Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ærligheten i å tilstå løgn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LILLESTRØM (Dagbladet): Per Orderud er fryktelig lei seg fordi han ikke fortalte sannheten om at han hadde forfalsket farens underskrift på kjøpekontrakten for gården. Han er også fryktelig lei seg for å ha holdt tilbake opplysninger om juleselskapet der det ble løsnet skudd i stua på Orderud gård. Det var så vidt stemmen bar da han i en tilleggsbemerkning til sin egen forklaring fortalte hvor veldig, fryktelig og skrekkelig dum han hadde vært. Han som aldri hadde gjort noe galt i sitt liv, hadde altså løyet for sin familie og for sin advokat som stolte på ham. Og altså for politi og herredsrett.

DEN TILTALTEgårdbrukeren bekjente to løgner i håp om at juryen vil tro ham på resten. Spørsmålet er om innrømmelse av løgn er egnet til å styrke troverdigheten. Det er åpenbart at han er virkelig lei seg, men juryen kan komme til å stille seg spørsmålet om hva han er mest lei seg for. Er det fordi han løy eller fordi han ble tatt i løgn? Det er det siste spørsmålet aktoratet kommer til å stille når han står i vitneboksen i dag. Per Orderud har, som Cato Schiøtz sa det, kommet på etterskudd med sin troverdighet, og det er et spørsmål om han klarer å ta det igjen.

HAN SA IKKE NOE om at han var lei seg for å ha forfalsket farens underskrift på kjøpekontrakten. Han forklarte at motet dessverre hadde sviktet da han skulle legge den fram for ham. Det endte, som vi vet, i retten der sønnen under tvil vant første runde, mens faren anket og bebudet skriftekspert. Per Orderud brukte underskriften han selv påførte fra farens selvangivelse for det den var verdt gjennom en rettssak om gården. Nå sier han at han ikke kunne fortelle sannheten i herredsretten fordi han hadde fortalt en nær slektning at det var hans mor som hadde påført farens underskrift. Det var så leit og trist at han hadde løyet for sin egen familie at han ikke kunne fortelle sannheten. Selv ikke i Nes herredsrett der han var tiltalt for medvirkning til overlagt drap på mor og far og søster.

FØRSTELAGMANN Odd Jarl Pedersen vil vite hvorfor han hadde sagt det var moren, og det forklarer tiltalte med at han hadde fått et ledende spørsmål fra kona til denne slektningen. Det er en forklaring, men spørsmålet er om juryen fester lit til den. Om de tror ham også når han holdt tilbake det han visste om skuddet under juleselskapet fordi han var livredd for at politiet skulle trekke en sammenheng mellom skuddet og drapene. Når han selv visste at det ikke var noen sammenheng. To løgner gjør ikke Per Orderud til medvirker i tre overlagte drap, men de gjør ham heller ikke til den oppriktige bondegutten han så gjerne vil være i retten.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!