Afghanernes skjebne

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Demonstrasjonen på Løvebakken er en påminnelse om de afghanske flyktningene er et uløst problem. Etter å ha gått fra Trondheim til Oslo i omvendt pilegrimsmarsj, har de 45 afghanske flyktningene slått seg ned foran Stortinget. De ber om opphold, bolig og utdanning. Nesten alle har fått endelig avslag om opphold i Norge. Flere lever uverdige liv i skjul. De har oppholdt seg i Norge i tre til seks år. I mellomtida er situasjonen i hjemlandet forverret.

Da et hundretall afghanere sultestreiket på Domkirkeplassen i Oslo i juni i fjor, vakte det oppsikt. Det er den største demonstrasjonen asylsøkere har gjennomført. FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) reagerte sterkt på at norske myndigheter ville tvangsreturnere flyktninger fra utrygge områder til Kabul, selv om disse ikke har tilknytning til hovedstaden.

Ett år etter, splitter igjen afghanersaken. Statssekretær Libe Rieber-Mohn uttalte at demonstrantene er enslige, ressurssterke menn som ikke kan defineres som flyktninger. Leder for Sosialistisk Ungdom, Kirsti Bergstø så rødt og krevde statssekretærens avgang. Også Ågot Valle, SVs utenrikspolitisk talskvinne mener det er uforsvarlig å sende flyktninger tilbake nå.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer