Æresrunde i rommet

NEW YORK (Dagbladet): Oppskytingen i dag er mer en historisk mimretur enn en vitenskapelig reise av betydning. Ingen nye helter vil lande på jordkloden igjen om ni dager. John Glenn har vært arketypen på en amerikansk helt siden han 20. februar 1962 var den første amerikaner som sirklet rundt jorda tre ganger. Det eneste nye er at Glenn er verdens eldste astronaut. Og det er et kjempekick for den geriatriske generasjon, som det heter her i USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Inneklemt i den trange «Mercury»-kapselen satt 41 år gamle Glenn helt alene i fire timer, 55 minutter og 23 sekunder. Han laget romfartshistorie, og over hele verden satt folk klistret til radioene og TV-apparatene. Den kalde krigens kamp om verdensrommet mellom USA og Sovjet var mer spennende enn skummel, mer eventyrlig enn kjøpe-iskrem før 17. mai. I dag er dette komplett uforståelig og nærmest likgyldig for Internett-generasjonen.

  • USA lå i slutten av 50-årene langt etter Sovjet i romfartsteknologi. Vi som var barn, hørte skurrende nyheter om den sovjetiske romfartshunden Laika. Så kom Gagarin som så snill ut selv om han var sovjetrusser.
  • Gang på gang holdt vi pusten mens vi så uskarpe bilder på TV av kapselene som dalte ned i Stillehavet et sted. Noen dager seinere kom de nyvaskete astronautene ut i hvite drakter og møtte en jubel som bare sportshelter opplever i dag. Og så fikk vi vite at det kom mye nyttig ut av romfartsforskningen. Som for eksempel teflonpanner.
  • Det vil være surmaget å bare se på «Discovery»-ferden som et smart triks fra NASA for å skaffe seg milliardene som National Aeronautics and Space Administration trenger. Ifølge New York Times mener kritikere av Glenns ferd at det dreier seg om premiering av en lojal demokrat som har forsvart Det hvite hus mot anklager om svindel med valgkampmidler. Andre sier at Glenns ferd er interessant, bare man slutter å kalle den vitenskapelig. Og russerne er mer bekymret for rubelen og Jeltsin enn for plassen i verdensrommet.
  • John Glenns æresrunde i rommet i 212 timer er ikke bare et nostalgisk tilbakeblikk. Det er vel så mye et portrett av en bemerkelsesverdig mann med et like bemerkelsesverdig liv. Og «Discovery»-ferden er blitt århundres siste gode, gammeldagse og gloriøse romferd. I 1962 dekket 260 reportere John Glenns ferd. I dag er over 3000 reportere på plass i Cape Canaveral. Alle hotellrom er fullpakket, og lokalsamfunnet priser Glenn og NASA for å ha reddet lokaløkonomien en lang stund framover.
  • I reporternes fremste rekke sitter Walter Cronkite. Den legendariske pressemannen, radio- og TV-reporteren dekket Glenns ferd i 1962. I slutten av 70-årene ville NASA ha en pressemann som første sivile astronaut, og Cronkite sto først i køen. Ronald Reagan valgte læreren Christa McAuliffe. Så kom den fryktelige «Challenger»-tragedien, og NASA kuttet ut alle romferder med sivile astronauter. Det var slutten på den drømmen, skriver Cronkite i Newsweek.
  • John Glenn ville også tilbake til verdensrommet kort tid etter «Mercury»-ferden. President John F. Kennedy tok ikke risken. Glenn var en folkehelt han ikke hadde råd til å miste hvis uhellet skulle være ute. Demokraten Glenn vendte sine øyne mot politikken og ble valgt inn i Senatet, som han nå forlater etter 24 år.
  • Og mens John Glenn tar sin æresrunde i verdensrommet og minner oss om en ærerik og spennende fortid, sitter framtidas mann, Microsofts Bill Gates, i rettssalen. Ironisk nok er det framtidas mann som er demonen. Mangemillionæren truer den frie konkurransen i amerikansk kapitalisme. John Glenn truer ingen.

Romfart var eventyrlig, gloriøst og dramatisk. Med John Glenn hentet amerikanerne inn forspranget til Sovjet. Han ga amerikanerne selvrespekten tilbake.