Afrikas svake hjerte

Overgangen til demokrati i Nigeria ligger nå i hendene på general Abdulsalam Abubakar, som sier skjebnen har gitt ham oppdraget. Er han stor nok for oppdraget?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Side 2

Med nær 140 millioner innbyggere er Nigeria det folkerikeste landet i Afrika og potensielt også det rikeste i penger. Et Sør-Afrika under svart flertallsstyre og et demokratisk Nigeria kunne lede en verdensdel som ennå ikke har kommet på fote etter slaveriets og kolonialismens æra, til folkestyre og utvikling.

  • To hjerteanfall med en måneds mellomrom har gitt general Abubakar uventede utfordringer. Da general Sani Abacha brått døde 8. juni måtte Abubakar plutselig overta som statssjef. Tirsdag døde den fengslede opposisjonslederen høvding Moshood Abiola, like før han skulle løslates. Det siste hjerteanfallet kom trolig ubeleilig for Abubakar. Riktignok var Abiola en samlingsfigur for opposisjonen, og i gatene krevde folk ham innsatt som president. Det ville ikke general Abubakar få sine offisersbrøde med på. Men med Abiola i live ville generalen ha hatt en leder å forhandle med som kunne temme opposisjonen og bidra til en ryddig og fredelig overgang til demokrati. Mye tyder på at Abubakar hadde det siste i sinne. I løpet av den måneden som gikk mellom de to hjerteanfallene hadde han brukt tida godt. 26 politiske fanger var løslatt, og Nigeria var i ferd med å endres.
  • Mangemillionæren høvding Moshood Abiola hadde kastet seg inn i politikken og vant etter alle solemerker det seinere «avlyste» valget i 1993. Etter påfølgende opptøyer tok general Sani Abacha makten og satte Abiola i fengsel i 1994. Kofi Annan fra Ghana hadde helt fra han ble generalsekretær i FN vært bekymret for Nigeria. Et fullstendig sammenbrudd i Nigeria ville være en katastrofe for hele det svarte Afrikas utvikling. Han hadde i all stillhet vært i forbindelse med Abacha, fått ham til å løslate noen politiske fanger og luftet mulighetene for overgang til demokrati.
  • Da Abubakar plutselig overtok, ringte Annan straks. Abubakar ba ham komme. Mandag 30. juni dro Annan overraskende til Abuja, hovedstaden i Nigeria. Etter samtalen med generalen fikk han tirsdag kveld et nesten absurd møte med Abiola, som i fire år åpenbart hadde vært helt avstengt fra omverdenen.
  • Abiola var svært realistisk, sier Annan. Han ville ikke kreve å bli president. Muslimen ville dra på pilegrimsferd til Mekka for å takke for livet og så tilbringe tida hos familien. Dette var gode nyheter for Abubakar, men helsa til Abiola var ikke så god som han hadde sagt til Annan. Abubakar sa til Annan at han ikke ønsker å holde på makten. Han ser at landet er i full krise, og de militære må tilbake til kasernene. Kona hans gikk av som dommer da han ble president, en uvanlig forståelse av habilitet i hans kretser. Annan tok ham på alvor.
  • Abubakar må handle raskt hvis han skal styre begivenhetene i det kaotiske landet, ellers kommer begivenhetene til å ta ham til fange. Utfordringene er formidable. Det sivile samfunnet, som omfatter de politiske partiene, ligger nede for telling. Forsvaret er den eneste nasjonale organisasjonen, i et land som er etnisk delt mellom hausaene i nord, yorubaene i sørvest og iboene i sørøst. Men de militære må fjernes fra alt styre og stell. Korrupsjonen blomstrer i verdenstoppen. Økonomien er i ruiner, trass i store oljeinntekter. Om Afrika skulle hatt en velferdsstat, måtte det ha vært Nigeria. Det er et vanskelig utgangspunkt for demokrati.
  • Nigeria har vært det svarte Afrikas «politiske hjerte». Det har vært svakt i 30 år. Dersom den ufrivillige Abdulsalam Abubakar er i stand til å gjeninnføre demokratiet på noenlunde fredelig og ryddig vis, kan Nigeria vise en vei ut av uføret for mange land i den skakkjørte verdensdelen Afrika.

Annan kom inn og spurte om helsa. Bra, tross alt, svarte fangen.

- Hvem er du? spurte Abiola.

- Jeg er Kofi Annan, generalsekretær i FN. Abiola ble helt overveldet og gikk fram og kysset hånda til gjesten. Han hadde bare fått vite at han skulle få møte «en viktig person».

- Hva skjedde med egypteren? spurte så Abiola.

Annan forklarte at han hadde tatt over etter Boutros Boutros-Ghali i 1997. Abiola visste heller ikke at paven hadde besøkt Nigeria og bedt om å få ham løslatt.