Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Afrika kommer

Erna Solberg tar maten fra dem, italienerne deporterer og tyskerne vil sette opp leirer i Nord-Afrika. Men hva hjelper det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR EN MÅNED

siden satte libyske myndigheter 75 mennesker fra Eritrea om bord i et fly. I likhet med flere hundre tusen andre fra hele Afrika og Midtøsten hadde eritreerne betalt og slitt seg fram til Nord-Afrika. Familiene deres hadde satset pengene sine på at de skulle lykkes. Ved Middelhavet skulle menneskesmuglere selge dem plass på båter til ei ny framtid i Europa. Men isteden ble de satt på et fly. I lufta fikk de vite hvor de skulle: Tilbake til Eritrea. Da klikket det. Fire av eritreerne kapret flyet. Alt, absolutt alt, var bedre enn en ydmykende og farlig retur til hjemlandet.

På lørdag skildret Magasinet historien til noen hundre flyktninger som nådde målet, Italia og Europa. Men også de settes på fly, tilbake til Libya der det etableres mottak for returnerte mennesker med knuste drømmer.

MENNESKER HAR

alltid flyttet på seg for å leve ut sine ambisjoner. For hundre år siden dro nordmenn til Amerika og briter til Australia. Det var hvite flekker på kartet og plass. Nå er de hvite flekkene befolket, og verdens nye emigranter stanger mot den gamle og privilegerte verdens murer. Antallet mennesker som får asyl i Europa, er lavere enn på lenge. Balkan, Afghanistan og Irak produserer ikke flyktninger som tidligere. I Europa er politisk asyl stort sett eneste mulighet for lovlig opphold.

Likevel er det millioner av mennesker som håper på «lottogevinst» og billett til Europa. Det er derfor et helvetes drama i Nord-Afrika der flokker av mennesker har tatt seg fram for å prøve lykken over Middelhavet. De fleste vil tape. De som faktisk når fram, og får avslag på asylsøknad i f.eks. Norge, gjør alt som står i deres makt for å klore seg fast. Matløse eller ikke. Gevinsten ved å komme seg inn i Europa er så stor at deportasjoner, hjemsendelser og stram flyktningpolitikk ikke vil stoppe nye fra å prøve. Svaret fra langt flere enn Erna Solberg er å skyve på problemet. EU-kommisjonen vil hjelpe nordafrikanske land med å håndtere menneskestrømmen på mottakssentre der. Italia deporterer flyktninger uten å gi individuell rett til å søke asyl. EU-landene Tyskland, Storbritannia og Østerrike ønsker at EU skal opprette egne innvandringsleirer i Afrika. Men det økende forskjellsgapet mellom katastrofenes Afrika og håpets Europa lar seg ikke skyve på. Det som først og fremst skjer er at antallet ressurssterke tapere i Afrika og Midtøsten, de som Magasinet skrev om, vil øke. Og det er en farlig utvikling.

DESILLUSJONERTE

ressurspersoner i Afrika og Midtøsten er en ofte oversett trussel mot en vestlig verden i krig mot terror. Det er ikke de fattigste som sprenger seg sjøl i lufta. Palestinske selvmordsbombere er for eksempel gjerne studenter, og ofte kvinner. Utdannede mennesker med ødelagte ambisjoner. Det er ikke tilfeldig at historiens revolusjonære sjelden har kommet fra underklassen, men fra en desillusjonert middelklasse. Og det er mennesker fra Afrika og Midtøstens middelklasser som Europa nå deporterer eller sulter tilbake til kontinentet sitt. De såkalte økonomiske flyktningene er ikke sine lands fattigste. De har ofte utdannelse og ambisjoner som det ikke er bruk for der de kommer fra. I stedet for å ta ut aggresjonen i hjemlandet satser de alt på et nytt liv ved å emigrere. Familier og kreditorer satser penger på at de skal lykkes. Når de mislykkes, har de ingenting å dra tilbake til. Å samle disse «taperne» i innvandringsleirer i Nord-Afrika kan utvikle seg til den reneste terroristfarmingen.

PROFESSOR

Thomas Hylland Eriksen skrev i en debattartikkel i Dagbladet at en helhetlig flyktningpolitikk bør ses i sammenheng med bistandspolitikken. Andre mener at utvikling der flyktningene kommer fra, hjelp til selvhjelp, er eneste løsning. Det er mye i begge posisjoner. Men utover Norge kutter de fleste land i sine utviklingsbudsjetter. Og heller ikke nordmenn ønsker å ta alvoret innover seg. Røde Kors og Kirkens Nødhjelp satte nylig i gang en innsamlingsaksjon for flyktningene i Dafur, som huser verdens i øyeblikket største flyktningkatastrofe, og som øker presset mot Europas grenser. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, men resultatet ble skarve 15 millioner kroner. For systematisk avvisning av mennesker med annen hudfarge og religion gjør ikke bare noe med dem som avvises. Det gjør også noe med oss som avviser.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media