KRITIKK:  Den norske innsatsen i Afghanistan bidro ikke til å bedre situasjonen i landet, mener ny rapport. På bildet er en norsk soldat i kamp i Belcheragh-dalen i Faryab-provinsen. Foto: PRT Meymaneh / NTB Scanpix
KRITIKK: Den norske innsatsen i Afghanistan bidro ikke til å bedre situasjonen i landet, mener ny rapport. På bildet er en norsk soldat i kamp i Belcheragh-dalen i Faryab-provinsen. Foto: PRT Meymaneh / NTB ScanpixVis mer

Afghanistan-rapport med krass kritikk av Norge

Norge har ikke bidratt til å endre utviklingen i landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Norge har ikke bidratt til å endre utviklingen i Afghanistan, og deltakelsen i den krigen mot internasjonal terror har bare delvis lyktes, ifølge et ekspertutvalg.

Utvalget, som har vært ledet av tidligere utenriks- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal (Ap), overleverer sin rapport til forsvarsministeren og utenriksministeren mandag. Godal-utvalget har evaluert den norske innsatsen i Afghanistan fra 2001 til 2014, og kommer med sine funn i en 231 siden lang rapport, som Fædrelandsvennen har fått.

Den konkluderer med at Norge bare har nådd ett av de tre hovedmålene som ble satt for innsatsen i Afghanistan:

* Vi lyktes i å vise oss som en god alliert til USA og NATO i kampen mot internasjonal terror.

* Vi lyktes bare delvis i deltakelsen i bekjempelsen av internasjonal terror og i å forhindre at Afghanistan igjen ble et arnested for terror.

* Vi mislyktes med bidraget til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom langsiktig bistand og fredsdiplomati.

Dårlig forberedt - Da Norge gikk inn i Afghanistan, så var dette et område Etterretningstjenesten hadde begrenset innsikt i. Vi har lært hvor komplekst det er å gå inn i samfunn som er multikulturelle, som representerer helt andre samfunnssystemer, der grunnleggende etniske og andre konflikter har vært holdt nede av totalitære regimer og kommer til syne når mulighetene er der, sa tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen til NTB før han gikk av ved årsskiftet.

Ledende Afghanistan-eksperter som PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken, som selv har sittet i utvalget, mener norske og vestlige styrker gjorde vondt verre i Afghanistan.

Nå ser det ut til at Godal-utvalget langt på vei gir dem begge rett i deres analyser.

«Den norske innsatsen har utgjort en svært liten del av den totale ressursbruken i Afghanistan. Den har følgelig ikke bidratt til å endre hovedbildet av utviklingen i landet», heter det i rapporten som offentliggjøres mandag.

Mislyktes i Faryab
Fra 2001 til 2014 har 9.000 norske militære tjenestegjort i Afghanistan. Ti norske soldater er blitt drept, og mange er blitt alvorlig skadd.
Norges engasjement i Afghanistan har kostet 20 milliarder kroner, hvorav 11,5 milliarder har vært brukt til militære formål og 8,4 milliarder til sivile.

Da norske styrker overtok ansvaret for Faryab i 2004, var provinsen en av de roligste i landet. Da soldatene dro åtte år senere, var det motsatte tilfelle.

«Den såkalte Faryab-strategien var i realiteten ingen strategi, og nasjonale koordineringsinstanser ga ingen klar retning og helhet i Faryab-engasjementet», skriver Godal-utvalget i sin rapport nå.

- Det er knapt noen effekter igjen i Faryab av den innsatsen Norge hadde, men tilstanden er ganske lik i de andre provinsene som var styrt av andre land. Det er det overordnede konspetet som Norge var med på som har vært mislykka, sier Helge Lurås, leder for instituttet «Senter for internasjonal og strategisk analyse», til Dagbladet.

- Amerikansk problem «Etter mange års internasjonal innsats er situasjonen i Afghanistan nedslående», konkluderer utvalget.

Lurås er fornøyd med at rapporten slår fast at Norge lyktes i Norge oppnådde det som var hovedmotivasjonen for å bidra i Afghanistan, nemlig å pleie forbindelsene med USA og NATO. Han slår fast at de andre punktene er vestlige, og ikke norske, problem.

- Det er egentlig et amerikansk problem. De la premissene, og det var amerikanerne som bidro med mest. Det skriver seg egentlig helt tilbake til 90-tallet. Man har hatt en overdreven optimisme av hva man kunne få til med et vestlig politisk system i et land med helt andre forutsetninger, sier Lurås.

- Altfor høye ambisjoner Lurås mener at om man holder resultatene opp mot ambisjonene, så har intervensjonen i Afghanistan ikke vært vellykket.

- Man hadde altfor høye ambisjoner, men det betyr ikke at man ikke har oppnådd noe, sier Lurås.

Han peker på at om ikke Taliban hadde blitt kastet, så hadde ting sett verre ut for den jevne afghaner.

- Det har også skjedd en økonomisk bedring for en god del personer, selv om det ikke har spredd seg nedover i den grad man trodde, påpeker Lurås.

Han sier Afghanistan i dag er «fullstendig avhengig» av utlandsk bistand. Store deler av statsbudsjettet betales av vestlige land. Fjernes støtten, vil Afghanistan kollapse, fastlår Lurås.

- Da vil Taliban ta kontroll, om ikke i byen, så i alle fall på landsbygda, som de har i en del områder allerede i dag. Men penger alene er ikke nok. En viss tilstedeværelse av utenlandske militærstyrker er viktig for at det ikke skal kollaps, sier Lurås.

(NTB/Dagbladet)

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram