Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Afghanistans «Guvernator» ber Nato gjøre som Norge

- Vesten har lite å vise til etter åtte år i Afghanistan. Nå er tiden knapp, advarer «Jernneven» fra MeS.

ADVARER VESTEN: Nord-Afghanistans mektigste guvernør Ustad Atta Mohammad Noor mener Vesten snart har sløst bort alle muligheter i Afghanistan på grunn av nasjonale agendaer, sololøp og manglende koordinering. Men han fremhever Norge som en av ytterst få nasjoner som trekker i riktig retning når det gjelder bistand og militær innsats. Foto: Kristoffer Egeberg
ADVARER VESTEN: Nord-Afghanistans mektigste guvernør Ustad Atta Mohammad Noor mener Vesten snart har sløst bort alle muligheter i Afghanistan på grunn av nasjonale agendaer, sololøp og manglende koordinering. Men han fremhever Norge som en av ytterst få nasjoner som trekker i riktig retning når det gjelder bistand og militær innsats. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| MAZAR-I-SHARIF/OSLO (Dagbladet.no): Guvernør og krigsherre Ustad Atta Mohammad Noor styrer den afghanske Balkh-provinsen med jernhånd fra sitt høysete i nord-provinsenes hovedstad Mazar-i-Sharif (MeS).

Han er trolig den mektigste politikeren nord for Kabul og beskrives som en ekstremt dyktig taktiker. Han bygget seg en maktbase i nord som i dag har gitt ham styrke til å tale president Karzai midt i mot og støtte rivalen Abdullah Abdulla i presidentmaktkampen.

- Atta er en skurk, men han er vår skurk, sier norske og internasjonale topper om mannen som nyter en god porsjon suksess i et land der det motsatte har vært trenden de siste to årene.

Dagbladet møtte den mektige guvernøren i hans kontor i Mazar-i-Sharif i forbindelse med Anne-Grete Strøm-Erichsens siste besøk til Afghanistan som forsvarsminister i Norge. Han trives i rampelyset og har alltid TV-kameraene på slep. Bildene av ham sammen med ministre og statsledere som Angela Merkel styrker hans status og posisjon. 

Men på spøk vurderer han nå å bli en av de «andre» skurkene i et land der han mener både vesten og sentralmyndighetene har sviktet folket.

- Jeg pleier å spøke med mine internasjonale kolleger at jeg kanskje skal oppfordre alle i denne provinsen å bli kriminelle — kanskje det da blir mer hjelp å få.

Alvorlig situasjon
Men under spøken ulmer et alvor. Guvernøren presses fra alle kanter. Taliban vinner stadig større fotfeste i Nord-Afghanistan, hvor Balkh-provinsen snart er den eneste uten større problemer. Og som tilhenger av opposisjonskandidat Abdullah Abdullah har hans åpne Karzai-kritikk gjort ham upopulær blant presidentens nærmeste i Kabul.

Men aller mest savner han bistanden og utviklingen han mener skulle vært belønningen for at majoriteten har valgt å trosse Taliban. Nå frykter han at befolkningen skal gå lei og velge annerledes ved neste korsvei.

- Man skulle trodd det skulle ha skjedd veldig mye mer utvikling i de nordlige provinsene, og andre steder i landet, med tanke på antall soldater, penger og bistandsmidler de ulike landene har lagt ned. Men styringen har ikke vært god nok. Hadde vi tatt tak i disse tingene for 7-8 år tilbake, hadde aldri Taliban eller fienden fått tilbake fotfestet, sier guvernøren.

Forventet mer
- Vi forventet mer av det internasjonale samfunnet, og at deres policy var likere vår slik at vi kunne ha samarbeidet om et bedre Afghanistan.  

- Utviklingspolitikken varierer veldig fra land til land og område til område, og det i seg selv er et kjempeproblem. Enkelte provinser får flere hundre millioner dollar til utvikling, mens andre provinser ikke får noe som helst. Det skaper interne stridigheter provinsene imellom, og det må det internasjonale samfunnet snart forstå. 

Han sier han ofte ser at det internasjonale samfunnet opererer på egenhånd, finner på prosjekter og tar saken i egne hender uten å koordinere eller samarbeide med afghanske myndigheter.

- Dårlig koordinasjon mellom det internasjonale samfunnet og afghanske myndigheter, og dårlig koordinasjon mellom internasjonale styrker og afghanske sikkerhetsstyrker har ført til situasjonen vi har i dag, fastslår guvernøren.

- Ingen hørte på meg
Atta sier den samme mangelen på samarbeid og koordinering også er skylden i at den militære innsatsen i Afghanistan er i ferd med å feile. Guvernøren trekker fram sin tid som muhadjidinleder og senere krigsherre i Nord-Alliansen, og sier at ISAF er i ferd med å tape den relative roen som har hersket i Nord-Afghanistan siden Taliban ble kastet ut i 2001. 

- Jeg har militær bakgrunn, jeg har ledet mange tropper og bataljoner i frontlinjen mot russerne, og jeg har kjempet til siste slutt. Og for tre år siden, da situasjonen begynte å bli dårligere i flere provinser, var jeg en av de første som gikk ut og sa at nå må vi ta tak i det her, sier han.

Igjen mener han et overdrevet fokus på konfliktområdene i sør har skadet arbeidet i nord.

- Ingen hørte på meg. Og nå hører vi alle skrikene fra Baghlan, Kunduz, Ghowmach og Bala Morghab. Vi må disponere tiden vår på en riktig måte. Vi må heller løse problemet med mindre ressurser i en tidlig fase enn å vente til det er gått for lang tid.
 
- Kostet flere liv og støtte
Guvernøren mener løsningen må være en koordineringskomite på alle nivåer der representanter fra alle aktører sitter rundt det samme bordet når sivile, militære og humanitære operasjoner planlegges og utføres i landet.

SUKSESS: Atta er en av få guvernører som kan vise til fremgang både økonomisk og sosialt i sin provins. Men nå merkes presset ettersom Taliban får stadig større fotfeste i naboprovinsene. Foto: Kristoffer Egeberg
SUKSESS: Atta er en av få guvernører som kan vise til fremgang både økonomisk og sosialt i sin provins. Men nå merkes presset ettersom Taliban får stadig større fotfeste i naboprovinsene. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer

- Hvis vi har en komité hvor alle er samstemte, vil det bli enklere å analysere situasjonen på en mye mer realistisk måte. Alle parter kommer til å tjene på dette hvis vi har dyktige offiserer på begge sider av bordet som mottar, deler og filtrerer informasjonen som kommer inn, sier han.

- Hele tiden, minutt for minutt, kommer det inn rapporter som ikke stemmer. Partiske rapporter som de ulike styrkene og nasjonene tolker på sin egen måte. Disse feilrapporteringene har kostet mange livet, og det har kostet oss veldig mye tid — tid vi ikke har å tape. Ikke minst mister vi også folkets tillit, sier Atta.   

Hvem som skal ta ansvaret for en slik organisering har ikke Atta et klart svar på. Men FN i Afghanistan, UNAMA, har ifølge guvernøren sviktet totalt i forhold til å organisere utvikling og bistandsinnsats i landet.

- UNAMA må gjøre jobben sin. De har hatt muligheten til å bedre koordineringen og samarbeidet, men de har aldri gjort jobben sin. Og det er ikke nødvendigvis UNAMAS feil, men igjen de enkelte nasjonene, som i alt for stor grad driver egen politikk og sololøp i Afghanistan uten å koordinere dette med andre enn seg selv, sier han. 

Afghanere i frontlinjen
Atta mener tiden for vestlige kampsoldater snart er forbi. Guvernøren er redd for at flere tap vil føre til at flere nasjoner trekker seg ut av landet.

- Jeg vet hva dere går gjennom, at det er skattebetalernes penger som går med til denne krigen i Afghanistan, og at det er livene til deres tapre soldater som går tapt. Det er derfor det er så viktig med konkrete resultater. Hvis dere skal ofre liv og enorme beløper på mitt land, må vi kunne vise til resultater og et styrket demokrati, sier han.

Han mener rollen til  ISAF og det internasjonale samfunnet må defineres på nytt, der hovedrolleinnehaverne er afghanerne selv.

- Dere bør ha en støttende funksjon og mentorrolle. Vi snakker om å trene våre soldater og drive med kompetanseheving. Det vil løse mange problemer for dere; færre liv går tapt, dere trenger ikke å være bekymret for opinionen på hjemmebane. Så må afghanske styrker ta sikkerhetsansvaret på lang sikt. De kjenner landet, kulturen og folket. Bare afghanere kan løse problemene i Afghanistan, sier han.

- En trussel for resten av verden
Atta fremhever Norge som en av få nasjoner han mener driver nogen lunde på riktig måte. Selv om dette fort kan ses på som en høflighetsfrase, er guvernøren godt oppdatert på den norske innsatsen i naboprovinsen Faryab, der Meymaneh-leiren ligger, og han har nøyaktige tall på hvor mange millioner dollar Norge har brukt på bistand og utvikling i landet de siste årene.

Norge kanaliserer 80 prosent av Afghanistan-bistanden gjennom landets egne sentralmyndigheter eller UNAMA. Bare 20 prosent går direkte til utviklingsprosjekter i Faryab og «norske» områder. Og den militære innsatsen har i stor grad skiftet fokus til støtte, opplæring og mentorering av afghanske sikkerhetsstyrker.

- Jeg skulle ønske flere gjorde som Norge i Afghanistan. Og det er det som er mitt poeng. Her nede gjør alle som de selv vil. Det vi trenger er en felles plan og forståelse som alle følger. Min største frykt er den dagen verden bestemmer seg for å trekke seg ut av Afghanistan. Da sitter vi igjen med ingenting. Derfor må vi sørge for å få gjort mest mulig før den dagen kommer.

- Det eneste afghanere har igjen hvis alle trekker seg ut nå, er nok områder og terreng til å trene seg opp til å utgjøre en trussel for resten av verden, sier jernhånden fra MeS advarende.

I RAMPELYSET: Atta har bygget sin maktbase blant Tajikerne i Nord-Afghanistan og var en av de mektige kommandantene i Nord-Alliansen før han ble utnevnt til guvernør i Balkh-provinsen av president Karzai. De mange internasjonale besøkene til regionhovedstaden Mazar-i-Sharif har bare styrket posisjonen. Her mottat han tysklands rikskansler Angela Merkel i april. Foto: AFP /  MICHAEL KAPPELER / SCANPIX
I RAMPELYSET: Atta har bygget sin maktbase blant Tajikerne i Nord-Afghanistan og var en av de mektige kommandantene i Nord-Alliansen før han ble utnevnt til guvernør i Balkh-provinsen av president Karzai. De mange internasjonale besøkene til regionhovedstaden Mazar-i-Sharif har bare styrket posisjonen. Her mottat han tysklands rikskansler Angela Merkel i april. Foto: AFP / MICHAEL KAPPELER / SCANPIX Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media