Ærlig talt, Semb!?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Alanzinho kunne ha blitt tremålsscorer, sa Nils Johan Semb, kommentator på TV2 og tidligere trener for landslaget i fotball.

Det var en mandag kveld. Stabæk spilte mot Lillestrøm. Kampen endte uavgjort 1-1.

Setningen om Alanzinho har kvernet rundt i hodet mitt etterpå. Det er noe som ikke er riktig med den. Selvfølgelig kunne Alanzinho ha scoret tre mål.

Men ikke på de tre sjansene han fikk i kampen. Det var det kommentator Semb sa. På en måte er det både rett og galt.

Sjansene til Alanzhino var veldig like. Den lille brasilianeren har en hurtighet og balanse som du ellers ser hos ballettens mestre. Han løp og driblet, løp og driblet. Første gang scoret han. Andre gangen var ballen på vei mot målet, men en av Lillestrøms forsvarsspillere kastet seg fram og avverget scoringen. Siste gangen var Alanzhino enda nærmere scoring. Lillestrøms Vidar Riseth kom i veien akkurat da ballen skulle passere mållinja.

Fotballkommentatorer sier ofte det samme som Semb. Det oppstår en rekke store sjanser i en kamp, og tenk om, sier de, om det hadde blitt mål på alle sammen. Jeg skjønner hva de mener. Ved hver sjanse er det mulighet for scoring. Det har noe med en følelse av rettferdighet å gjøre, hvem som burde ha vunnet etter antall sjanser. Men av og til, om jeg får påpeke, så blandes kort og sjanser.

Sagt på en annen måte: Alanzinho kunne ha scoret på den andre sjansen han fikk. Men hadde han gjort det, brakt Stabæk opp i 2-0, så hadde den tredje sjansen ikke oppstått. Scoring nummer to hadde ført til at spillet etterpå hadde blitt helt annerledes enn det vi så. Alanzinho kunne ha fått en tredje og enda flere sjanser, men ikke akkurat den hvor Vidar Riseth kom som et hurtigtog og reddet Lillestrøm fra scoring. Det ville aldri ha skjedd. Rett og slett fordi enhver fotballkamp starter på nytt etter scoringer.

Og det vet jo selvsagt ikke Nils Johan Semb…