MANGE ANGREP: Afghanere er vant med krig og konflikt i tiår etter tiår, men opplever en økning i antall angrep den siste tida. Her behandler medisinsk personale en mann som ble skadet da en bilbombe gikk i lufta i hovedstaden Kabul forrige helg. Foto: Wakil Kohsar / AFP / NTB Scanpix
MANGE ANGREP: Afghanere er vant med krig og konflikt i tiår etter tiår, men opplever en økning i antall angrep den siste tida. Her behandler medisinsk personale en mann som ble skadet da en bilbombe gikk i lufta i hovedstaden Kabul forrige helg. Foto: Wakil Kohsar / AFP / NTB ScanpixVis mer

Blodig uke i Afghanistan

- Afghanere flykter igjen. Fordi livet er vanskelig i dag, men også for framtida: Den blir verre

Terrorgruppene Taliban og IS trapper opp i Afghanistan. Det får stadig flere afghanere på flukt. Igjen.

I SORG: Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan blir verre fra uke til uke. Her sørger kvinner etter en selvmordsaksjon i Kabul. Foto: Mohammad Ismail / Reuters / NTB Scanpix
I SORG: Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan blir verre fra uke til uke. Her sørger kvinner etter en selvmordsaksjon i Kabul. Foto: Mohammad Ismail / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

(Dagbladet): Siden Norge, USA og NATO-landene trakk seg ut av Afghanistan ved årskiftet 2014-15, har Taliban tatt over stadig større områder. I dag kontrollerer eller truer terrorgruppa så mye som 70 prosent av Afghanistan, ifølge BBC. I tillegg etablerer terrorgruppa IS seg i landet.

- Det er mange tall ute og går, men det stemmer at en stadig større andel av den afghanske befolkningen opplever mer usikkerhet enn hva som fremgår av de tallene NATO og USA opererer med, sier forsker Kristian Berg Harpviken ved PRIO.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

- Norge sender flest

STORE ØDELEGGELSER: Afghanistan har opplevd krig i tiår, og nå begynner stadig flere innbyggere å gi opp. En farlig flukt synes bedre enn et liv med selvmordsaksjoner, fattigdom og krig. Foto: Omar Sobhani / Reuters / NTB Scanpix
STORE ØDELEGGELSER: Afghanistan har opplevd krig i tiår, og nå begynner stadig flere innbyggere å gi opp. En farlig flukt synes bedre enn et liv med selvmordsaksjoner, fattigdom og krig. Foto: Omar Sobhani / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Den forverrede sikkerhetssituasjonen i Afghanistan gjør at Sverige nå stopper nå tvangsutsendinger til landet. Norge følger ikke etter, blant annet fordi «opprørerne i hovedsak retter angrepene sine mot afghanske myndigheter og den internasjonale tilstedeværelsen i landet», ifølge UDI.

Men det er vanlige afghanere som oftest blir rammet. Lørdag ble over hundre drept da en bombe var plassert i en ambulanse i Kabul.

FRA ILLE TIL VERRE: Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan blir stadig verre. Bildet viser eiendeler til menneskene som ble skadd og drept da en selvmordsaksjonist sprengte seg i lufta under en begravelsesseremoni i Jalalabad. Foto: Noorullah Shirzada / AFP / Scanpix
FRA ILLE TIL VERRE: Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan blir stadig verre. Bildet viser eiendeler til menneskene som ble skadd og drept da en selvmordsaksjonist sprengte seg i lufta under en begravelsesseremoni i Jalalabad. Foto: Noorullah Shirzada / AFP / Scanpix Vis mer

- At Norge fortsetter hjemsendingene viser den dramatiske endringen i norsk flyktningpolitikk. De fleste av disse ville ha fått opphold i Norge for bare tre-fire år siden, sier Harpviken.

Han er kritisk til at Norge sender afghanere til et land der lovløshet og terror herjer.

- I dag er det så viktig å få sendt folk ut, at vi gjør det, nesten uansett sikkerhetssituasjon. Norge er ledende i Europa når det gjelder utsendinger, fortsetter Harpviken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mer stabilt med Taliban

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan blir stadig verre, til tross for at USA og vesten har brukt milliarder av dollar for å bekjempe Taliban siden de startet krigen mot Taliban i 2001. Før krigen kontrollerte Taliban hele 90 prosent av landet.

- Men på denne tida levde ikke afghanere flest i strid. Det var mer stabilitet i Afghanistan da enn nå, sier Harpviken.

I 2001 gikk det kort tid før Taliban ble nedkjempet, og gruppa lå i mange år fullstendig nede med brukket rygg. Men siden 2003-04 har Taliban sakte, men sikkert startet å bygge seg opp igjen.

- Hvor store de er i dag, er umulig å si, men jeg vil tro at antallet personer, både med og uten våpen, er lavere enn i 2001, sier Harpviken.

Konstant frykt

BBC har hatt et graveprosjekt og intervjuet mer enn 1200 personer over hele Afghanistan for å kartlegge Talibans styrke. Konklusjonen er at terrorgruppa truer eller kontrollerer så mye som 70 prosent av landet. 15 millioner mennesker, eller halvparten av landets innbyggere, lever i disse områdene.

- Vi lever i konstant frykt. Hver gang regjeringshæren begynner å kjempe mot Taliban, havner vanlige folk i kryssilden. Akkurat nå er det stille, men vi vet aldri når kampene starter, sier Amruddin, transportfirma-eier, til BBC.

I Taliban-kontrollerte Sangin, beskriver en far livet som «bedre under Taliban», fordi det var fredelig.

- Volden kommer når regjeringsstyrkene kommer hit, sier han.

Hovedstaden Kabul blir kategorisert som «uten Taliban-tilstedeværelse», men opplever stadig store terroraksjoner. I oktober flyktet en familie fra landsbyen sin til Kabul for mer sikkerhet. Etter to dager i hovedstaden, ble en av familiemedlemmene drept i en selvmordsaksjon, ifølge BBC.

- Ikke noe sted er trygt, sier avdødes søster.

Taliban i framgang

MISTET HÅPET: Unge gutter varmer seg ved et bål på en regnfull dag, like utenfor hovedstaden Kabul. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB Scanpix
MISTET HÅPET: Unge gutter varmer seg ved et bål på en regnfull dag, like utenfor hovedstaden Kabul. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB Scanpix Vis mer

Så mange som 61 prosent av afghanerne mener at utviklingen i landet går i gal retning, ifølge en meningsmåling publisert i The Washington Post.

Årsakene til voldsbølgen den siste tida kan være flere. En teori er at Taliban svarer på USAs militære opptrapping i Afghanistan med å utøve mer vold i hovedstaden, men betyr det at de nå svekkes?

- Amerikansk militær- og politisk ledelse vil si at Taliban taper terreng rundt i landet, og at de tyr til terrorhandlinger for å kompensere. Jeg tror derimot at Taliban er i framgang, og at de viser styrke med å øke angrep i hovedstaden, sier Harpviken.

Flykter på ny

AFGHANISTAN-KJENNER: Prio-forsker Kristian Berg Harpviken har fulgt utviklingen i Afghanistan i flere tiår, og ser ikke lyst på landets framtid. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
AFGHANISTAN-KJENNER: Prio-forsker Kristian Berg Harpviken har fulgt utviklingen i Afghanistan i flere tiår, og ser ikke lyst på landets framtid. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer

Forskeren understreker hvor vanskelig det er å holde oversikt over hva som faktisk skjer på bakken i Afghanistan. Det eneste som er sikkert, er at volden øker, og at Norge fortsetter å tvangssende afghanere til hjemlandet.

- De fleste av disse vender tilbake til en utrolig tøff virkelighet. De har brukt alle ressurser til å komme seg hit, og mange har ingen nettverk å komme tilbake hit, sier Harpviken.

Ifølge en Flyktninghjelpen-rapport flykter så mange som 70 prosent av flyktningene som har blitt returnert til Afghanistan på ny på grunn av krig og konflikt.

- Funnene bør få Norge og andre land til å stanse tvangsreturer. Dette er ikke tida for å returnere afghanere tilbake til et konfliktherjet land, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Egeland får støtte av Afghanistan-kjenner Harpviken:

- At de flykter på ny, etter allerede å ha blakket seg på første flukt, viser hvor ille situasjonen er. Det gjør at afghanere flykter igjen. Fordi livet er vanskelig i dag, men også fordi de frykter for framtida, som de tror vil bli enda verre. Det er en realitet.