden det fortsatt er relativt få familiedrap i Norge, mener hun det er vanskelig å trekke generelle konklusjoner. Hun har imidlertid gjort seg noen tanker om hva man eventuelt burde sett nærmere på.

- Det er grunn til å anvende begrepet æresdrap, som vi bruker når vi ser på drap begått av innvandrere, også når vi prøver å forstå drap begått av norske menn, sier Giertsen.

- Trussel mot mannsrollen

Hun er spesielt opptatt av endringene i den norske mannsrollen.

- Det kan være måter mannsrollen er formet på som gjør at skilsmisse og lignende hendelser kan bli en så stor trussel mot enkelte menns identitet og selvoppfattelse at de dreper. Dette kan være spesielt interessant å se på i områder med tradisjonelle mannsyrker der styrke har stått i fokus, der menn nå må gå inn i nye yrker, der andre kvalifikasjoner etterspørres, sier Giertsen.

Hun understreker at dette kun er tanker som det ville være interessant å se på i forbindelse med familiedrap begått av norske menn.