- Afrikanske kvinner gjør jobben

Bjørg Bondevik får støtte av forskere og hjelpeorganisasjoner: Afrikanske kvinner gjør tungt arbeid, mens mennene tilsynelatende sitter og ser på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bjørg Bondevik har kastet sin første politiske brannfakkel: I bladet

«I Care» forteller statsministerfruen om en reise til Tanzania for 30 år siden. Hun forteller om hvor overrasket hun var over det hun så - og over det hun ikke så:

- Vi så jo knapt en mann

, i alle fall ingen som jobbet, sier hun i intervjuet.

- Fortsatt lurer jeg på hvor mennene var.

Får støtte fra Care

I dag får hun skarp kritikk i VG av afrikanske menn i Norge. De føler seg uthengt som

latsabber

, og nigerianernes talsmann i Norge, Elvis Chi Nwosu, vil ha en unnskyldning fra statsministerfruen og sier til VG at han synes uttalelsene er trakasserende.

Men generalsekretæren i Care Norge, Stein Støa, går ut på

Cares hjemmesider

og støtter Bjørg Bondevik.

- Bjørg Bondevik har helt rett i sine uttalelser om Afrikas kvinner og menn, skriver han.

- Det er kvinnene som gjør jobben med å holde familien og samfunnet oppe. I dag er det faktisk kvinnene som driver jordbruket i Afrika.

Norsk Folkehjelps rådgiver for Angola og Mocambique er heller ikke uenig i Bjørg Bondeviks uttalelser.

- Hovedinntrykket når du ferdes langs landeveier på landsbygda er at det er kvinner som bærer tungt. Det er kvinner som du ser går til og fra vannposter, og kvinner som har hovedansvaret for å fø familien. Man kan spørre seg hvor mennene er hen, sier Haaland til Dagbladet.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun understreker at selv om menn ikke er så synlige i landskapet, betyr det ikke nødvendigvis at de ikke jobber. Det er menn som jobber i gruver, og i Norsk Folkehjelp har rundt 1200 afrikanske menn ansatt i mineryddingsarbeidet i Angola og Mocambique, forteller hun.

Fanget i et tomrom

Kirsten Alsaker Kjerland

er historiker og forsker på

Senter for utviklingsstudier

ved Universitetet i Bergen. Hun er ikke forundret over at det var få menn å se.

- Bjørg Bondevik har observert noe som mange har observert. Det er helt slående. Ingen kommer ut av Afrika uten å beundre kvinnene for det tunge arbeidet de gjør, sier hun.

- Men jeg vil likevel ikke si at fru Bondevik har rett. Hun forenkler, og det er det dessverre mange som gjør, sier historikeren.

- Afrikanske menn er i et forferdelig rolledilemma. På mange måter kan det sies at deres storhetstid er forbi. Det er slutt på krig og på mange av deres funksjoner, som har vært å beskytte folk, fe og land. Fremdeles blir lokale politiske beslutninger tatt i skyggen under treet, og menn spiller en stor rolle som konfliktløsere, men nå tas de store beslutningene på statlig nivå, sier hun.

- Det er i dag mange eldre afrikanske menn som regner ungdommen for sveklinger, fordi de yngre har færre markeringsområder enn de eldre. Mandighetsrollen er tatt fra dem, det er et rolledilemma, forklarer hun.

Alsaker Kjerland sammenlikner med rollekrisen for norske menn:

- Hva gjør norske menn? Jo, de vegrer seg for å gå inn på kvinnens område, og det har de til felles med afrikanske menn. Det å ta kvinnearbeid gir begge steder lite ære. Derfor finner du norske menn på golfbanen i stedet for ved oppvaskbenken.

- Men hva gjør afrikanske menn for å finne en ny mannsrolle?

- Det er forferdelig vanskelig gi svar på det, men det er viktig å skille mellom by og land. På landsbygda er det fortsatt mange menn som tar tunge tak. I byen er det langt mer slående, dette at menn driver gatelangs. Mye av problemet ligger i fattigdommen: Hvis mennene hadde hatt mer penger, så hadde de vist mer initiativ. Uten penger stopper kreativiteten opp, sier Alsaker Kjerland.

- Kvinner synes på mange måter å håndtere vanskelige situasjoner, og jeg og mange andre beundrer den jobben de afrikanske kvinnene gjør.

Mennene administrerer

Axel Sommerfelt er professor emeritus i sosialantropologi og har bodd ni år i Uganda, Kongo og Zimbawe.

- Det som Bjørg Bondevik sier, er i en viss utstrekning sant. Kvinnene tar seg av rutinearbeidet i jordbruket. Det er ikke alltid at mennenes arbeid er så synlig. De har veldig mye arbeid med å administrere samfunnet, og det kan se ut som om de gjør ingenting og drikker øl, mens de egentlig behandler tvistemål og snakker politikk, sier Sommerfelt.

På landsbygda er det heller ikke lett for menn å få seg arbeid utenom jordbruket. Arbeidsledigheten er høy.

- Jo mer mekanisert jordbruket blir, jo mindre behov er det for ufaglært arbeidskraft, understreker professoren.

- Men hvis mennene har så lite å gjøre, hvorfor kan de ikke hjelpe kvinnene med tungt arbeid?

- Det er strenge oppfatninger av hva som er mannsarbeid og hva som er kvinnearbeid. Dette har ikke noe med latskap å gjøre, dét er en utilstrekkelig forklaring. Mennene må få mulighet for meningsfylt arbeid. Frustrasjonen ved ikke å ha anledning til å skaffe seg inntektsgivende og meningsfylt arbeid, blir demoraliserende. Da kan det bli for mye øl og for mye stillesitting. Latskap er heller et resultat enn en årsak, sier Sommerfelt.

Han understreker at han synes fru Bondevik generaliserer altfor mye. Han forstår at afrikanske menn tar til motmæle i dag.

- Man må ikke bare trekke de enkleste konklusjonene. Man må skjønne hva slags livssituasjon som preger disse mennenes liv. Det er utfra dét at man kan vurdere dem.

JOBBER FOR BARNA: Afrikanske kvinner jobber for å holde familien sammen. De har også tunge jobber i jordbruket mange steder.
PÅ REISE:</B> Bjørg og Kjell Magne Bondevik på reise i Afrika.
SLAPPER AV: To menn som slapper av.
VANLIG SYN: I Norge ses menn ofte med barnevogn. I vår største verdensdel er barn ofte kvinnens oppgave.
I AFRIKA:</B> Forsker og historiker Kirsten Alsaker Kjerland i Tanzania i 1998. - Jeg beundrer afrikanske kvinner for jobben de gjør, sier hun.